Nina Skauge og sønnen Bendik har møtt veggen i det digitale (Dagsavisen 31. oktober). Vi forstår godt at det oppleves håpløst og frustrerende å bli tvunget over på manuelle løsninger.
Ingen vil tilbake til postgang og fysisk oppmøte.
Det burde finnes gode og trygge digitale alternativer for alle som ønsker og trenger det. Det er som Nina sier, «Jeg har BankID, altså er jeg». Som en viktig nøkkel til tjenester på tvers av offentlig og privat sektor, er det et mål for det offentlige og for BankID at flest mulig skal kunne delta. Både alene og med trygg hjelp fra nærstående.
BankID er til for alle, forutsatt at du kan bruke den uten bistand som involverer deling av passord eller kode.
Finansavtaleloven pålegger bankene å sørge for at de personlige sikkerhetsanordningene ikke er tilgjengelige for andre enn innehaveren. Kravet er at kunden må kunne huske passordet sitt og taste dette inn selv.
Dersom andre personer har tilgang til brikke og/eller passord, vil det være tvil om hvem som faktisk benytter BankID.
Da vil BankID miste sin egenskap som elektronisk legitimasjon, og BankID-sertifikatet er da kompromittert og må kalles tilbake.
At BankID bare kan benyttes av personen den er ustedt til, er også et grunnleggende prinsipp i lovgivingen om elektronisk ID og elektronisk signatur. Marte Kjørven krever en lovgjennomgang på området (Dagsavisen 1. nov.), men regelverket for elektronisk ID utformes i EU.
Når det gjelder digital tilgang på tjenester for mennesker med funksjonsnedsettelser, er vi ikke gode nok i Norge.
Det er gode grunner til at reglene er strenge. Med tilgang til elektronisk ID kan man i praksis ta over en annen persons identitet, gjennomføre betalinger, søke om lån, pantsette boligen og få tilgang til sensitive helseopplysninger og offentlige tjenester.
Når det gjelder digital tilgang på tjenester for mennesker med funksjonsnedsettelser, er vi ikke gode nok i Norge.
Det gjelder både offentlige og private tjenester. Et tverrgående fullmaktsregister står på handlingsplanen til regjeringen. Det er et viktig tiltak, men bør ikke begrenses til bruk i det offentlige slik det er planlagt.
For å gjøre flere digitale, med hjelpere som bruker egen BankID, bør dette registeret raskt åpnes for private også.
Vi jobber i tillegg for at flere enn i dag skal få elektronisk ID, helt uavhengig av hvilken bank du er kunde i. Løsningen innebærer at bankene kan gi ut BankID uten å være begrenset av de strenge regulatoriske kravene banker er underlagt. Det vil også gjøre at kravene for å kunne få BankID blir likt overalt. Når regelverk og utstederrolle samles hos BankID BankAxept, vil flere personer med D-nummer og gyldig utenlandsk ID, og flere blant de yngste, kunne få BankID.
Les også: Unge mangler BankID: Regjeringen frykter digitalt utenforskap
Det ligger også muligheter i teknologisk utvikling. Allerede har app på mobilen som BankID-metode gitt bedre brukeropplevelse for personer med synsutfordringer, med god kontrast og annen teknisk støtte. BankID med biometri gjør innlogging enklere for personer med syns- og bevegelsesutfordringer. Dersom denne passordfrie metoden tas inn i offentlige tjenester, vil flere kunne få en bedre hverdag.
Dagens digitale ID-løsninger fungerer ikke godt nok for mange nok.
BankIDs teknologiutvikling, sammen med et offentlig fullmaktsregister, og et tett samarbeid mellom det offentlige og private, vil kunne gjøre det mulig å bruke digitale tjenester gjennom hele livet – for alle – også Bendik.
