I forrige uke var han ukjent, nå er han byråd i Oslo

Omar Samy Gamal (27)

Splitter ny byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold i Oslo. Representerer SV.

I forrige uke var du ganske ukjent. Nå er du byråd? Hvordan skjedde det?

– Det er ganske utrolig, ass. Raymond Johansen ringte meg på mandag. Og sa sånn «jeg har hørt at SVs ledelse ønsker deg som byråd». Så tok vi en prat, og så var det pressekonferanse på tirsdag og så var vi i gang på onsdag. Raymond er en bra mann.

Ble du «vetta»? Altså, har bakgrunnen din blitt sjekka og sånn?

– Ja, det gikk egentlig ganske greit. Men jeg tok et lite avhør med foreldra og vennene mine først. Spurte dem om livene deres. Måtte jo det, haha.

Ble du da spurt om sånn ... om du har kjørt for fort, rana banker eller vært med i en skikkelig ekstrem moske eller noe?

– Ja, haha, sånne ting.

Har du det, da?

– Vært med i en ekstremistisk moske? Haha, nei. Jeg har jo gjort noe gærent, det er det ikke tvil om, men hvis man er åpenhjertig og forteller om alt, så går det bra.

Ok, vi får vette deg litt her i avisa, da. Hvor er du fra?

– Jeg er fra kloden Tellus. Født i Tromsø, flytta til Oslo da jeg var ett år. Og så flytta mye, jeg er et flyttebarn, foreldrene mine er fra Egypt.

Men hvor i Oslo er det du hører hjemme?

– Jeg tenker på Hauketo, men er også knytta veldig til Tøyen. De to stedene, der er det varmt. Men jeg har bodd så mange steder. Vi er Oslo, vi er ett.

Hva gjør foreldra dine, da?

– Faren min er kokk, og moren min har jobbet i barnehage. Egentlig er pappa utdannet geografilærer, men da han kom til Norge fikk han selvfølgelig ikke jobb som det. Vi kjenner jo alle de utfordringene. Mamma er utdannet teknisk tegner. I de jobbene er det typisk å gå fra vikariat til vikariat, og det er mye usikkerhet.

Typisk!

– I oppveksten var den største drømmen til moren min å få fast jobb. Det handler ikke om masse penger eller å gjøre det stort, du bare har lyst på stabilitet i livet.

Har du snakka med dem om den nye jobben din?

– Haha, ja ass. Jeg ringte moren min, og sa jeg skulle bli byråd. Hun sa bare «Så bra. Men hvorfor ringte du?» Hun skjønte ikke litt engang, hva byråd er. Hun hadde ikke peiling. Så jeg måtte forklare det. Da brøt hun ut i gråt.

Du blir byråd for mangfold. Hva består den delen av jobben av?

– Vi skal ta vare på mangfoldet i byen. Og finne ut, hva slags ting i systemet vårt er det som diskriminerer folk? Uten av vi nødvendigvis ser det. Dere hadde for eksempel en sak i Dagsavisen om en kirurg, som er top notch kompetent og snakker haugevis av språk, likevel får han ikke jobb. Hvorfor det? Hvordan kom vi dit? Hvorfor er det sånn?

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvordan opplever du rasisme sjøl?

– Jeg kjenner mest på hverdagsrasisme. Du går inn i en butikk, og så blir du fulgt etter, den type ting. Du bærer ting ned i en kjellerbod med kjæresten, og så hilser naboene bare på kjæresten. Jeg veit ikke, de tror du er flyttehjelp eller noe? Folk møter dette hver dag, vi må finne noen svar på hvordan vi løser det.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Tante Ulrikkes vei. Den fikk meg til å gråte, ass.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg skulle vært bedre til å trene.

Du veit Jan Bøhler fikk laget treningsrom i kjelleren på rådhuset?

– Jeg liker ikke treningsrom. Jeg liker å spille fotball!

Les også: Ny mangfoldsbyråd: Slik svarer han om Oslo-volden

Er du religiøs, forresten?

– Jeg er troende. Men imamen skulle nok ønske jeg var mer i moskeen.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke fullførte de to siste fagene på ingeniørutdanninga. De gnager på meg.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Helt ærlig, folk i byen. De som driver med ungdomskriminalitet. Alenemoren som jobber hver dag for å få endene til å møtes. De som har det tøffest, jobber hardest og kjemper. Tid er en begrenset ressurs, og hvis jeg sto fast i heisen kunne jeg få tid til å møte dem.