Navn i nyhetene

Stas å bli Olsokprofil

– Det er veldig stas, sier Sidsel Wold.

Foto: Vegard Grøtt/Scanpix
Publisert Sist oppdatert

Sidsel Wold (57)

Er utpekt som årets Olsokprofil på Stiklestad-dagene.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter har utpekt deg til årets Olsokprofil fordi du har vært en modig og tydelig stemme som NRKs Midtøsten korrespondent. Er du glad nå?

– Det er veldig stas. I fjor var det kronprinsen og i år er det meg. Å være Olsokprofil betyr at jeg skal holde et av hovedforedragene på denne kulturuken der Stiklestadspelet er veldig viktig. Her blir det debatter, utstillinger og konserter.

Hvorfor ble du så opptatt av Midtøsten?

– Jeg var veldig opptatt av jødisk historie. Som 19-åring dro jeg og jobbet på kibbutz i Israel og ble veldig fascinert.

Du prøvde å konvertere til jødedommen. Hva stoppet deg i å gjøre det?

– Det var et langt prosjekt. Jeg ønsket veldig å tilhøre det jødiske folket. Men måtte følge religiøse regler. Etter hvert følte jeg at det var rart å prøve veldig hardt å bli noe du ikke kan bli fullt og helt. Jeg følte det var riktigere finne tilbake til meg selv og ikke bli noe annet. Og jeg var heller ikke så veldig religiøs. Det var mer en kulturell søken.

Hva har gjort mest inntrykk på deg i din tid som Midtøsten korrespondent?

– Det er krigene mot Gaza og blokaden. Det er sterkt å oppleve en kollektiv straff som rammer så mange uskyldige. Og som bare fortsetter uten at verden bryr seg noe særlig.

– Men også de voldelige sammenstøtene og enorme demonstrasjonene i Iran i 2009 gjorde inntrykk. For meg er Iran «juvelen i Midtøsten».

Har du tro på at det kan bli en fredelig løsning på Palestina-konflikten?

– Nei. Israel sitter med makten. Det er ingen vilje der nå. Palestinerne er splittet og verden bryr seg ikke. I boka mi beskriver jeg hva som har skjedd: Israel er blitt mer religiøst. Bosetterne har vunnet, og immigrasjonen av en million russiske jøder har flyttetdet tyngdepunktet i israelsk politikk langt til høyre.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «The fatal shore» av Robert Hughes om straffangene som ble sendt til Australia. Eller «Anna Karenina».

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg er sammen med mennesker jeg er glad i. Eller når jeg mestrer nye ting. Som ny teknologi eller uttrykke meg på språk jeg ikke kan fra før.

Hvem var din barndomshelt?

– Hadde et langt og intenst forhold til George Harrison. Før det var helten min Thor Heyerdahl.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg har litt kort lunte og er utålmodig. Det er både bra og dårlig. Jeg kan være nådeløst direkte og angre dagen etter.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drikker jeg musserende vin, spiser nøtter og ser på serier på TV.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mot retusjering av kvinnekropper i reklame. De skaper mennesker som ikke finnes i virkeligheten. Unge kvinner blir misfornøyd med kroppen sin og får spiseforstyrrelser.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Obama er en fantastisk interessant og modig politiker. Eller Bernie Sanders. Han er et utrolig fascinerende fenomen.

Powered by Labrador CMS