Vilt vær i vente i 2100

– Vi må gjøre vårt beste for å være forberedt, sier Inger Hanssen-Bauer, hovedredaktør ved Meteorologisk institutt og leder for Norsk Klimaservicesenter.

Tidligere denne uka ble nemlig rapporten «Klima i Norge 2100» lagt fram. Rapporten er laget på oppdrag fra Miljødirektoratet, og er ikke nødvendigvis oppmuntrende å lese.

Mer flom i Mossefossen

I forrige uke gikk Mossefossen heftig etter at «Petra» besøkte byen. Det kommer den til å gjøre oftere i framtida.

– Alle vassdrag der regnflommer dominerer, vil få mer. Det kan også flomme på vinteren, sier Hanssen-Bauer. Det er likevel Vestlandet som vil få de største problemene med flom.

Økosystemet endres

Innbyggerne i Moss kan vente seg en temperaturøkning litt under landsgjennomsnittet, nemlig 4,2 grader. Mange vil kanskje tenke at sommerdagene blir gode og varme, og at endringen er bra. Sånn er det nødvendigvis ikke.

– Naturen er tilpasset og økosystemet vil få store endringer, sier Hanssen-Bauer.

– Ting vil kunne komme i utakt. Vi vet ikke om for eksempel fuglenes hekketider endrer seg. Det kan komme nye soppsykdommer og plantesykdommer. Det må mer forskning til, men at økosystemet endres er helt sikkert. Noen arter vinner på det, andre taper, forteller Hanssen-Bauer. Flåtten, som allerede trives i Moss, vil bre seg utover større områder.

– Må forberede oss

Hanssen-Bauer understreker at det er viktig at kommunene er forberedt. Rørsystemene må være dimensjonert for mer vann.

– Det tar lang tid å skifte rørledninger, så vi må begynne nå og vi må være føre var. Mange kommuner må ta dette innover seg nå, sier hun. Flere byer vil kunne få problemer med overvann.

– Det vil bli en urban flom, det er mye asfalt og vannet på renne et sted, sier hun.

Hanssen Bauer håper at det blir enighet om en ny klimaavtale under klimatoppmøtet i Paris senere i år.

– Jo mindre utslipp, jo mindre problemer, slår hun fast.

Finne svake punkt

Også Hege Hisdal, hydrolog ved Norges vassdrags- og energidirektorat understreker hvor viktig det er å forberede seg på klimaendringene.

– Kommunene må vite hvor de svake punktene til vann- og avløp er. Og de må tenke på hvor det skal bygges nye boliger. For eksempel vil Mossevassdraget oppleve flom oftere, sier hun.

Dårlig skiføre i 2100

Mossingene er ikke bortskjemt med for mye snø på normale vintre. Men nå kan det bli enda verre. På grunn av økt gjennomsnittstemperatur tror hun at mossingene kan glemme å gå på ski i nærmiljøet mot slutten av århundret hvis vi fortsetter utslippene som nå.

– Det blir nok ikke mye snø igjen i Østfold, nei, forteller hun.

– Er du bekymret?

– I Norge har vi mye ressurser sammenlignet med de fleste andre land. Vi har gode muligheter for klimatilpasning. Men, for enkelte dyre- og plantearter er det ikke sikkert at klimatilpasning er mulig. Dessuten er dette alvorlig for verden.

– Kan vi forhindre dette?

– Hvis vi klarer å redusere utslippene, blir ikke endringene så dramatiske

Endring for jordbruket

Hanssen-Bauer mener vi også kan bli problemer for matjord og avrenning mot Vansjø. Også Hisdal tror det kan bli utfordringer, men vil ikke spekulere på hvordan.

– Vi kan få økte problemer med erosjon og utvasking av matjord, men det trengs mer forskning på dette, sier hun.

Kommunen forberedt

Moss kommune har oppdimensjonert mengden vann når de legger nye ledningssystemer.

– Vi har én ledning for overvann og én ledning for kloakkvann, så vi har tatt høyde for at det kan komme mer nedbør, forteller kommunalsjef Jens Terkelsen i Moss kommune.

Dette har de gjort siden 1990-tallet. De har også en liste med svake punkter og hver gang det går ut gult og oransje varsel fra NVE sjekkes de.

– Må ta ansvar

Eirin Ronæs er leder i Moss og omegn Natur og Ungdom og mener at rapporten bør få politikere til å våkne.

– Jeg er utrolig bekymret, og jeg tror mye av skaden allerede er gjort. Men det er viktig at vi ikke ser verden som tapt, men at vi kjemper til siste slutt. Vi må begynne å ta ansvar, sier hun.