– For harde fronter i rusdebatten

NEW YORK (Dagsavisen): – Debatten rundt ruspolitikk er ofte for skarp og ideologisk, sier helseminister Bent Høie (H), som deltok på FNs toppmøte for en global narkotikapolitikk i New York denne uka.

Det er første gang på nesten 20 år at FNs medlemsland møttes for å stake ut en kurs i internasjonal ruspolitikk, og frontene er harde. Mens Indonesias delegat ble buet ut for å forsvare landets dødsstraff som en viktig del av ruspolitikken, fikk Bent Høie og Norge applaus for å ta til orde for å inkludere menneskerettigheter i rusarbeidet, avskaffe dødsstraff, og forbedre helsetilbud og skadereduksjon.

– Vi må tenke helse i alle ledd, sa Høie til salen.

I verden er Norge en relativt progressiv stemme i rusdebatten. Men på hjemmebane får Høie kritikk for å være for restriktiv.

Han vil ikke endre straffenivået når det kommer til narkotikalovbrudd, og mener ikke at begrenset tilgang på legemidler er noe stort problem.

Rett vei

I Dagsavisen lørdag fortalte lege Sverre Eika om sjokket han fikk da han byttet jobb fra kreftmedisin til å helbrede rusmisbrukere: Medisiner som er tilgjengelige for andre pasienter, som beroligende og angstdempende midler, er ikke tilgjengelige for rusmisbrukere.

Det er fordi leger som behandler ruspasienter ikke kan bruke alle medisinene i Felleskatalogen, men er nødt til å forholde seg til Helsedirektoratets LAR-veileder. LAR står for Legemiddelassistert rehabilitering for opiatavhengighet. Ifølge lege Sverre Eika er det så godt som umulig å komme inn i LAR-systemet hvis du er avhengig av angstdempende eller smertestillende midler.

Skal oppdateres

Helseminister Høie mener det ikke er medisinene som det største problemet med LAR.

– Hovedutfordringen er ikke tilgang på legemidler, men manglende satsing på rehabilitering, som tilbud om bolig, aktivitet og helsehjelp, sier Høie, som understreker at regjeringen vil bruke 2,4 milliarder kroner på tilbud som flere mottakssentre, boliger, flere lavterskeltilbud og alternativ til fengsel fram mot 2020.

Retningslinjene for LAR skal også oppdateres i løpet av året.

– Hvorfor ligger Norge på toppen i overdosedødsfall?

– Det handler om flere forhold som er historisk og kulturelt betinget. Da heroin kom til Norge, kom det med en tydelig sprøytekultur, som etablerte seg. Det er også et resultat av at vi ikke har godt nok tilbud til rusavhengige. Mange tar overdose i det de kommer ut av fengsel eller behandling, sier Høie.

Likevel synes han ikke det er noen løsning å åpne for røyking på sprøyterom.

– Vi har satt i gang kampanjer der vi lærer opp heroinavhengige til å røyke heroin. Vi oppfordrer til å røyke og gir folk utstyr til å røyke. Så kan man røyke der man bor.

Splittelse

Internasjonalt handler store deler av debatten om skadereduksjon, altså tilbud som vil gjøre det tryggere å ruse seg, selv om selve midlene forblir ulovlige. Russland og en rekke asiatiske stater er mot all form for skadereduksjon: Da Russland invaderte Krim-halvøya, måtte de også endre ruspolitikken fordi Ukraina hadde tillatt legemiddelassistert behandling.

– Vi prøver å løfte opp det som har betydning, det vi vet virker i ruspolitikken, sier Høie.

– Hva er det?

– Å anerkjenne at rusavhengige har store helseutfordringer, og at det ikke må være en forutsetning at du slutter å ruse deg for å få helsehjelp.

Les også: - Et problem at vi behandler rusavhengige som gruppe, ikke som individer

Ingen legalisering

I USA er både president Barack Obama og begge de demokratiske presidentkandidatene Hillary Clinton og Bernie Sanders enige om at den såkalte krigen mot narkotika har vært et feilskjær. Over to millioner mennesker sitter bak lås og slå i USA, mange av dem med små narkotikalovbrudd bak seg.

Mellom 60 og 80 prosent av fanger i norske fengsler har et rusproblem. Det betyr ikke at straffene for narkotikabruk er for høye i Norge, sier Høie, som påpeker at mange av dem som soner i norske fengsler har lange, kompliserte dommer bak seg.

– Det er stor forskjell på Norge og USA. Mange i Norge sitter i fengsel og har hatt rusproblemer, men vi har en helt annen fengselspopulasjon enn i USA og en helt annen tilnærming. Straffenivået i Norge er riktig, sier Høie, som mener det må ses i sammenheng med håndhevingen.

De siste årene har en rekke delstater i USA legalisert bruk av marihuana. Canadas statsminister Justin Trudeau har varslet det samme. Det er ikke aktuelt i Norge, sier Høie. Han gir forbudet mye av æren for at så få unge nordmenn bruker marihuana.

– Hvordan ser du på legaliseringsdebatten i USA?

– Det er veldig spennende å følge resultatene av endringene. Jeg ser at noen allerede nå forsøker å trekke noen konklusjoner. Det er altfor tidlig.

Sverre Eika: – Helseminister Bent Høie lever milevis fra folk på gata

– Når jeg får inn en narkoman som holder på å miste beinet, holder det ikke å by på litt ettervern.

[ Av Nina Johnsrud ]

Det sier Sverre Eika, lege på 24sju, lavterskeltilbudet til rusavhengige som drives av Kirkens Bymisjon.

– Helseminister Bent Høie lever milevis fra folk på gata når han påstår at det ikke er medisinene som er det største problemet med LAR – legemiddelassistert rehabilitering. Jeg tilbyr statsråden å hospitere et par uker hos meg på 24sju. Høie vil garantert forandre mening. Denne sjuke gjengen trenger behandling med legemidler, ikke to kilo ettervern, sier Eika.

Les også: Lege frykter sidemisbruk

– Elendig liv

– Mange har et elendig liv på LAR-preparatene Subutex, subuxone og metadon. Subutex kan gi bivirkninger som skikkelig angst, metadon et avflatet følelsesliv, svette og vektøkning. De vil få et mye bedre liv på andre opiater. Valium og Dolcontin gir akkurat samme effekt som metadon og to Sobril, så hvorfor er det ene tillatt og det andre ikke, spør Eika.

Han sammenligner LAR-systemet med leger som insisterer på kun å skrive ut penicillin til personer med lungebetennelse, når man trenger mange andre antibiotikatyper for å behandle alle typer lungebetennelse.

– Disse andre antibiotikatypene vil man da måtte skaffe seg illegalt på gata. Det finnes fullverdig erstatning for dem som ikke er i LAR. De som er avhengig av opiater må få et opiat som passer for dem, og de som er avhengig av benzo, må få benzo som passer for dem, sier Eika.

Kristoffer Joner: Tapte kamp for sprøyterom

Selektivt system

Han opplever at LAR er et selektivt system som ekskluderer og dermed kriminaliserer halvparten av dem som injiserer heroin – fordi de også er avhengige av andre stoffer. 7.500 er innenfor LAR-systemet, den andre halvparten er utenfor.

– De må fortsette å fly gatelangs, selge kroppen sin og opprettholde kriminaliteten for å få disse stoffene. Leger som skriver dem ut risikerer å miste lisensen, sier Eika.

Høies oppfordring om å røyke heroin hjemme, og gjøre det forbudt på røykerom som allerede er bygd vegg i vegg med sprøyterom der det injiseres illegalt heroin, bare rister han på hodet av.

Les debatt: Rusmisbrukere trenger mer respekt