Nyheter
Juel-bussen - en institusjonpå Rolvsøy
I år er det 90 år siden Juel Johansens Bilruter på Rolvsøy så dagens lys. Det familie-eide selskapet har på mange måter blitt en institusjon for rolvsingene. Skal bygdas skolekorps, en skoleklasse, en barnehage, syforeningen eller pensjonistforeningen på tur er det Juelbussen som går og gjelder.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Vi har vært heldige slik. Bygdas befolkning har alltid vært flinke til å bruke oss når det skal ut på reise. De er fantastisk lojale. Det er naturligvis en av årsakene til at det har vært liv laga så lenge.
I tillegg har vi jo rutekjøringen i bunnen. Det er klart at rute fra Vallefjellet til Fredrikstad er viktig for oss. Den ble etablert så lengt tilbake som i 1973, sier Tore Johansen.
Han er barnebarnet til Juel Johansen som startet det hele for 90 år siden - og leder familiebedriften i dag.
Håper på ny kontrakt
I nær framtid avgjøres det om Juel Johansens Bilruter får fortsette med. Snart starter forhandlingene med Østfold Fylkeskommune. Den nåværende kontrakten gjelder ut inneværende år.
– Klart det er viktig for oss å beholde rutekjøringen. Mister vi den må vi nok redusere på både bemanning og antall busser. Jeg både håper og tror vi får fortsette med rutekjøringen i årene som kommer, sier Johansen.
Det håper nok mange rolvsinger på også. For mange av dem ser på Juel-bussen som «deres» busselskap.
– Det var enklere før. Da var kontraktsperiodene på opp til 10 år. Nå kan de være helt nede i to år.
Det gir lite forutsigbarhet for oss som driver i bransjen. Men det er bare å innse at verden har blitt annerledes og innrette seg etter det, sier Tore Johansen.
50 år bak rattet
Kai Johansen (76) er en av Juel Johansens fire sønner. De andre er Yngvar, Helge og Steinar. Med femti år bak rattet på Juel-bussen kjenner Kai, som nå er pensjonert, nesten alle på Rolvsøy. Og de kjenner ham.
– Man får jo en fantastisk kontaktflate når man har kjørt buss så lenge. Jo, jeg kjenner nok de fleste i bygda. I alle fall de i den eldre generasjon, sier Kai.
I de 50 årene han har loset sine passasjerer trygt fram til bestemmelsesstedet, det være seg med rutebussen eller turbussen, har han opplevd en fantastisk utvikling.
– Rent teknisk har det jo skjedd en revolusjon med bussene. Det å kjøre buss i dag kontra for 50 år siden er nesten to forskjellige ting. Både på grunn av den tekniske utviklingen og på grunn av trafikkmønsteret.
Gjør alt selv
Juel Johansens bilruter eier i dag 10 busser og har seks ansatte. De gjør stort sett alt selv, fra reparasjoner til rutinemessig vedlikehold.
– Jeg har fagbrev som lastebilmekaniker – og kan jo litt om busser. Derfor ser jeg ingen grunn til at vi ikke gjør det meste selv. Bussene vi har er av merket Scania. De er av høy kvalitet og er slitesterke. Flaggskipet i bussparken er en turbuss til 2,5 millioner. En buss rolvsingene vet å benytte seg mye av.
Blant klenodiene på eiendommen i Rådalen er to dieselpumper. Den ene av svært gammel dato. Den har blitt beholdt som en «museumsgjenstand». Den andre er også av gammelt godt merke, men er fortsatt i bruk.
– Vi har hatt besøk av flere samlere som vil kjøpe den gamle pumpen. Men vi har valgt å beholde den. Den er jo en del av historien vår, sier Tore Johansen.
Ombygd lastebil
I 1920 vedtok kommunen å åpne samtlige bygde og hovedveier på Rolvsøy for alminnelig bilkjøring. Dermed ble også distribusjonen av varer og tjenester bedre, og de første bussruter kunne sterte opp.
Ole Omberg, Nils Saxegård og Peder Walle lånte 600 kroner av Oles bror Gunne Hansen i 1918. Ole Omberg og Juel Johansen reiste så til Oslo og kjøpte understellet til en lastebil som vist nok hadde tilhørt det rumenske hoff. De overnattet i Oslo, hvilket skapte uro i familien. De fikk ta i en gammel sofa som de brukte som sete på hjemturen.
Karosseriet utstyret de med et «overstell» av treverk. Byggingen foregikk i låven på gården til Nils i Rådalen. På grunn av størrelsen foregikk ikke utkjøringen fra loven uten uhell.
Nils Saxegård og Peder Walle var de første sjåførene. Ellers kjørte de etter tur, Juel Johansen, Gunne Hansen, Ole Omberg og Juels bror Georg som hadde vært med og snekret.
Kjøretøyet var svært baktungt og slet svært i den bratte bakken ved Glemmen gamle kirke. En gang ”busse# var full av passasjerer, steilet den i den bratteste kneiken. Noen av passasjerene måtte hoppe ut for å få kjøretøyet ned på bakken igjen.
Juel Johansen overtok
20. januar 1920 overtok Juel Johansen som eneeier. Bussen var utstyrt med trebenker langs veggene – og hadde parafinlykter. Den trafikkerte strekningen Fredrikstad – Rolvsøysund - Solli, men etter at Lunds Bilruter kom i gnag, kjørte Juel Johansen strekningen Fredrikstad – Greåker.
Juel Johansen fikk kjøre sine passasjerer frem til brua mot en avgift på 500 kroner i året. På Tune-siden stod en annen buss klar for videre transport til Sarpsborg. Først da den nye brua kom fikk rutebilen tillatelse til å kjøre over og snu på Tune-siden.
Juel Johansens Bilruter var det første selskapet i Fredrikstad-distriktet som satte i gnag arbeidsrute til Fredrikstad Mekaniske Verksted, da denne bedriften hadde sine glansdager. Denne ruten ble opprettholdt fram til Kråkerøybrua stod ferdig.
Juel Johansen var gjennom alle år en typisk representant for rutebinæringen. Han var en av initiativtagerne til at Østfold Rutebileieres forening ble stiftet.
Det ville garantert gledet Juel Johansen om han hadde sett at selskapet han starter opp fortsatt lever i beste velgående. Og ikke minst at det fortsatt er i familiens eie – 90 år etter starten.
Historiske kilder: Rolvsøy Bygdebok og NRF avd. Østfold, 50 år for bygd og by.