Jordbruksopprør i KrF

Av Marie Melgård og Sofie Prestegård

– Vi må si ifra om at det politiske er viktigere enn det konstitusjonelle. Hvis regjeringen må gå av – ja vel. Det er målet om et levedyktig landbruk som er det viktigste.

Det er budskapet Morten Halling, fylkesleder i Oppland, vil at KrFs landsmøte skal sende langt inn i regjeringskontorene.

Halling er ikke alene.

Vurdere brudd

Det oppsiktsvekkende store gapet mellom bøndenes krav og statens tilbud, anført av landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp), i årets jordbruksoppgjør er dråpen som får begeret til å flyte over hos KrF-toppene.

– Jeg har tatt til orde for brudd med regjering i flere omganger, men nå er det på tide at vi faktisk vurderer hva vi gjør. Jeg er tilhenger av at vi skal se på helheten, og det jeg ser nå lover ikke bra, sier fylkesleder Per Pedersen i Nordland KrF.

Bøndenes organisasjoner fremmet det mest moderate kravet på 10 år, og ba om 950 millioner kroner. Statens tilbud var på 90 millioner kroner, under en tidel av bondeorganisasjonenes krav. Bøndene er usikre på om tilbudet i det hele tatt gjør det verdt å innlede forhandlinger.

– Det var en åpen hånd som ble møtt med en knyttneve, sier fylkesleder Trude Brosvik i Sogn og Fjordane.

– Tilbudet er å kaste blår i øya på folk, sier Pedersen i Nordland.

Les også: Frp-ordfører: – Bøndene fortjener milliarden

KrFs forsøk

Landbruk er en av KrFs hjertesaker. Etter det Dagsavisen forstår har KrF forsøkt å gi signaler inn til begge parter i forkant av framleggelse av kravene, om å være konstruktive for å unngå at oppgjøret igjen ender med brudd og havner i Stortinget som i fjor. KrF frykter det vil uthule forhandlingsinstituttet.

KrF uttrykte sine standpunkter ovenfor Listhaug allerede i mars. En klar melding til statsråden var å la melkekvoteregionene være, og heller ta dette opp i egen melding.

Det ignorerte Listhaug.

Landbruksdepartementet vil halvere antall regioner fra dagens 18. Det provoserer.

– At hun tar inn kvotene i tilbudet grenser til arroganse, og er dårlig for samarbeidet, sier Brosvik i Sogn og Fjordane.

Fylkeslederne i nord er særlig bekymret for konsekvensene for deres region. De frykter tap av næringsmiddelindustrien og av arbeidsplasser.

– Hvis det er dét Listhaug ønsker, så får hun være ærlig på det, sier fylkesleder i Troms, Helga Marie Bjerke.

Fylkesleder Per Kåre Foss i Rogaland KrF mener tilbudet lukter av at Listhaug igjen legger opp til at Stortinget skal rydde opp.

– Når hun har de erfaringene fra i fjor, hadde hun ikke trengt å gjøre dette nå. Det tyder på arroganse, mener Foss.

Les også: Norske bønder er billige

Omkamper

Fylkesleder i Hordaland KrF, Pål Kårbø, mener tilbudet fra staten viser hvorfor frustrasjonen i KrF er stor og økende:

– Regjeringen vil stadig prøve seg på omkamper i saker vi allerede har kjempet fram en seier i. Det gjør ikke KrF spesielt begeistret for dette samarbeidet, sier Kårbø.

Fylkesleder Kjell Bjørseth i Hedmark KrF sier at verken konstitusjonen eller samarbeidet tåler en ny runde med jordbruksforhandlinger på Stortinget:

– Tar du summen av alt som har skjedd på ett år: landbruksoppgjør, budsjett, søndagsåpne butikker, asylbarn, så ser man at det er for slitsomt å være i samarbeidet. Jeg er ikke for å fortsette. Nok er nok.

– Jeg tror ikke det er en enkeltsak som landbruksoppgjøret som vil føre til et brudd, men helheten. Jeg tilhører et fylkeslag som hele veien har vært skeptisk til samarbeidet. Jeg mener KrF bør orientere seg mot Ap og Sp, sier Svein Iversen, fylkesleder i Finnmark.

Etterlyser Erna

Fylkeslederne spør seg hvorfor statsminister Erna Solberg (H) ønsker å terge et allerede irritert sentrumsparti.

– Det overrasker at Erna, som leder for regjeringen tør å ta den sjansen opp mot samarbeidspartiene, sier Brosvik.

– Nå må regjeringssjefen på banen og banke i bordet. Det kan ikke holde på sånn, sier Pedersen i Nordland.