- Det 
statlige 
eierskapet en torn i øyet for Høyre

- Norge vil i overskuelig framtid ha et betydelig direkte eierskap i norske selskaper, men hovedregelen skal være privat eierskap. Slik innledet næringsminister Monica Mæland (H) da hun la fram eierskapsmeldingen i går.

Regjeringen skal blant annet selge aksjer i både Telenor og Kongsberg Gruppen for 46 milliarder kroner (se faktaboks).

- Oppkonstruert

Leder av næringskomiteen Geir Pollestad (Sp) mener det regjeringen nå varsler, er et kraftig nedsalg.

- Dette vil flytte statens eierskap fra norske selskaper over på internasjonale børser, og det mener jeg de gjør på bakgrunn av ideologisk oppkonstruerte motsetninger mellom privat og offentlig eierskap, sier Pollestad.

Mæland avviser blankt at staten vil åpne for salg på grunn av budsjettproblemer.

Arbeidspartiets næringspolitiske talsperson, Else May Botten, mener uansett Mæland argumenterer tynt for omleggingen av eierskapet.

- Jeg ser ingen grunn til å selge seg ut av solide, norske selskaper som har gått godt, som Telenor og Kongsberg Gruppen. Staten tjener mye på disse selskapene. Dette er penger vi kan bruke til fellesskapets beste, som til skole og helse, sier Botten.

Les også: Frykter for tusenvis av arbeidsplasser

- Bør skilles fra Statoil

Regjeringen vil ikke selge seg ned i Statoil, selv om Høyre under valgkampen sa at partiet ønsket å redusere eierandelen i Statoil fra 67 til 51 prosent. Det reagerer økonomiprofessor Tore Nilssen ved Universitetet i Oslo på.

- Nå forsvinner oljevirksomheten sakte, men sikkert fra norsk sokkel. Statoil ser på andre måter å utnytte sin kompetanse på, og det er ikke sikker staten skal være med på den reisen. Derfor er dette en fin anledning for staten og Statoil til å skille lag, sier Nilssen.

Næringsminister Mæland understreker at Statoil har en helt spesiell posisjon i Norge og at det er bred politisk enighet om at staten bør eie majoriteten av selskapet. Den politiske diskusjonen dreier seg om hvor stor majoritetsandelen skal være.

Symbolpolitikk

Førsteamanuensis Sverre August Christensen ved BI forsker på statlig eierskap. Han tror eierskapsmeldingen er et resultat av et ideologisk motiv til Høyre og at det først og fremst virker som symbolpolitikk.

- Det store statlige eierskapet i Norge er en torn i øyet for Høyre. Med dette virker det som om de vil «rette opp balansen» i samfunnet, sier han.

Christensen mener at argumentet for at staten fortsatt skal eie hovedparten av Telenor og Kongsberg Gruppen - at «de trenger pengene» - ikke er reelt. Han påpeker derimot at nedsalget kan få andre konsekvenser.

- Hvis det skulle være et internasjonalt selskap som ville vært interessert i å kjøpe opp Telenor, og hvis tilbudet hadde vært godt nok til at aksjonærene ville takke ja, hadde det økt presset mot staten betraktelig, sier han.

Christensen understreker at dette er en hypotetisk problemstilling, men påpeker at lignende tilfeller der aksjeholdernes interesser har ført til salg av et statlig deleid selskap, har skjedd før.

- Da Kreditkassen ble solgt til Nordea, hadde politikerne sagt på forhånd at det ikke var til salgs. Så kom tilbudet, og politikerne måtte bukke under presset fra aksjeholderne, sier han.

De foreslåtte endringene kommer som del av statsbudsjettet for neste år, og regjeringen trenger støtte fra KrF og Venstre på Stortinget for å få endringene gjennom.

Venstre fornøyd

Nestleder Terje Breivik i Venstre synes eierskapsmeldingen ser ut til å samsvare godt med partiets holdning til statlig eierskap.

- Det er viktig at en beholder innflytelse over og ivaretar naturressurser. Men vi mener det er et poeng at staten ikke skal være så dominerende på Oslo Børs. Det kan være gode grunner for å slippe inn nye eiere som har andre synsvinkler på hvordan selskaper bør drives, sier Breivik.

Han mener også det kan være positivt å frigjøre kapital som en kan reinvestere i forskning, innovasjon og fornybar energi.

samfunn@dagsavisen.no