Forskere: Ja, ulikheten øker

«Den rikeste promillen med nordmenn kan være 30 prosent rikere enn det vi har trodd.»   

Har forskjellene i Norge blitt større de siste årene? Svaret er både ja og nei. Det avhenger av hvordan man måler ulikhet og hvilken tidsperiode man ser på. Ulikhet måles ofte ved å se på inntekt og formue som rapporteres til skattemyndighetene. Etter innføringen av utbytteskatt i 2006 har store deler av inntektene til aksjonærer blitt skjult i selskapssektoren – fordi selskapene betaler mindre utbytte. Tar man hensyn til disse oppsparte selskapsoverskuddene så er ulikheten i inntekt større enn man har trodd, målt ved hvor mye av total inntekt som går til de med høyest inntekt. Skatteunndragelse vil også påvirke målt ulikhet. Fordi vi har fått mer internasjonale markeder, har det blitt lettere å skjule inntekt og formue gjennom å flytte penger over landegrensene de siste tiårene. Hvis vi inkluderer skjulte utenlandsformuer kan den rikeste promillen med nordmenn være 30 prosent rikere enn det vi har trodd.

Annette Alstadsæter

Professor ved Handelshøyskolen i Ås og leder av universitetets Senter for skatte- og atferdsforskning

Les også: - De som er født av foreldre med akademisk utdannelse kan fly gjennom utdanningssystemet som om de er dopa på grunn av hjelp fra foreldrene

«Den økonomiske ulikheten har økt siden 80-tallet.»

Siden 80-tallet har ulikheten økt litt år for år. Men det er fortsatt et stykke igjen til nivået før krigen. Da var inntektsulikheten i Norge svært høy, helt fra 1875 og fram til krigsutbruddet i 1940. Fra 1940 til slutten av under 2. verdenskrig falt den økonomiske ulikheten bemerkelsesverdig mye, noe den fortsatte med frem til 1953. Deretter holdt den seg på et lavt nivå før den begynte å stige igjen tidlig på 1980-tallet.

Det er to hovedårsaker til at ulikheten har økt de siste femten årene. Den ene er økt innvandring av familier som stiller svakt på det norske arbeidsmarkedet. Den andre er økning i kapitalinntektene. Det har ført til at de rikeste har en større andel av den totale inntekten. Her er det imidlertid viktig å være klar over at omfordelingseffekten av de offentlige tjenestene ikke er inkludert i tradisjonelle ulikhetsberegninger. Dette er tjenester som ikke bare har økt både i omfang og kvalitet, men óg har fått økt betydning for innbyggernes levestandard over tid.

Rolf Aaberge

Forsker ved SSB

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Alle de mest brukte ulikhets-målene viser økt ulikhet».

Alle de mest brukte ulikhetsmålene viser økt ulikhet. Det er en generell trend i de fleste vestlige land. Ulikheten i Norge har økt siden 2009, så det er en langsiktig trend. Men vi har bare tall fram til og med 2015. Det er for tidlig å si om spesielle vedtak fra regjeringen har ført til økt ulikhet, for det tar som regel flere år før slike virkninger melder seg. Vil forskjellene øke fremover? Jeg tviler hvert fall på at mange vil vedde imot påstanden om at ulikheten vil øke.

Einar Øverbye

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo

Les også: Derfor øker ulikheten

«Gapet mellom dem som tjener mest og minst har økt.»

Forskjellene mellom de fattigste og de rikeste i Norge har blitt større de siste årene. Fordelingen av inntekt mellom vanlige lønnsmottakere og kapitaleiere er nå mer i kapitaleiernes favør enn før. Gapet mellom dem som tjener mest og minst har økt, men ikke i samme grad som i andre land. Det er grunn til å tro at de også vil øke framover. For den som er opptatt av likhet er dette et faresignal. Fortsetter veksten i sektorer der fagorganiserte står svakere, kan vi få større forskjeller i fremtiden.

Kalle Moene

Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, ekspert på fordeling og økonomisk utvikling

Les også: Finansbyråden roper varsku om fattige barn

«Arv betyr mer enn før. Det er ikke noe å diskutere, det er harde fakta.»

Ser vi på formueseliten ser vi klare tendenser til at forskjellene blir større i Norge. Avstanden mellom topp og bunn øker. Arv betyr også mer enn før. Det er ikke noe å diskutere, det er harde fakta. Det har blitt vanskeligere å nå toppen uten å selv ha rike foreldre. Det gjør at reproduksjonen i toppen har blitt større, og at mobiliteten inn i de øverste samfunnsklassene er lavere. På disse områdene ser vi at forskjellene er tydelige, og de øker.

Johs Hjellbrekke

Professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen og ekspert på eliter og ulikhet

«Ulikhetene har økt over tid. Også de siste årene.»

Spørsmålet om hvordan vi fordeler kaken er ett av de aller mest politiske spørsmålene vi står overfor. Vi ser at ulikhetene har økt over tid. Også de siste årene. Internasjonalt trekkes både globalisering og teknologiske skift frem som årsaker. Også i Norge kan dette ha spilt inn. Blant annet har en mye større innvandrerbefolkning i Norge bidratt til økte ulikheter. Men endringer fra det ene til det andre året kan skyldes midlertidige utslag, og bør ikke tillegges så stor vekt.

Øystein Dørum

Sjeføkonomi i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

«Det har blitt litt større ulikhet i Norge de siste årene.»

Det har blitt litt større ulikhet i Norge de siste årene. Vi har ikke tall for 2016 eller 2017 ennå, men i 2015 var det en betydelig økning i ulikhet. Det har også vært en svak økning i barnefattigdom de siste årene, men her er det en jevn stigning og ingen dramatiske hopp. Mye av økningen man ser henger sammen med at sammensetningen i befolkningen har endret seg. Det har kommet flere innvandrerfamilier, noe som blant annet påvirker barnefattigdomstallene. At inntektsulikheten økte sterkt akkurat i 2015 henger nok sammen med varslede endringer i skattesystemet, noe som gjorde at mange tok ut aksjeutbytte dette året. Det er i hovedsak de med høyest inntekt som tar ut aksjeutbytte, og dermed drar de rikeste i fra.

Tone Fløtten

Daglig leder i forskningsstiftelsen Fafo

Kronikk: Norge er et godt land å vokse opp i. For de fleste.

Økt økonomisk ulikhet

De vanligste måtene å måle ulikhet på viser at den økonomiske ulikheten har blitt større de siste årene

1. Gini-tallet har blitt større

I 2014: 0,247

I 2015: 0,263

* Gini-koeffisienten måler forskjellene mellom alle personer som bor i et land. Gini-tallet går fra 0 til 1. Hvis tallet er null, tjener alle like mye. Stiger det, er inntektene blitt mer skjevfordelt.

* Gini-tallet gikk fra 0,247 i 2014 til 0,263 i 2015. Det er den sterkeste utviklingen i ulikhet på ti år.

2. Gapet mellom fattig og rik øker

* Det såkalte P90/P10-målet sammenligner forskjellene mellom dem som tjener mest og minst i et samfunn. Jo høyere tall, jo større forskjeller.

* P90/P10-målet har økt hvert år siden 2010. I 2015 var inntektsulikheten målt ved dette ulikhetsmålet høyere enn noen gang siden 80-tallet.

3. De rikeste tar større del av inntektskaka

* En annen måte å måle ulikhet på er å se hvor stor andel av befolkningens samlede inntekt som går til de som tjener mest.

* I 1986 gikk 18 prosent av den samlede inntekten til de 10 prosent rikeste. Nå går 23 prosent av totalinntekten til denne gruppen.

4. De rike eier mer enn før

* Ulikhet kan også måles ved å se på hvordan formue fordeler seg mellom ulike lag av befolkningen, og hvor stor andel de aller rikeste har av kaka.

* I 2012 eide tidelen med høyest beregnet nettoformue 48,8 prosent av all formue. I 2015 eide de 50,6 prosent av all formue.

Kilder: Statistisk Sentralbyrå (Økonomiske analyser 1/2017. Økonomisk Utsyn og Dette er Norge 2017. Tall som forteller.)