Innenriks
Mímir Kristjánsson om AAP: – En fattigdomsfelle
– Arbeidsavklaringspenger er den dårligste av langvarige ytelser, sier Rødt-politiker Mímir Kristjánsson. Partiet foreslår flere endringer.
– 158.539 mennesker mottok AAP i 2024. Mange av disse må ta til takke med en ytelse som ligger under EUs fattigdomsgrense, sier Mimir Kristjánsson.
Heiko Junge
Arbeidsavklaringspenger (AAP) ble etablert i folketrygden i 2010. En tidsbegrenset ytelse hvor hensikten er at den som får AAP enten skal over i jobb eller på uføretrygd, avhengig av arbeidsevne. I 2018 ble reglene strammet inn, blant annet med et karensår. I 2022 fjernet Støre-regjeringen karensåret.
– All ære til Arbeiderpartiet og Senterpartiet som fikk fjernet en inhuman ordning. Nå håper jeg «ryddejobben» blir fullført.
Det sier Mímir Kristjánsson (Rødt). Partiet fremmer nå flere forslag til endringer i AAP-ordningen. Deriblant økt minstesats, opptrappingsplan, opptjening, kravet til meldekort, månedlig ytelse og normtiden på tre år.
