Onsdag dro helseminister Jan Christian Vestre (Ap) på Shamrock Pub i Oslo, hvor høstens nest siste politiske Pub fant sted.
– Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har, så god at den er førstevalget. Men vi har noen utfordringer som vi må gripe og løse, sa helseministeren innledningsvis.
Arrangementet besto av to pårørende mødre, Helle Cecilie Palmer og Laial Janet Ayob, som delte sine erfaringer, etterfulgt av en spørsmål- og svarrunde med helseministeren.
---
Dette er Politisk Pub
- Politisk Pub er en lavterskel møteplass for alle som er opptatt av samfunnsspørsmål. Arrangementet er åpent for alle.
- Arrangementene er del av et samarbeidsprosjekt mellom arbeiderpartilagene på Grünerløkka og bydelsutvalgsgruppa, med Dagsavisen som mediepartner.
- Arrangementet holdes på Shamrock Pub i Oslo hver onsdag klokken 18.00 fram til 13. november.
- Aldersgrense: 18 år.
---
Les også: Kommunale ledere mister ansvar, men beholder lønna
Utfordringer med BankID
Regjeringens digitaliseringsstrategi, som har som mål å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land innen 2030, skal gi enklere tilgang til offentlige tjenester. Men Nina Skauge skrev nylig i Dagsavisen om hvordan digitaliseringen utestenger hennes voksne sønn, som har Downs syndrom, fra å delta i samfunnet.
– Hva kan gjøres med dette?
– Det er digitaliseringsministeren i gang med å se på. Dette har jeg opplevd selv. Jeg var verge for min kjære tante fra jeg var ganske ung, og jeg syntes akkurat dette poenget var helt meningsløst. Jeg skulle betale regningene hennes, men hun kunne ikke ha BankID, og da kunne vi heller ikke bruke de innbyggerportalene som alle andre folk i Norge kan.
– Det er forskjellsbehandling. Da lager vi et A- og et B-lag, noen er innenfor, noen er utenfor. Det er et eksempel på at teknologien har beveget seg fremover uten at jussen har fulgt etter, og det må vi selvfølgelig klare å løse. Jeg vet at vår gode kollega Karianne ser på det.
Helseministeren ga ikke noen tidshorisont på dette arbeidet.
Les også: BankID er bare for «vanlige folk»
Sammenhengende helsetjenester
En stor utfordring som de pårørende påpekte, var manglende samarbeid mellom de ulike helsetjenestene. Dette medfører en betydelig belastning for de pårørende, som ofte må påta seg rollen som koordinator mellom kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten
– Hvor mange timer i uken forventer staten at vi skal bruke på ubetalt pårørendearbeid?
– Dere står i utrolig tøffe situasjoner, og har kommet med konstruktive forslag. Jeg har ikke noe konkret tall på det, men mange av arbeidstimene er unødvendige. Først og fremst fordi systemene ikke finner hverandre, og dere blir tvunget til å fungere som koordinatorer.
– Vi er nødt til å tenke grunnleggende nytt om tjenestene våre, for det er altfor mange som forteller at de blir kasteballer i systemet. Noe er kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten sitt ansvar. Målet vårt er å lage en helhetlig, sammenhengende, sømløs helsetjeneste der pårørende og innbyggere ikke skal forholde seg til systemet, men de skal få den hjelpen de fortjener. Den neste store helsereformen skal bli en virkelig sammenhengende og sømløs helsetjeneste som setter innbyggerne i sentrum.
Les også: BankID: Det er gode grunner til at reglene er strenge
Eldrebølgen
Vestre la ut med å ta avstand fra begrepet «eldrebølge».
– Det høres ut som en horde gamle mennesker som kommer som en tsunami over strendene. Det er feil begrepsbruk. At folk blir eldre er ikke et problem, det er et tegn på menneskehetens og sivilisasjonens fremskritt – økt livskvalitet og medisinske gjennombrudd. Vi må bruke det at flere blir eldre som en ressurs, ikke et problem, sa han.
Les også: Eldrebølgen gir flere kriser – slik bør den løses, mener forsker
– Du sa at folk skal få lov å bo hjemme så lenge de kan. Men hvordan definerer vi innholdet i «kan»? For i dag må folk bo hjemme lenge etter at de ikke kan. Den uverdigheten som menneskene, og vi som pårørende, opplever, det er veldig belastende.
– Takk for godt spørsmål. Det er eldre i vårt land som åpenbart burde ha tilbudt sykehusplass eller omsorgsbolig, men som ikke får det. Kommunene må få tilstrekkelig kapasitet og ressurser. Tilskuddsordningen vi har, og som vi styrker til neste år, hjelper, men vi må gjøre mer av dette ettersom det kommer mange nye eldre. Når det er så store forskjeller i kvalitet som i dag, må vi også tørre å diskutere om staten skal ha noen nye styringsvirkemidler for å kunne gi støtte til de kommunene som ikke leverer den kvaliteten de skal.
Det er ikke noe fasit på hvor lenge det er greit å bo hjemme, mente ministeren.
– Eldres individuelle behov avgjør det. Vi må sørge for nok hjemmebaserte tjenester og velferdsteknologi, som GPS og medisindispenser, for å sikre at de kan bo trygt hjemme. Dette må rulles ut i alle kommuner, med individuelle vurderinger og tiltak. Mange eldre er i en mellomposisjon, der de trenger litt mer hjelp, men er for friske til å bo i institusjon. Vi ser på insentiver for å bygge flere seniorvennlige boliger, som leiligheter med fellesområder og husvert.
Les også: Kommunen snudde, Sverre (71) fikk omsorgsbolig
---
I innledningstalen sin la Vestre fram fire punkter. Her kan du lese en oppsummering.
- Ventetidsløftet: Det er lansert et initiativ for å redusere ventetidene for helsehjelp, spesielt for mindre akutte tilstander. Ventetidene begynte å øke i 2017 og har vært utfordret av pandemien. Regjeringen har bevilget ekstra midler, inkludert 5 millioner kroner, og bruker ny teknologi og AI i samarbeid med ideelle og private aktører. Målet er å nå 2019-nivå innen neste år.
- Fastlegekrisen: Fastlegeordningen, som ble innført av Arbeiderpartiet, har vært svært verdsatt, men det oppsto en krise for to år siden da mange fastleger forlot yrket. Etter samarbeid med legene har 100.000 flere nordmenn fått tilgang til fastlege, og en ny fastlegereform er på vei.
- Eldrebølgen: Begrepet «eldrebølge» kritiserte Vestre for å feilaktig fremstille eldre som en belastning. Langere levetid er et tegn på medisinske gjennombrudd og økt livskvalitet. Eldre bør ses på som en ressurs, og flere ordninger skal rulles ut for å utnytte eldres kompetanse, samt å sikre likeverdige helsetjenester gjennom «Bo trygt hjemme»-reformen og digitale hjelpemidler.
- Rusfeltet: Det har vært en tendens til å bruke justispolitiske tiltak heller enn helsepolitiske virkemidler i møte med rusproblematikk. Nå er over 70 tiltak iverksatt for å forbedre rehabilitering og behandlingskapasitet, med et særlig fokus på å redusere overdosedødsfall og å håndtere rusproblemer med verdighet og uten stigma.
---
(Politisk pub arrangeres av Grünerløkka Arbeiderparti med Dagsavisen som mediepartner. Dagsavisen har redaksjonelt ansvar for de politiske debattene.)
Les også: Faktisk.no: Sykefravær i tall: Psykiske eller fysiske plager på topp?
Les også: Kommunale ledere mister ansvar – beholder lønna: – Urettferdig
