Utfordrer Høyre: Ta tak i gutteproblemene

Av Andreas Løf

Et av forslagene er også å endre på nettopp «helsesøster»-tittelen, slik at det blir mer naturlig for menn å velge yrket.

Helleland tror nemlig mangelen på mannlige rollemodeller, både i barnehage, skole og på helsestasjonene, kan være en del av årsaken til at mange unge menn sliter med å snakke om problemene sine.

– Vi ser at gutter er overrepresentert i både frafallsstatistikken, Nav-statistikken og selvmordsstatistikken. Jeg mener vi burde gjort mer for denne gruppen, disse tenåringsguttene våre, sier Helland til NTB.

Mannfolkprat

For å ta tak i denne problematikken, foreslår Helleland at unge gutter bør ha krav på en egen «mannfolkprat». Dette tilbudet skal de få i løpet av det første året på ungdomsskolen.

– Vi må se på noen av de grunnleggende årsakene til at noen gutter velger å holde problemene sine for seg selv. Kanskje skyldes noe av dette at de møtt mange kvinnelige barnehagelærere, lærere og helsesøstre opp gjennom åra, mens de har hatt få mannlige rollemodeller, sier Helleland.

«Mannfolkpraten» kan for eksempel tas med en lærer, sosialarbeider eller med noen fra helsetjenesten, foreslår ministeren.

[ Les også: Vil ikke lenger hete helsesøster ]

Tiltakspakke

«Guttene som faller bak» er et av i alt sju satsingsområder Helleland tok opp da hun presenterte det hun mener bør være Høyres ambisjoner for barne- og ungdomspolitikken under Høyres sentralstyremøte søndag.

Mange av dem var rettet mot unges psykiske helse, og spesielt mot de mellom 13 og 17 år. Dette er en gruppe Helleland mener generelt får for lite oppmerksomhet av politikerne.

– Vi ser at andelen unge som sliter psykisk øker, særlig hos tenåringsjenter. Vi ser også på statistikken at mange sliter med skolepress og kroppspress, og at det i mange tilfeller fører til psykiske problemer, sier Helleland.

Vær varsom-plakat

Ministeren, som også tar til orde for å lage en egen stortingsmelding om ungdom, mener man må ta tak i problematikken i begge ender.

I den ene enden trekker hun fram pakkeforløpet for utredning og behandling for barn og unge psykisk helse, som regjeringen starter implementeringen av til høsten.

I den andre enden vil hun ta tak i det unge utsettes for i en hverdag der sosiale medier tar stadig mer plass. Blant annet vil hun lage en foreldreiveileder mot digital mobbing, og innføre en egen Vær varsom-plakat for bloggere og påvirkere for å ta tak i kroppspressproblematikken.

– Vi vet hvordan unge hele tiden eksponeres gjennom påvirkere som omgår markedsføringsloven og legger ut bilder av seg selv og hvor mye lykkeligere de for eksempel blir av kirurgiske inngrep. Derfor mener jeg vi må få på plass et etisk regelverk som tydeliggjør ansvaret påvirkere har overfor barn og unge som følger dem, sier Helleland.

Barnevernsløft

Barne- og likestillingsministeren kom også med en rekke forslag som omhandlet de yngre barna.

Blant annet vil hun øke engangsstønaden til unge foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i arbeidslivet, innføre et mer forutsigbart inntakssystem i barnehagene, og ha inn seksualitet og grensesetting som tema i barnehagene.

Hvorvidt hun tror Høyre eller de øvrige partiene i regjeringen vil stille seg bak forslagene, har ikke Helleland ikke tatt stilling til ennå.

– Dette er noen av mine ambisjoner, som jeg ønsker at Høyre skal jobbe for i regjering. Samtidig er det også tydelige utfordringer til våre lokalpolitikere, sier Helleland.

(©NTB)