Navn i nyhetene

Klimaforskerens beskjed etter FN-rapport: – Pust med magen

– Vi ser at vi kan kutte utslipp, hvis vi bare vil. Vi vet at vi kan tilpasse oss, hvis vi bare vil. Før eller siden blir viljen sterk nok, sier CICERO-forsker Bjørn Samset etter den nye rapporten fra FNs klimapanel.

Hvem: Bjørn Samset (43)

Hva: Seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning

Hvorfor: FNs klimapanel (IPCC) la mandag fram sin nye rapport

Det er kanskje vanskelig, men hva er det viktigste som kommer fram?

– Det er at klimaendringene er her, og skjer veldig raskt over hele verden. Og de vil bli sterkere før vi klarer å få bukt med dem. Grunnen til at vi mener det er det viktigste, er at vi nå er nødt til å tilpasse oss et nytt klima. Det er ikke noe som går sin vei igjen. Vi må belage oss på mer ekstremvær, også i årene som kommer, og ta forholdsregler for det.

Hvilke forholdsregler må vi ta?

– Det varierer fra sted til sted. Der landbruk er viktig må de kanskje gjøre det i stand til å takle varmere og tørrere vær. Andre steder kan det være snakk om ekstreme nedbørsmengder, som fører til ras og ødelagte avlinger. Et viktig budskap i rapporten er at vi har veldig mye bedre oversikt over hvordan klimaendringene foregår nå, og hvordan det vil se ut i årene som kommer, avhengig av hvor mye drivhusgasser vi slipper ut.

Det blir mer ekstremvær – hetebølger, tørke, nedbør, flommer. Det høres jo ikke bra ut …?

– Nei da, og det er ikke det. Dessverre er det sånn, rett og slett. Ekstremværet er der vi merker konsekvensene aller først. Vi sier ikke noe konkret om for eksempel flommen i Tyskland eller hetebølgen i Canada og USA i år, men vi sier helt tydelig at den typen hendelser har blitt hyppigere og sterkere på grunn av våre utslipp.

CICERO-forsker Bjørn Samset.

Hva betyr det for oss her i Norge, da?

– Et typisk eksempel på ekstremvær i Norge er ekstremregn med tilhørende flom. Det vet vi allerede at det har blitt mer av. Vi ser også en økning i hetebølger og ekstreme temperaturer. Alt det må vi forvente mer av. Og så er det mer subtile ting, som endringer i sesonger. Vi får en lengre sommersesong, kortere vinter, endret snøsesong, i hvert fall i lavlandet. Det er endringer som gradvis vil påvirke naturen og landbruket.

Vi hører jo mye om dette «1,5 graders-målet». Hvorfor er det et tall som er så viktig?

– Det politiske vedtaket i Parisavtalen er at vi må holde oss godt under 2 graders global oppvarming. Forskning har allerede vist at hver halve grad betyr masse og at 2 grader var for mye. Det ble en del av avtalen å prøve å holde temperaturøkningen til under 1,5 grader, om overhodet mulig. Denne rapporten nå viser at i alle de begrunnede gjetningene på framtidige utslipp så blir den globale oppvarmingen 1,5 grad en eller annen gang i løpet av 2030-tallet. Det lille lyspunktet er at i den framskrivingen med lavest utslipp, går temperaturen tilbake til 1,4 grader mot slutten av århundret.

Det er mye nytt her nå, hvordan skal folk flest forholde seg til alle disse funnene?

– Vi skal fortsette å forklare og snakke om hva funnene innebærer. Når det gjelder følelsen av avmakt og kanskje frykt som vi vet at kommer, er det noe med å si «pust med magen». Dette er en situasjon som vi har havnet oppi felles, og vi skal også løse den felles. Selv om utviklingen har vært ganske ensartet lenge, er det mye vi kan gjøre. Vi ser at vi kan kutte utslipp, hvis vi bare vil. Vi vet at vi kan tilpasse oss, hvis vi bare vil. Før eller siden blir viljen sterk nok. Jo før vi kommer i gang, jo bedre. Jeg vil heller anbefale å prøve å finne noe man selv kan gjøre som føles godt og riktig og tar det i riktig retning. Enten det er overgang til elbil, bytte ut en oljefyr eller fly mindre. Finn et eller annet du kan gjøre. Og få andre til å gjøre det de kan. Så pust med magen, ta grep.

Rapporten slår fast at det er menneskelig påvirkning som har ført til oppvarmingen. Tidligere IPCC-rapporter har ikke sagt at det er uomtvistelig, hvorfor gjør de det nå?

– Det er fordi vi har kommet til det punktet at det er ingen vitenskapelig tvil igjen. Hvis du plukker et eple og slipper det, faller det i bakken på grunn av tyngdekraften. Hvis man bruker olje, kull og gass og slipper ut masse ekstra drivhusgasser i atmosfæren, blir det varmere og klimaet endres. Det er slått fast med omtrent samme grad av sikkerhet. Det er ikke dermed sagt at det ikke er mye igjen å gjøre vitenskapelig, men den enkle sammenhengen mellom våre utslipp og endret klima er så godt dokumentert som noe vitenskapelig spørsmål får blitt.

Hva har vært din jobb med denne rapporten?

– Den har gått ut på å lede arbeidet med kapittel 1, som er et innledningskapittel. Det snakker om rapportens utgangspunkt, litt om klimaforskningens historie og presenterer de framskrivingene vi bruker. Det er en del nye metoder som er utviklet de fire-fem siste årene, så kapittel 1 kommer med verktøykassa for seinere kapitler. Og så har jeg bidratt i kapitler der jeg har mer fagkunnskap.

Var det noe her som overraska deg?

– Jeg jobber egentlig med forbindelsen mellom luftforurensing og klima, det er et eget kapittel i rapporten. Men denne jobben er fantastisk givende, og jeg har snakket med forskere fra hele vesten på det naturvitenskapelige klimafeltet. Det er folk som jobber med is, nedbør, skyer og veldig mye forskjellig. Det som slår meg er hvor ekstremt raskt endringene går og hvor dramatiske de er. Jeg har visst det fra før på et overordnet nivå, nå har jeg fått et dypere innblikk. Og det som skjer er foruroligende, jeg kan ikke si noe annet.

Til noe av de faste spørsmålene våre: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg pleier å si Gödel, Escher, Bach: An Eternal Golden Braid av Douglas Hofstadter. Det er en bok om matematisk språk. Det høres sært ut, men det er en lærebok i hvordan tenke systematisk og naturvitenskapelig. Jeg har hatt kjempenytte av den boka.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Klimatiltak, helt klart. Det gir seg selv litt her, men det er veldig mye annet også for så vidt.

Og hvem vil du helst stå fast i heisen med?

– Sylvi Listhaug. Gjennom de siste årene har jeg fått lov til å snakke klimaendringer med alle de norske partiene, unntatt FrP. Det skulle jeg også gjerne gjort. Som forsker, ikke politiker.

Mer fra Dagsavisen