Norske bønder er billige

Siden årtusenskiftet har det norske landbrukets andel av statsbudsjettet blitt mer enn halvert, fra drøyt 2,5 prosent til 1 prosent.

Siden 2007 har jordbruksstøtten dessuten utgjort en mindre andel av bruttonasjonalproduktet her til lands enn hva som er tilfellet i EU. Nå utgjør jordbruksstøtten om lag 0,5 prosent av Norges BNP, mens den er på om lag 0,6 prosent i EU.

Dette går fram av Landbruksbarometeret 2015, utarbeidet av AgriAnalyse.

– Dette betyr at den totale kostnaden for norsk økonomi ved jordbruksstøtten faller raskere enn i områdene rundt oss. Dette viser også at kostnaden ved å opprettholde et småskala­jordbruk over hele landet ikke er spesielt høy, sier Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse.

– Bondeorganisasjonene har krevd 950 millioner kroner i år. Hvor mye måtte de ha bedt om for å komme opp på EU-nivå?

– Da ville det ha blitt veldig rause krav. Da måtte de ha fått om lag 3 milliarder kroner bare i budsjettstøtte, svarer Smeds­­rud.

Les Dagens leder på Nyemeninger: Tilbud på jordet

Les også: Staten tilbyr bøndene 90 millioner kroner

Laveste på elleve år

Da Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la fram sitt krav til årets jordbruksoppgjør 22. april, var deres oppfatning at det burde gå greit for staten å innfri det, etter som det var «et moderat krav» og det laveste kravet siden 2004.

Statens forhandlingsleder, Leif Forsell, var av en annen oppfatning.

– Jeg har vondt for å se hvordan dette kan sies å være moderat, uttalte han til NTB.

I går ble denne oppfatningen synliggjort for alle da landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) svarte med sitt tilbud til bøndene: 90 millioner kroner – mindre enn en tidel av kravet. Et dårligere tilbud har ikke staten kommet med siden 2004, mens Lars Sponheim (V) ennå var landbruksminister.

Tilbudet er til og med vesentlig lavere enn i fjor. Da la Listhaug 150 millioner kroner på bordet. Etter at KrF og Venstre stilte opp for bøndene, endte det med at stortingsflertallet plusset på 250 millioner kroner til.

– Hvorfor ser staten så annerledes på jordbruksoppgjøret enn bøndene?

– Helt siden krigen har man vendt seg til at sitronen stadig skal skvises og at man skal få stadig mer ut av det samme landbruksarealet. Men nå ser vi at stadig færre bønder ikke lenger klarer å produsere mer. Tvert imot bruker de mindre av arealet, svarer Smedshaug.

Les også: Bøndene krever 950 millioner

260.000 kroner under

Lønna har ikke bidratt til å bremse frafallet fra yrket. Inntekten for et årsverk i landbruket lå i fjor om lag 260.000 kroner under gjennomsnittet for industriarbeidere, ifølge AgriAnalyse.

– I forhold til Europa ellers har den norske bonden en brukbar inntekt, men sammenlignet med en norsk industriarbeider tjener han knapt to tredeler, opplyser Smedshaug.

– Samtidig er gjeldsveksten i landbruket foruroligende, selv om den riktignok ligger på et helt annet nivå enn i Danmark og Sverige, tilføyer han.

– Norge synes å være på vei inn i dårligere økonomiske tider med lave oljepriser, økende arbeidsledighet og skattesvikt. Må ikke også bøndene bidra litt og finne seg i et magert jordbruksoppgjør?

– Totalverdien av jordbruksavtalen er på rundt 15 milliarder kroner, men det er ikke sånn at det i nedgangstider er viktig å kutte her for å frigjøre midler til andre deler av økonomien, svarer Smedshaug.

Skaper store verdier

– Tvert imot får man igjen 140 til 150 milliarder kroner fra landbruket ved å dytte inn 15 milliarder i bunnen. Du får bosetting i hele landet, kulturlandskap, langsiktig matsikkerhet og også positive ringvirkninger i form av slikt som reiseliv, fortsetter han.

– Den norske modellen har vært vellykket fordi den både fører til verdiskapning, fellesgoder og produkter som folk vil ha til en pris som er lite avskrekkende for økonomene.

– Hvordan vil du sammenfatte statens tilbud på 90 millioner?

– Dette innebærer fortsatt fallende økonomiske rammer, fortsatt sentraliseringspress og en fortsatt styrking av større bruk. Den norske jordbruksstøtten vil bli en enda lavere del av både statsbudsjettet og BNP.