Brudd, men likevel enighet

Det konstaterer Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse, overfor Dagsavisen.

Etter bruddet i jordbruksforhandlingene i fjor, gikk oppgjøret til Stortinget som til slutt ga bøndene 250 millioner kroner mer enn de 150 millionene som landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) var villig til å gi dem.

– Enigheten mellom Bondelaget og staten fører også til at Bondelaget slipper å mobilisere til demonstrasjoner, som i fjor, påpeker Smedshaug.

– I tillegg har Bondelaget klart å kvitte seg med det de oppfattet som de største negative endringene som landbruksministeren la opp til, tilføyer han.

LES OGSÅ: Vi vil ha trygg og billig mat

– Bedre enn i fjor

Det innebærer blant annet at det ikke blir noen reduksjon i antallet melkekvoteregioner fra 18 til sju og heller ikke redusert støtte til innmarksbeite.

– Er årets oppgjør bedre eller dårligere enn i fjor, for bøndene?

– Årets oppgjør er bedre enn i fjor i den forstand at bøndene unngår ytterligere strukturstimulerende tiltak. Regjeringen og bøndene har funnet fram til en form for terrorbalanse. Bøndene har greid å få ut mer penger og har fått fjernet strukturelle endringer de ikke ønsket, men de har ikke greid å reversere strukturelle endringer som regjeringen allerede har iverksatt. Så som ved alle kompromisser, er nok begge parter litt misfornøyde, svarer Smedshaug.

LES OGSÅ: Jordbruksopprør i KrF

Brøt forhandlingene

Fram til torsdag var statens tilbud på 90 millioner kroner, mens kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag var på 950 millioner. Så la staten fram et revidert tilbud med en total ramme på 295 millioner. Det førte til forhandlinger som pågikk bak lukkede dører i Landbruks- og matdepartementet midt i Oslo sentrum, fram til litt før klokka 14.30. Da brøt Småbrukarlaget forhandlingene.

– Tilbudet er totalt feil. Det er bare en videreføring av retningen og endringene fra jordbruksoppgjøret i fjor. Vi kan ikke gå inn for en avtale som vil føre til mindre matproduksjon og til at våre jordbruksarealer blir lagt ned, forkynte Merete Furuberg på vegne av Småbrukarlagets medlemmer.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Tilbudet måtte ha vært på 590 millioner for at bøndene skulle ha fått en kronemessig lik lønnsutvikling som andre yrkesgrupper, slik som journalister, prester og lærere, tilføyde Furuberg.

Bare en time senere kunne Nationen melde at Bondelaget og staten hadde kommet til enighet om et beløp som var 190 millioner lavere enn det Småbrukarlaget kunne akseptere. Avtalen det er blitt enighet om, gjelder for hele jordbruket.

LES OGSÅ:

[ Norske bønder er billige ]

[ Staten tilbyr bøndene 90 millioner kroner ]

[ Frp-ordfører: – Bøndene fortjener milliarden ]

[ Oppgjørets time ]

[ Bondeopprøreren ]

[ Bøndene krever 950 millioner ]

– Veldig glad for avtale

Både landbruksministeren og Bondelaget mener avtalen er god.

– Jeg er veldig glad for avtalen. Den vil føre til økt matproduksjon over hele landet, sa landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) på en pressekonferanse i går kveld.

– En god avtale for bonden og for økt matproduksjon, var oppfølgingen til Lars Petter Bartnes, leder av Norges Bondelag.

Ifølge ham kan lønnen per årsverk i jordbruket øke med 13.000 kroner i 2016, mot 6.000 kroner hvis statens opprinnelige tilbud hadde blitt stående.

Ifølge Listhaug har ingen andre grupper fått mer i inntektsvekst de to siste årene.

Men bøndene kom ikke helt i mål. De ønsket 24.000 kroner mer per årsverk.