Bioteknologirådet sier ja til eggdonasjon og assistert befruktning til enslige

Rådet snur: Nå ønsker et flertall eggbank på linje med sædbank.

Av: Ane Bamle Tjellaug

Forrige gang Bioteknologirådet behandlet spørsmålene, sa flertallet ja til eggdonasjon og nei til assistert befruktning til enslige. Nå har rådet snudd.

– Ja til eggdonasjon er god hjelp til kvinner som ønsker å få barn. Dette forslaget likebehandler kvinner og menn som ikke kan få barn, sier Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet.

Avstemningen var jevn. Åtte av medlemmene i Bioteknologirådet sa ja til eggdonasjon, mens sju stemte nei. Medlemmene som var mot var opptatt av at eggdonasjon bryter den genetiske linken mellom mor og barn, fordi kvinner til alle tider har født sine egne barn.

– De som var mot, har også vektlagt at likebehandlingsargumentet ikke er relevant i dette spørsmålet, fordi det er en betydelig forskjell mellom sæddonasjon og å hente ut egg, noe som er et medisinsk inngrep, sier Norheim.

Les også: SV spriker: Må ha toppmøte for å enes om synet på eggdonasjon (DA+)

Sier ja til eggbank

Også i 2015 åpna et flertall i Bioteknologirådet for eggdonasjon.

Forutsetningene var at de donerte eggene er overskuddsegg fra IVF-behandling etter at slik behandling er avsluttet, og at de donerte eggene befruktes med partnerens sæd, slik at det er en genetisk forbindelse mellom barnet og én av foreldrene.

Et flertall i det nye Bioteknologirådet ønsker en eggbank på lik linje med sæddonasjon. Argumentet har vært at det vil bli for lite tilgang til egg hvis donasjon bare skal skje gjennom IVF-behandling.

– Men Bioteknologirådet har ikke tatt stilling til hvem som skal være eggdonorer. Det må utredes grundig, sier Norheim.

Ja til assistert befruktning for enslige

Også i spørsmålet om assistert befruktning til enslige var rådet delt. Åtte rådsmedlemmer stemte ja, mens seks rådsmedlemmer stemte nei.

De som var mot, vektla sårbarhet hos det framtidige barnet, forteller Ole Frithjof Norheim.

– En enslig mor vil ha mindre nettverk og på andre måter ikke gi en fullt så god oppvekst, sier Norheim.

De som var for assistert befruktning for enslige, mente mors sterke ønske om å få barn, veide sterkere enn eventuelle ulemper med å vokse opp med én forelder.

I dette spørsmålet har rådet snudd. I 2014 sa et flertall i Bioteknologirådet at de mener tilbudet om assistert befruktning bør begrenses til par som er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold.

Les også: Frp torpederer Ap-seier om omstridt eggdonasjon – stopper mulighet for «fire foreldre» (DA+)

Rådet var delt

Ole Frithjof Norheim understreker at det var knappe flertall i begge spørsmål. Han tror det skyldes at rådet er nytt siden forrige gang spørsmålene ble behandla, og at medlemmene vekter spørsmålene ulikt basert på både fakta og ulike livssyn.

– Det fine med rådet er at det er bredt sammensatt og dermed kan bringe alle gode argumenter til samfunnsdebatten. Det er positivt at vi har så mange ulike verdisyn representert i rådet, sier Norheim.

Norheim sier at de ikke har rukket å diskutere alle detaljer om hvordan de ulike ordningene bør gjennomføres og hvilke vilkår som bør ligge til grunn, men at rådet gjerne stiller opp i en bredere utredning.

Stortinget skal vedta ny bioteknologilov 23. april.