− Kunsten min er ikke terapi

− Den traumepornoen vi driver med, emosjonell runking over alt.

I 2015 turnerte Camara Lundestad Joof (33) rundt på videregående skoler i Norge for å fremføre den selvbiografiske standupforestillingen «Pavlos tispe». Totalt fremførte hun monologen 207 ganger. Det var personlig, men aldri privat. På et tidspunkt i stykket snakket hun om noe vanskelig og trist, ble ukomfortabel på scenen og snublet i mikrofonledningen. Etter hver fremføring hadde hun en tjueminutters ettersamtale med ungdommene og informerte dem om at hun hadde løyet tre ganger i løpet av forestillingen. Det måtte de ha kildekritikk på, sa hun, for det må man ha i selvbiografiske verk også. Denne uka, 18. mai, gis stykket hennes «De må føde oss eller pule oss for elske oss» ut i bokformat. Og det i en noe original form. Joof har delt boka inn i to deler: originalmanuset, som hun leverte til regissør Ole Johan Skjelbred, og scenemanuset, som er det som ble brukt på Nationaltheatrets scene, etter justeringer fra Skjelbred.

Stykket høstet god kritikk da det hadde premiere på Nationaltheatret høsten 2021. «Camara Lundestad Joofs forestilling «De må føde oss eller pule oss for å elske oss» er et politisk og sosialt kampskrift på vegne av oss alle. Det er også fantastisk godt teater», skrev Dagsavisens anmelder.