Mye uklart før kontrollhøring om trygdeskandalen

Av Kristian Skårdalsmo

Det er stadig helt uavklart om skandalen strekker seg lenger tilbake enn 2012, da den mye omtalte nye trygdeforordningen ble innført i Norge. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies (H) redegjørelse for Stortinget 5. november i fjor behandlet perioden fra 2012 og fram til i dag.

Formelt er Hauglies redegjørelse bakgrunnen for kontrollhøringen, men trygdeskandalen kan i verste fall strekke seg tilbake til 1994 – året da EØS-avtalen ble innført.

– Rettstilstanden under den eldre trygdeforordningen anses som uavklart, skrev setteriksadvokat Henry John Mæland nylig i et brev til Arbeids- og sosialdepartementet.

Granskningsutvalget som er satt ned for å undersøke saken, skal i god tid før rapportfristen 1. juni avgi en egen vurdering av rettstilstanden før 1. juni 2012.

I et brev til Stortinget før jul opplyste departementet at «Nav kontroll har registrert rundt 10 anmeldelser om midlertidige utenlandsopphold i andre EØS-land i sin helhet forut for 1. juni 2012». Det er dermed uansett langt flere saker i perioden mellom 2012 og 2018, da Nav totalt anmeldte 116 saker hvor feil tolkning av loven er lagt til grunn.

Les også: Advokat om Nav-skandalen: – Høringene i Stortinget er poengløse

Andre ytelser?

Samtidig er det fortsatt et åpent spørsmål om feilpraktiseringen også kan gjelde andre ytelser enn arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger. Uklarheten har ført til at alle anmeldelser fra Nav kontroll om slike saker foreløpig er stilt i bero.

– Dette gjelder for eksempel anmeldelser for mottak av dagpenger mens vedkommende har oppholdt seg i annet EU/EØS-land, skriver Mæland.

Nav har opplyst at det er levert totalt 234 anmeldelser som gjelder opphold i EU/EØS for folk som har gått på andre ytelser enn de tre nevnte i årene 2012–2018.

Parallelt med undersøkelsene til kontrollkomiteen og granskningsutvalget pågår opprydningen i saken for fullt.

Til sammen har Nav anklaget de 78 som trolig er feilaktig dømt, for å ha svindlet til seg 24,7 millioner kroner. Nav har allerede utbetalt 6,9 millioner kroner til ofre for skandalen. Samtidig har elleve domfelte foreløpig bedt om gjenopptakelse av sin sak.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Alarmklokker

Eva Kristin Hansen (Ap) er saksordfører for kontrollkomiteens undersøkelser.

– Jeg håper vi får opplyst saken bedre, og at vi kan få en del svar som vi ikke har fått om hvordan dette kunne skje, og hva man gjør fremover nå, sier hun til NTB.

I en omfattende korrespondanse mellom komiteen og departementet, samt i Navs egen gjennomgang, kommer det fram at det internt i Nav alt for flere år siden ble stilt spørsmål ved praktiseringen av trygderegelverket. I desember 2018 ble departementet koblet inn i saken, og i februar/mars 2019 kom instruksen til Nav om å endre praksis.

– Det blir viktig å få avklart hvorfor det gikk så lang tid fra alarmklokkene gikk i februar, til det skjedde noe på høsten. Dette tidsrommet er veldig sentralt i saken. I de epostene jeg har lest, tyder mye på at man burde reagert tidligere, særlig fra februar, men også før det, sier Hansen.

Samtidig opphevet Trygderetten allerede i juni 2017 et vedtak fra Nav som berører problemstillingen.

Les også: Nav-skandalen: – Det regjeringen gjør nå er å rydde opp etter de rødgrønne

Topptungt

Torsdag skal tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch, tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og de tidligere arbeidsministrene Hanne Bjurstrøm (Ap) og Anniken Huitfeldt (Ap) spørres ut. Det skal også tillitsvalgte og Trygderetten.

Fredag stiller Hauglie, hennes forgjenger Robert Eriksson (Frp), justisminister Jøran Kallmyr (Frp) og til slutt statsminister Erna Solberg (H). Også Nav-sjef Sigrun Vågeng og tidligere ytelsesdirektør Kjersti Monland er innkalt.

Hauglie har overlevd et mistillitsforslag i Stortinget, men opposisjonen har ikke utelukket at det vil komme flere. Hansen er imidlertid forsiktig med å uttale seg om tilliten til Hauglie.

– Jeg vil ikke dra noen konklusjoner før i etterkant av høringen, sier hun.

Les også: – Det kan vise seg at statsministeren har større ansvar for denne saken enn det som er kommet fram