Grande forsvarer upopulære «ostehøvel-kutt»

- Jeg vet at ABE-reformen ikke er populær. Men jeg er veldig for! sier kulturminister Trine Skei Grande om ostehøvel-kuttene ingen liker.

– Vi viderefører ABE-reformen selv om jeg vet den ikke er så populær i dette rommet, innrømmet kulturminister Trine Skei Grande (V) da hun la fram kulturbudsjettet for 2020 i dag, foran en fullsatt sal med kulturbransjeaktører og organisasjonsledere på Nasjonalbiblioteket. Det samlede kulturbudsjettet øker med 850 millioner, som tilsvarer 6.7 prosent, og kultur er en av vinnerne i regjeringens budsjettprosess, mente Trine Skei Grande under framleggingen.

Det har vakt sterke reaksjoner at Solberg-regjeringen på sjette året fortsetter sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen), som gir flate kutt i driftsmidler på 0.5 prosent hvert år.

Les også: Kritikk mot «ostehøvel-kutt» vokser i styrke

Store aktører i kulturlivet har tidligere påpekt at innsparingskravet nå går ut over kjernevirksomheten. Ap og SV mener at ABE-reformen spiser opp økningen i kulturbudsjettet.

– Med ABE-kutt i bunn og lønns- og prisvekst på topp, gir ikke dette budsjettet noen reell økning for kulturlivet. De fleste institusjoner vil igjen oppleve relle kutt, mener Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsperson Anette Trettebergstuen.

Grande: - Jeg er veldig for ABE-reformen

– Ingen liker ABE-reformen. Hvorfor pisker dere den videre i dette statsbudsjettet?

– Fordi vi må omstille, sier Trine Skei Grande til Dagsavisen.

– Alle institusjoner må hele tiden strekke seg for å gjøre ting litt smartere. Jeg nekter å tro at det ikke går an å gjøre ting 0.5 prosent smartere. Vi trenger alle dette kravet til omstilling. Jeg er veldig for ABE-reformen. Den vil føre til at vi driver på smartere måter og tenker kreativt på nye måter å gjøre ting på.

–  Har du møtt noen i kulturlivet som er for ABE-reformen?

– Nei, men jeg har aldri møtt noen som synes at omstilling er gøy. Det betyr ikke at omstilling er feil. Man må gjøre ting som er vanskelig og. Dette er til det beste for institusjonene. De vet hele tiden at dette er rammene de forholder seg til, og at de hele tiden må lete etter nye måter å gjøre ting på, sier Trine Skei Grande.

Les også: Statsbudsjettet 2020 - Velferdsstatskuppet

Til opposisjonens kritikk om manglende reell økning svarer Grande:

– Da skal de være kreative i tellemåten sin. Det er 850 millioner mer til kulturlivet. De kan ikke telle bort dem.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått så stort handlingsrom i kulturbudsjettet, at vi bruker en milliard på kulturbygg, at får til et stort digitaliseringsløft for Nasjonalbiblioteket, og at vi har fått plusset på mediestøtten mer enn noen gang - jeg kan ikke finne sist det var en lignende økning i mediestøtten.

– Uprioriterte kutt

– Når regjeringen velger å videreføre ABE-reformen med flate uprioriterte kutt over hele linjen i staten, så gjør de det vel vitende om at flere og flere virksomheter ikke klarer å levere de tjenestene som politikerne selv har gitt dem ansvaret for, uttalte LO Stat-leder Egil Andre Aaas til NTB etter framleggingen av statsbudsjettet.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen uttalte til Medier24 at også NRK må effektivisere i 2020 som følge av ABE-reformen.

– Det er mye mer grunnleggende endringer og effektivisering vi driver med enn det kuttet på 0,5 prosent, for innenfor det budsjettet vi nå får, må vi også ha plass til nye satsinger og ny teknologi, sier NRK-sjefen til Medier24.

TIdligere i år gikk styreleder i Det Norske Teatret Nina Refseth hardt ut mot regjeringens pågående effektiviseringsreform.

«ABE-reforma (..) utfordrar grunnlaget for sjølve drifta ved teateret» fastslo styret ved Det Norske Teatret i sin årsberetning for 2018.

Nina Refseth, styreleder Det Norske Teatret
Foto: Mimsy Møller

Styreleder Nina Refseth ved Det Norske Teatret. Foto: Mimsy Møller

– Når vi må begynne å utføre mindre av samfunnsoppdraget vårt, som er å spille teater, er det ikke lenger snakk om effektivisering, da er det kutt, uttalte styreleder Refseth til Dagsavisen.

Les også: «Vi kan ikke be orkestre spille fortere»

Nedbemanning

Utløst av ABE-reformen har Norsk Filminstitutt måttet gå til nedbemanning og omlegging av tilskuddsordninger, mot rådene til en samlet filmbransje, som har bedt Grande gripe inn mot kuttene.

I høringsrunden for Kulturmeldingen fastslo Norsk Teater – og Orkesterforening (NTO) at ABE-reformen «betyr at musikk- og scenekunstinstitusjonenes rammevilkår er svekket betydelig», og anslo at ABE-reformen for perioden 2015–2019 utgjør en samlet reduksjon i tilskuddet på rundt 70 millioner kroner for NTOs medlemsvirksomheter, som inkluderer alle de store institusjonsteatrene og -orkesterne i Norge.

Arbeidsgiverforeningen Spekter har også gått hardt ut mot ABE-reformen og bedt regjeringen evaluere reformen. 

– Kulturinstitusjonene, som utgjør selve ryggraden i kultur-Norge, melder om at de nå ikke har mulighet til å erstatte viktig kunstnerisk kompetanse ved naturlig avgang. Det er ikke slik at kulturinstitusjonene har store stokker av administrative stillinger med samme stillingsbeskrivelse. Ostehøvelkutt, som ABE-reformen innebærer, fører til færre kunstneriske stillinger, og et filharmonisk orkester uten for eksempel fioliner blir stusselig, påpeker Spekter-leder Anne Kari Bratten overfor Dagsavisen.

NTO skriver i en pressemelding at det er alvorlig at institusjonene stadig får svekket sine rammevilkår som følge av ABE-reformen.
– Hvis rammetilskuddene snarere hadde blitt opprettholdt, ville det kunne ha gitt rom til større satsinger på for eksempel kulturelt mangfold eller andre satsingsområder enn de siste årenes tilskudd til særskilte tiltak og prosjekter har gitt.
– Det er på høy tid at effektene av ABE-reformen evalueres. Gir den mer effektiv bruk av ressursene, eller gir snarere redusert bemanning, aktivitet og formidlingskapasitet, spør NTO-leder Morten Gjelten.

 

Under en prosent

– Økningen i kulturbudsjettet er forsvinnende liten, og langt unna vårt mål om en prosent av statsbudsjettet til kultur, som vi har i kulturløftet, sier Anette Trettebergstuen (Ap).

SVs kulturpolitiske talsperson Freddy Andre Øvstegård påpeker også at andelen av statsbudsjettet som går til kultur er på såvidt 0.9 prosent.

– Beregninger fra CREO og SV viser at utgiftene til kulturformål i forslaget til statsbudsjett nå utgjør 0,904 prosent av totalbudsjettet. For inneværende år er tallet 0,899. Kulturens andel av statsbudsjettet står omtrent stille, og fortsatt godt under nivået i den rødgrønne regjeringens siste budsjett fra 2013, sier Øvstegård.

Les også: Regjeringen tar 58 millioner fra NAV neste år