Jobber hele livet for minstepensjon

Innvandrere og flyktninger som kommer til Norge som voksne, blir nesten uten unntak minstepensjonister, selv om de jobber til de er 67 år. Årsaken er opptjeningstiden i folketrygden og kravet om å jobbe lengre for tilleggspensjon.

– Jeg kom til Norge som politisk flyktning fra Iran som 35-åring. Det tar gjerne opptil ti år før en får oppholdstillatelse, et sted å bo, lærer språket, har utdannet seg på nytt og skaffet seg jobb. Dermed får mange som meg maksimalt 20 år med opptjening av pensjon, sier Lily Bandehy (59).

Hun synes systemet er urettferdig:

– Jeg har jobbet hele livet, men får like mye som en som ikke har jobbet i det hele tatt, sier hun.

Tilleggsbelastninger

Bandehy var utdannet og jobbet 14 år som lærer i Iran før hun måtte rømme landet. I Norge måtte hun utdanne seg på ny, og valgte det hun kaller «en kort utdanning» som sykepleier. Og selv om arbeidsgiveren har gitt henne ansiennitet basert også på årene i Iran, tar ikke folketrygden hensyn til dette.

– Jeg har en ansiennitet på 32 år, men får minstepensjon den dagen jeg går av. Og jeg kan ikke gi meg før tidligst fylte 65 år, selv om jeg har vondt i kroppen og er sliten etter å ha vært enslig mor til tre, rømt fra hjemlandet mitt, lært meg et nytt liv i et nytt land og tatt ny utdanning.

Mange av de framtidige minstepensjonistene har i tillegg ofte vært utsatt for fengsel, tortur og krigshandlinger. Også Bandehy ble fysisk og psykisk straffet av regimet i Iran.

– Glemt tema

Det er vel 120.000 arbeidstakere av utenlandsk opprinnelse i Norge i dag. Inntil en tredel har kommet hit i voksen alder. Dermed er opptil 40.000 mennesker i samme situasjon som Bandehy.

Hugo Sandoval representerer partiet Rødt i Sør-Trøndelag. Sandoval, som kom fra Chile på slutten av 1980-tallet, mener det må være mulig å få til en overgangsordning i pensjonssystemet.

– Innvandrere er knapt nevnt i Pensjonskommisjonens utredning på hele 390 sider. Heller ikke i Regjeringens pensjonsmelding på 193 sider er dette er eget tema, sier Sandoval. Selv har Sandoval opparbeidet pensjon i Chile, men den vil utgjøre forsvinnende lite på toppen av hans norske pensjon, selv om Norge har en såkalt trygdeavtale med Chile.

Norge har trygdeavtaler med EU og mange andre land. Men 18 års arbeid i Norge og 22 år i for eksempel Chile gir ikke like mye pensjon som 40 år i Norge.

– Nei, hovedregelen er at man får pensjon fra folketrygden for opptjening og botid i Norge, og pensjon fra opprinnelseslandet for opptjening og botid der. Trygdeavtaler sikrer at man ikke mister pensjonsrettigheter man har i et annet land før man kom til Norge, sier NAV-direktør Hilde Olsen.

I 2006 ble det innført såkalt supplerende stønad for utlendinger som ikke har nok opptjeningstid i folketrygden til å få minstepensjon. Per i dag er 2.700 innvandrere – 12 prosent av de pensjonerte utlendingene i Norge – mottakere av denne ordningen.