Innenriks

Kritikk mot «ostehøvel-kutt» vokser i styrke

Av Bibiana Dahle Piene

– Regjeringen burde benyttet muligheten til å investere og omstille for fremtiden. Det gjør den ikke, slår YS-leder Erik Kollerud fast.

I statsbudsjettet for 2020 legger regjeringen legger opp til å fortsette avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) med flate kutt i driftsbudsjettene til statlige etater på 0,5 prosent. Kravet gjelder alle virksomheter som mottar driftsbevilgninger fra statsbudsjettet.

Dette vil ifølge regjeringen både gi en mer effektiv drift og spare staten for 1,7 milliarder kroner neste år. Disse pengene skal brukes til politiske satsingsområder.

– Store konsekvenser

Men fagforbundene er svært kritiske til at ostehøvelkuttene fortsetter for sjette år på rad.

– Dette betyr fortsatt rasering av statlig sektor, med store konsekvenser for innbyggernes rettssikkerhet, velferd og trygghet, sier NTL-leder Kjersti Barsok til NTB.

Les også: Trine Skei Grande forsvarer upopulære «ostehøvel-kutt» - Jeg er veldig for!

For leder av Domstolsadministrasjonen Sven Marius Urke er smertegrensen for lengst passert. I forslaget til statsbudsjett ligger det an til et kutt for domstolene på 13,3 millioner kroner – på toppen av de 77 millionene domstolene allerede har måttet skjære ned. Kuttene må i hovedsak tas gjennom nedbemanning.

– Bare halvparten av tingrettene greier å holde seg innenfor Stortingets krav til saksbehandlingstid. Det er alvorlig og beklagelig, men en direkte konsekvens av de rammene vi får tildelt, sier han.

Rammer omstilling

LO Stat-leder Egil André Aas mener både velferdsstaten, statsansatte og brukerne taper på reformen.

– Når regjeringen velger å videreføre ABE-reformen med flate uprioriterte kutt over hele linjen i staten, så gjør de det vel vitende om at flere og flere virksomheter ikke klarer å levere de tjenestene som politikerne selv har gitt dem ansvaret for, føyer han til.

Parat-leder Unn Kristin Olsen peker på at mange statlige etater står midt oppi store omstillingsprosesser.

– Når budsjettene kuttes, vanskeliggjør det jobben som skal gjøres, og etatene sliter med å oppnå målene politikerne selv har satt seg, sier hun.

Ap-nestleder Hadia Tajik er oppgitt over ostehøvelkuttene.

– Dette går ut over pasienter og ansatte ved sykehusene, voldsofre som venter på dom, og sikkerheten for ansatte i fengslene. Det vil også ha en sterkt sentraliserende effekt, sier hun.

Etterlyser evaluering

Også arbeidsgiverforeningen Spekter mener det er grunn til å spørre om ostehøvelkutt er den beste måten å få offentlig sektor til å omstille seg på, og har lenge etterlyst en evaluering av reformen.

I Granavolden-plattformen, som de fire regjeringspartiene ble enige om i januar, heter det at regjeringen vil videreføre ABE-reformen, men samtidig vurdere hvordan den kan målrettes bedre.

Før helgen avviste imidlertid statssekretær Brage Baklien (Frp) i Finansdepartementet overfor NTB at det foreligger noen planer om en evaluering. Fafo er imidlertid i gang med en kartlegging av konsekvensene.

Kritisk til motviljen

Leder i Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind er kritisk til regjeringens motvilje mot å granske virkningene av reformen.

– Jeg er svært skuffet over at regjeringen ikke følger opp formuleringen i Granavolden-plattformen om å målrette effektiviseringsreformen, sier hun.

For universitetene og høyskolene er de samlede effektiviseringskuttene nå oppe i nærmere 1,3 milliarder kroner.

– Dette er ikke effektive kutt, det er tvert imot kutt som gir dårligere forskning og undervisning, sier Lind. (NTB)

Mer fra Dagsavisen