Også de seneste dagene er tusenvis av flyktninger reddet fra drukningsdøden i Middelhavet. Krig og konflikt jager millioner fra hjemmene sine. Mange nordmenn tror også klimaendringene kan bidra til flyktningstrømmen. Hver fjerde tror nå at flere klimaflyktninger vil komme til Norge, mot hver sjuende av oss for ett år siden, ifølge TNS Gallups Klimabarometer.

Innvandring uroer oss mest

Både innvandring og økende arbeidsledighet innebærer mye større utfordringer for Norge enn klima­endringene, ifølge befolkningen.

 

Også helsevesenets oppgaver rangeres foran klimaendringene i den nye utgaven av TNS Gallups Klimabarometer, som legges fram i dag.

Dette innebærer at nordmenn tilsynelatende har fått et mer avslappet forhold til klimaendringene det siste året. I fjorårets klimabarometer var det nemlig bare innvandring som ble sett på som en større utfordring enn klimaendringene.

Da mente 38 prosent innvandring var en av våre største utfordringer, mot hele 64 prosent i årets undersøkelse. Samtidig har andelen som nevner klimaendringene, falt fra 34 til 25 prosent.

Les også: Slik blir Norge i 2100

– Håndterbart nivå

– Er innvandring en større utfordring for Norge enn klimaendringene, Arnfinn H. Midtbøen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning?

– Dette er jo en litt underlig sammenstilling. I ytterste konsekvens er det klart at klimaendringene innebærer en mye større utfordring enn innvandringen. Når befolkningen mener innvandring er den største utfordringen, reflekterer nok det mediebildet på tidspunktet for undersøkelsen, da flyktningsituasjonen ble debattert i alle medier. Hvis FN hadde lagt fram en klimarapport like før undersøkelsen til TNS Gallup ble gjennomført, kunne nok sluttresultatet blitt annerledes.

– Er innvandring generelt sett en stor utfordring for Norge?

– Det er klart at innvandring representerer en kjempeutfordring, særlig for en velferdsstat som Norge, som er avhengig av rask saksbehandling, rask bosetting og rask tilgang til arbeidsmarkedet for alle med rett til opphold. I en periode i høst og vinter kunne man få følelsen av at situasjonen var ute av kontroll, fordi så mange kom til landet, men så roet situasjonen seg og antall flyktninger endte på et høyt, men håndterbart nivå. Hva som skjer utover sommeren og høsten er uklart.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ikke alarmerende

– Hva er erfaringene på lang sikt?

– Hovedbildet etter innvandringen de siste 50 årene er at det går nokså bra. Sysselsettingen er generelt ganske høy blant innvandrere, selv om den er lavere enn for majoriteten og enkelte grupper skiller seg ut med lav sysselsetting, sær­­­­lig blant kvinner. Etterkommerne etter innvandrerne gjør det dessuten veldig bra, både når det gjelder utdanning og syssselsetting. Dette forteller oss at innvandringens langsiktige konsekvenser ikke er alarmerene, selv om situasjonen i dag kan gi rom for uro.

– Kortsiktig utfordring

– Er økende ledighet en større utfordring for Norge enn klimaendringene, Arild Henrik Steen, instituttdirektør ved Arbeidsforskningsinstituttet, AFI?

– Økende ledighet er en kortsiktig utfordring, klimaendringene er også en utfordring for framtiden.

– Bør den økende ledigheten bekymre folk flest?

– Absolutt, selv om sannsynligheten for å bli arbeidsledig fortsatt er liten. Ledighet påvirker også de som ikke mister jobben. Nå ser vi for eksempel at kjøreskolelærere i Rogaland får mindre å gjøre fordi færre har råd til å skaffe seg sertifikat. Økende ledighet fører dessuten til større inntektsforskjeller, noe folk flest ikke ønsker. Også ut i fra den alminnelige solidaritetsfølelsen oppleves økende ledighet som et samfunnsproblem.

Samtidig er det også positive sider ved mer ledighet, som mer mobilitet i arbeidsmarkedet, og bedre tilgang på arbeidskraft for kommunene, påpeker Steen.

Les også: Vilt vær i vente i 2100

– Alt henger sammen

– Er innvandring, økende ledighet og helsevesenets oppgaver en større utfordring for Norge enn klimaendringene, generalsekretær Nina Jensen i WWF-Norge?

– Disse tingene henger sammen. Alt som rangeres foran klimaendringene, vil bli forverret av klimaendringene. Det er grunn til å frykte større migrasjon og flere på flukt på grunn av naturkatastrofer og andre konsekvenser av klimaendringene. På grunn av klimaendringene må vi omstille oss og det vil påvirke arbeidsplassene våre. Forurensning som bidrar til klimaendringer påvirker også helsa vår, blant annet ved mer luftveisproblemer, sier Jensen.

– Det er ikke tvil om at utfordringene nordmenn er mest bekymret for, henger sammen. Det å prioritere tiltak som kan løse klimaproblemet, vil dermed også kunne løse flere andre problemer, konkluderer hun.