Slik blir Norge i 2100

Se flomkart for Norge lenger ned i saken

En av de viktigste konsekvensene for Norge av de globale klimaendringene vil være høyere temperaturer med mer ekstremnedbør – og det vil ramme hele landet, er konklusjonen i den nye, store rapporten «Klima i Norge 2100».

– Hovedutfordringene for nordmenn flest blir mer nedbør, mer ekstremnedbør, større og flere regnflommer og kortere snøsesong, forteller Hege Hisdal, hydrolog i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og en av hovedforfatterne av rapporten som ble presentert på en konferanse i Oslo i går.

LES OGSÅ: Værvarselet for de neste årene

Mer regn østafjells

Klimaendringene vil ramme hele landet.

– Større områder vil bli utsatt for flom- og skredfare, og drømmetomtene med flott utsikt og nærheten til elva kan bli umulige å bygge på, sier Hisdal.

En endring siden forrige rapport om klima i Norge, som kom i 2009, er at det denne gangen varsles større nedbørøkning østafjells og noe mindre på Vestlandet.

– Forrige gang så vi størst prosentvis økning i nedbør på Vestlandet og en mindre prosentvis økning på Østlandet. Nå er økningen prosentvis høyere på Østlandet, men fortsatt vil det regne mest på Vestlandet, sier Hisdal.

Hovedredaktør Inger Hanssen-Bauer ved Meteorologisk institutt og leder av Norsk Klimaservicesenter sier at overvann blir en utfordring for byer over hele landet. Havnivåstigning er et annet problem.

Sørlandet og Vestlandet, der landhevingen ikke lenger er så stor, er mer utsatt for havstigning enn for eksempel Østlandet.

Strender forsvinner?

– Byer som Stavanger, Bergen og Kristiansand vil måtte ruste seg. Der kan havet stige så mye som en halvmeter i slutten av dette århundret – hvis utslippsnivået fortsetter å stige like raskt som i dag, sier hun.

– Klimaendringene vil føre til stort behov for tilpasning i Norge dersom vi ikke reduserer utslippene av klimagasser betydelig, understreker hun.

Jærstrendene kan bli kraftig redusert.

– Jærstrendene er jo svært flate og dermed utsatt dersom vi får en betydelig havstigning, sier Hanssen-Bauer.

Endret klima vil kunne få store konsekvenser for økosystemene i Norge.

– Spesielt vil økosystemene til fjells være truet. Trær, busker og gress vil klatre oppover og kan komme til å utkonkurrere lav og andre vekster som har tilpasset seg det barske fjellklimaet, sier Hanssen- Bauer.

– Det er allerede tegn til at rødreven fordriver fjellreven, legger hun til.

Saken fortsetter under grafikken.

LES OGSÅ: Mener Sundtoft er en fare for klima og miljø

Fiskeri og landbruk

Fiskerinæringen får utfordringer når havene blir surere og varmere. Fiskeslag kan forflytte seg, mens nye sorter kan komme til.

– Og bonden får lengre vekstsesong, men også nye utfordringer som kraftig nedbør, som kan gjøre åkrene utilgjengelige – og regn kan føre til råte, sier Hanssen-Bauer.

Det er også et spørsmål om insekter og planter vil gå i takt i et varmere klima.

– Alle disse sammenhengene er svært komplekse, og det kreves tverrfaglig forskning for å finne ut hvordan endringene vil slå ut. (NTB)

LES OGSÅ: Får vi solbær uten farge?

– Vær forberedt på store endringer

– Vi må forberede oss på mer ekstrem­­vær, stormflo og havstigning, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

I forbindelse med at rapporten ble lagt fram i går, fastslo Tine Sundtoft at verdens ledere har som mål å begrense den globale oppvarmingen og at raske og store utslippskutt blir nødvendig.

– Omfanget av klimaendringene avhenger av hva vi klarer å kutte, og utslippskutt er hovedprioritet i norsk klimapolitikk, sa Sundtoft.

– Endrer seg uansett

– Likevel må vi forberede oss på store endringer. FNs klimapanel sier at selv om vi lykkes med klimagassutslippene, så vil klimaet endre seg, sier klimaministeren.

Hun mener at alle har ansvar for å tilpasse seg klimaendringene, både privatpersoner, næringslivet og myndighetene.

– Myndighetene har det overordnede ansvaret. Vår kanskje viktigste rolle er å bidra til kunnskapsgrunnlaget, samt at vi har en viktig koordinerende rolle. Klimatilpasninger angår mange sektorer, sier Sundtoft.

Hennes departement er i ferd med å utarbeidet et nytt lovverk, som skal klargjøre hvem som har ansvar for hva når det gjelder vannhåndtering, som overvannshåndtering og flomsikring.

Forebygge

Olje- og energiminister Tord Liens (Frp) hovedbudskap var at naturskader må forebygges, blant annet på installasjoner for kraftforsyningen.

– Vi må robustgjøre samfunnet mot skader fra de destruktive naturkreftene, sier han.

– Mer ekstremvær vil gjøre det nødvendig med økte krav til vedlikehold, sikkerhet og overvåking, sier Lien. (NTB)