Lengselen etter religiøs frihet

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det var ingen lystseilas 52 kvinner og menn la ut på fjerde juli for to hundre år siden. Det store motet de første emigrantene utviste, var drevet av fortvilelse og lengsel etter religiøs frihet.

Kopien av båten Restauration har fått mye oppmerksomhet da den før helgen kastet loss fra Stavanger og seilte ut Vågen ledsaget av Kongeskipet. En bursdagsfeirende dronning Sonja ønsket de reisende vel av gårde.

De som forlot hjemlandet for to hundre år siden hadde ingen kongelige som vinket farvel. Mange av dem var kvekere, og særlig i Stavanger-området de var i dyp konflikt med dem som på den tiden representerte det offisielle Norge. Kvekerne vektlegger stillhet i sine møter, og etablerte liturgier står ikke høyt i kurs. 

I Stavanger rundt 1820 kom den spesielle frikirkebevegelsen med sine engelske røtter fullstendig på kant med den norske statskirken. Noen fikk ekteskap kjent ugyldig fordi de ikke hadde giftet seg i kirken, og det var også strid om begravelser.

Den beske teologiske striden toppet seg da et barn i en kveker-familie døde. De pårørende ønsket at barnet skulle begraves i vigslet jord, men de ville gjerne benytte deres egen begravelsesseremoni. Den lokale statskirkepresten evnet på ingen måte å møte den sorgrammede familien med forståelse for ønsket. På den tiden måtte døde begraves raskt, og det ble ikke mye tid til konfliktløsning. Presten satte makt bak kravet. Hans holdning skapte en enorm forbitrelse i kveker-miljøet.

Snikende roboter, skjulte språkmodeller

Mange kvekere erkjente at Norge ikke lenger var et land de kunne bli værende i. De begynte å sysle med tanken om å emigrere til Amerika. Der var det ingen statskirkelig makt som dirigerte deres tro.

Det var kun en vei til det lovede land. Den lange reisen måtte gjøres over det farefulle havet. 97 dager brukte båten, og da den la til havn i New York var de 52 blitt til 53. Ingen døde underveis. Etter hvert fikk kvekerne følge av flere trosfeller. Det er antatt at om lag en tredel av norske kvekere emigrerte til USA.

Norske myndigheters behandling av kvekerne er en vond historie om hva manglende religionsfrihet kan føre med seg, og kvekerne var ikke alene om å bli undertrykket. Elleve år før Restauration forlot Stavanger hadde Eidsvoll-mennene vedtatt en moderne grunnlov, men de hadde ingen stødig hånd med prinsipper om religiøs frihet. 

Det ble grunnlovsfestet at jøder og jesuitter ikke skulle ha tilgang til riket. I grunnlovsåret 1814 skjedde det også en annen dramatisk hendelse. Rett opp mot jul ble Hans Nielsen Hauge stilt for retten og dømt til å betale tusenriksdaler i sølv. Haugianerhøvdingen og næringslivsgründeren hadde blitt fengslet fordi han utfordret statskirkeprestenes monopol på å forkynne Guds ord.

Blant de som gikk om bord i Restauration var også haugianere. De sto ikke for samme teologi som kvekerne, men var forenet i ønsket om å oppleve religiøs frihet. De kom til et land som allerede hadde tatt imot mange religiøse flyktninger, blant annet fra sentral-Europa. Religionsfriheten ble en viktig del av den amerikanske konstitusjonen, og ettersom den amerikanske grunnloven ble et forbilde for mange andre nasjoner, har denne bestemmelsen hatt stor betydning også i andre land.

Det er feil å si at USAs beskyttelse av religionsfrihet bare har vært av det positive. Mye religiøs aktivitet har unnsluppet et kritisk søkelys, både når det gjelder teologi og maktutøvelse i det som må karakteriseres som usunne menigheter. I større og større grad har også troende i Amerika blitt politiske aktører, noe som Donald Trump har spilt behendig på.

Men det er med religionsfriheten som med demokratiet. Alternativet er så mye verre. Verdenshistorien er full av eksempler på hvilken skade religiøse monopoltilstander har ført med seg. Det er dessverre også en del av norsk historie.

En falmende Høyre-stjerne