Krisen i Oslofjorden er gått fra vondt til verre

I 2020 er det blant annet registrert omfattende fugledød, massiv forurensning i form av plastpellets og parafinvoks og til dels alarmerende resultater fra overvåkingen av planteplankton, tang og tare og dyr som lever på bunnen av Oslofjorden.

Les også: Slik er Oslofjorden på bunnen

– Haster med tiltak

– Situasjonen i Oslofjorden må betegnes som dramatisk, og det haster med å komme i gang med tiltak, sier Liv-Marit Hansen Toverud, avdelingsleder i avdeling for natur og miljø i Oslofjordens Friluftsråd.

– Etter vår oppfatning er det veldig viktig å få satt inn tiltak så fort som mulig, samstemmer Eli Rinde, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

– Jeg ser ingen grunn til å vente, supplerer Rindes forskerkollega ved NIVA, Camilla With Fagerli.

– Det begynner å haste. Det må settes inn tiltak på mange fronter, både kommunalt, fylkesvis og nasjonalt, understreker Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA).

Tiltak som forbedrer tilstanden til Oslofjorden vil ikke bare få stor betydning for mange dyr og planter, men også for svært mange mennesker.

Hele 1,6 millioner mennesker bor rundt Oslofjorden i dag, og antallet er hurtig voksende fordi tilflyttingen er til dels stor til byer som Oslo, Fredrikstad, Sarpsborg, Drammen, Porsgrunn, Skien, Tønsberg, Moss og Sandefjord.

Hundrevis av ærfugl sultet i hjel i Oslofjorden tidligere i år. Foto: Oslofjordens Friluftsråd

Forslag til bedringer

I forslaget til handlingsplan for Oslofjorden, som Miljødirektoratet la fram 2. desember i fjor etter en bestilling fra Stortinget, går det fram at nettopp denne befolkningsveksten med alt den fører med seg, er en av de største utfordringene for Oslofjorden.

Miljødirektoratet foreslår derfor blant annet å:

* Redusere tilførselen av miljøgifter fra forurensende virksomheter.

* Redusere utslippene fra kommunale avløp og arealavrenningen fra landbruket.

* Ta vare på sårbare arter og naturtyper, blant annet ved fortsatt fiskeforbud og hummerfredningsområder.

* Sette av mer penger til oppkjøp av områder i strandsonen som allmenheten kan få tilgang til.

«I Oslo kommune er kun 30 prosent av strandsonen tilgjengelig, og fordelt på alle innbyggere i Oslo gir det 1,8 kvadratmeter per person for 100-metersbeltet og bare to centimeter per person per løpemeter strandsone», skriver Miljødirektoratet om det sistnevnte i sitt forslag.

Les også: Vil kjøpe mye mer natur

Regjeringen: 5 mill. i 2021

27. oktober opplyste klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i et innlegg i Dagsavisen, at regjeringen vil bruke 10 millioner kroner neste år på flere målrettede tiltak for å bedre miljøtilstanden i Norge, blant annet en gjennomføring av regjeringens planer for Oslofjorden.

Dagsavisen har spurt om hvor mye av disse pengene som skal brukes på Oslofjorden, hvilke tiltak pengene konkret skal brukes på og om regjeringen vil gjennomføre forslagene til Miljødirektoratet.

Vi har fått følgende svar fra Klima- og miljødepartementet:

«I budsjettet er det satt av 5 millioner kroner til å følge opp helhetlig plan for Oslofjorden. Arbeidet med planen pågår fortsatt i departementet, og det er ikke tatt endelig stilling til hva disse midlene skal brukes til.»

Departementet opplyser også at «denne planen skal legges fram om ikke så altfor lenge».

10.000 arbeidstimer har så langt gått med til oppryddingen etter det store utslippet av plastpellets tidlig i vår. Foto: Oslofjordens Friluftsråd

Advarsler og forbud

I påvente av dette og trolig også i lang tid framover, må alle som bor rundt Oslofjorden, og også de mange som besøker den, på flere måter forholde seg til at fjorden er syk.

– Gravide og ammende, samt små barn under 5 år, bør ikke spise filet av torsk fisket i Indre Oslofjord, det vil si innenfor Drøbak, siden torsken kan inneholde kvikksølv over anbefalt nivå.

Det anbefaler Oda Walle Almeland, rådgiver i seksjon sjømat i Mattilsynet.

– Mattilsynet advarer også mot å spise blåskjell fra Oslos indre havneområde på grunn av forhøyede verdier av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH, tilføyer hun.

Risikoen for å få i seg slik mat er likevel ikke stor. I fjor sommer ble det nemlig forbudt å fiske torsk i Oslofjorden etter mange år med stor nedgang i bestanden, og også blåskjellene er blitt borte fra store områder. Da det i april ble funnet hundrevis av døde ærfugler flere steder i Oslofjorden, forklarte Statens naturoppsyn dette med mangel på hovedføden til arten, nemlig blåskjell. Obduksjoner av over 100 ærfugl bekrefter at de sultet i hjel.

Vil verne en tredel

– Når barna våre ikke har lov til å fiske torsk fordi bestanden har kollapset, viser det tydelig hvilken kritisk tilstand Oslofjorden er i, sier Gjermund Andersen i NOA.

– Det er et alarmerende signal om at Oslofjorden har en alvorlig økologisk status. Mange viktige oppvekst-, gyte-, og leveområder for spesielt fisk og sjøfugler må gjenoppbygges om vi skal greie å stanse naturtapet i Oslofjorden.

– Den gode nyheter er at vi kan få livet tilbake i fjorden, hvis vi handler nå. Vi mener at 30 prosent av fjorden må vernes, noe som er i tråd med anbefalinger fra det internasjonale havpanelet. Det må også jobbes med bedre rensing av kloakkutslipp og reduksjon i avrenningen av partikler og næringssalter. I tillegg er det viktig å stanse utbyggingen av småbåthavner og andre inngrep som påvirker og skader viktige økosystemer langs kysten, fortsetter Andersen.

Så langt er det samlet opp mellom 10 og 15 tonn med parafinvoks fra strendene i Oslofjorden siden november. Foto: Västkuststiftelsen

Fjorden fylles med søppel

En annen kilde til bekymring er plast og annet avfall som havner i Oslofjorden.

– Hvert år dør store mengder sjøpattedyr, fugler og fisker av plastsøppel. Samtidig går milliarder av mindre plastbiter ut i jordsmonn og hav, spises av dyr og organismer og havner i næringskjeden, opplyser Liv-Marit Hansen Toverud i Oslofjordens Friluftsråd.

Svært mange kan lastes for dette.

– Ytre kystlinje av Oslofjorden er landets tettest befolkede område med betydelig industri, skipsfart og rekreasjonsbruk av fjorden og strandsonen, påpeker Toverud.

– Havstrømmene fører med seg langtransportert avfall fra de sørlige delene av Nordsjøen. Akkumuleringsområdene er størst i de sørøstlige delene av Ytre Oslofjord.

– Flere av Norges største vassdrag, som Glommavassdraget, Drammensvassdraget, Skiensvassdraget og Numedalsvassdraget, drenerer ut i Ytre Oslofjord.

Les også: Plastopprydding fortsetter i flere måneder

10.000 ryddetimer i år

Alt dette kommer til utrykk i søppelmengdene som samles inn.

– I 2019 var den registrerte mengden marint avfall som ble ryddet, 138 tonn. Avfallet ble ryddet av frivillige, semiprofesjonelle aktører og Skjærgårdstjenesten og Oslofjordens Friluftsråd, forteller Toverud.

I år har de fått nye utfordringer, i og med det veldige utslippet av plastpellets, som Dagsavisen har omtalt i flere artikler, og også på grunn av store mengder med parafinvoks, som dukket opp på strendene i begynnelsen av november.

– Til nå er det gjort over 400 registreringer og det er samlet inn i 10-15 tonn parafinvoks, opplyser Toverud.

– Oppryddingsarbeidet pågår fortsatt. Dersom parafinvoks blir liggende vil den smuldre opp i mindre fragmenter, som er like tidkrevende å fjerne som plastpellet.

– Til nå har rydderne klart å samle opp cirka 3,8 tonn pellets og 7 tonn annet marint av fall. Fram til desember er det brukt cirka 10.000 timer på oppryddingen. Arbeidet med å rydde opp vil fortsette i flere år framover.

Et stort problem ved denne oppryddingen har vært at hver plastperle er bitte liten. For andre typer forsøpling er problemet det stikk motsatte. Bare de siste fem månedene har Oslofjordens Friluftsråd registrert 207 vrakbåter på til sammen 260 tonn i Indre Oslofjord.

– Mangel på et obligatorisk småbåtregister gjør at det stadig dukker opp eierløse vrakbåter nå i vinterhalvåret, forklarer Toverud.

Les også: Båtkirkegården Oslofjorden

– Et kvelende teppe

De som dykker ned i Oslofjorden blant de gamle vrakbåtene, vil ganske snart kunne få mistanke om at også mye annet ikke er som det skal være. Det blir bekreftet i det Miljødirektoratet omtaler som «et bekymringsnotat» fra NIVA, fra begynnelsen av november: «Tre ålegrasenger på Skagerrakkysten: Forvarsel om en naturtype i forfall?»

– Hva sier dette notatet om situasjonen for Oslofjorden?

– Ut fra observasjonene våre i blå skoger over mer enn 10 år, både i Oslofjorden og andre steder, mener vi det er stor grunn til bekymring for disse naturtypenes framtid, svarer seniorforsker Eli Rinde ved NIVA.

– De blå skogene omfatter både ålegrasenger og tareskog, og vi har de siste årene observert store mengder trådalger, eller lurv, som legger seg som et kvelende teppe over plantene i disse skogene.

– Det er grunn til å tro at framtidige klimaendringer som varmere vann, forsuring og invasjon av fremmede arter, vil forsterke truslene mot de blå skogene.

Slik ser overgrodde ålegressenger ut. Foto: Eli Rinde/NIVA

– Står veldig dårlig til

– Hvilke konsekvenser kan dette få? 

– Hvis vi krysser vippepunktet for hva disse skogene tåler av negative påvirkninger, vil ålegrasengene og tareskogene forsvinne og bli erstattet med disse mattene av trådalger. Det vil medføre store tap av biologisk mangfold og tap av mange gratistjenester som de blå skogene sørger for, som rensing av vann og som matkilde og grunnlag for kommersielt viktige arter som fisk, krabbe og hummer, svarer Rinde.

Også «Økokyst-delprogram Skagerrak - årsrapport 2019», som ble offentliggjort i juli, byr på deprimerende lesning.

– I overvåkingsprogrammet Økokyst som Miljødirektoratet finansierer, samles det inn prøver og målinger i vannmassene hver måned gjennom hele året i Ytre Oslofjord. Det samles også inn biologiske data fra planteplankton, tang- og taresamfunn og dyr som lever nede i bunnsedimentene. Noen av stasjonene har blitt overvåket siden 1990, forteller NIVA-forsker Camilla With Fagerli.

– Observasjonene viser at det nå står veldig dårlig til i fjorden. Særlig algesamfunnene har hatt en svært negativ utvikling de siste seks årene. Artssammensetningen har endret seg fundamentalt og algene vokser ikke lengre så dypt som de gjorde for bare noen få år tilbake.

Slik ser friske ålegressenger ut. Foto: Eli Rinde/NIVA

– Kan og bør iverksette tiltak

– Hvorfor skjer dette?

– Vannkvaliteten er endret. Fjordvannet har blitt varmere, ferskere og mer grumsete. Endret klima er en viktig forklaring her, svarer Fagerli.

– Høy vannføring i elver og økt nedbør bidrar til tilførsel av ferskt vann som inneholder mye partikler som renner ut i fjorden. Partiklene i vannet gir en formørkning slik at det blir mindre lys for algene som sitter festet på bunnen. Partiklene bidrar dessuten til nedslamming av sjøbunnen, og særlig i algesamfunnene som vokser i de øverste 30 meterne langs land, fortsetter Fagerli.

– Hva kan eller bør gjøres med dette?

– Vi må forsøke å redusere vår påvirkning på fjorden så langt det lar seg gjøre. Endret klima er vanskelig å kontrollere, men en strengere regulering av tilførsler - både fra industri og jordbruk, rensing av utslipp, vern og fiskerestriksjoner er gjennomførbare tiltak som kan og bør iverksettes. Innenfor ulike fagmiljøer arbeides det dessuten med å finne løsninger som kan bidra til en mer aktiv gjenoppretting og restaurering av leveområdene som forsvinner.

Les også: Søppelfyllingen Oslofjorden

Fjorden var en gullgruve

Sitasjonen for Oslofjorden i dag, står i skrikende kontrast til hvordan det en gang var. Tor Bjarne Christensen i Naturvernforbundet har lett i gamle fangstrapporter og beretninger og funnet ut hvor rik Oslofjorden en gang var. I en artikkel i siste nummer av Natur & miljø, skriver han blant annet om følgende:

* Fram til midten av 1890-årene var det omfattende hvalfangst i Oslofjorden.

* Hvalene kom til Oslofjorden for å spise av de store sildestimene i fjorden.

* På samme tid var det en egen bestand med håkjerring her, en hai som kan bli opptil 7,5 meter lang og 400 år gammel.

* Makrellstørje, også kjent som blåfinnet tunfisk, var en jevnlig gjest i Oslofjorden i de tider.

* Bare i året 1913 ble det fisket nesten 1,5 millioner makrell, nær 600.000 liter sild og 70.000 torsk i Oslofjorden. Det ble også landet 30 kveiter, 20.000 østers og 200.000 blåskjell samme år.

Christensen har også funnet følgende beskrivelse av vår- og vinterfisket i Oslofjorden i «Norges fiskerier» fra 1895:

«I Fisket ved Hvaler deltog 2.800 Mand og i Smaalenenes Amt forøvrigt ca. 400 Mand; paa Vestsiden af Kristianiafjorden og Kyststrækningen vestover til omkring Kristiansand ca. 3.400 Mand».