BERGEN (Dagsavisen): Det ser ut som en alminnelig telefonoppringing fra et norsk telefonnummer. Men når man svarer telefonen, møtes man av en innspilling av en person som sier at de ringer fra PayPal eller en annen betalingstjeneste.
«Du har fått en kjøpsforespørsel på to og 99 euro, og det samme vil bli trukket fra kontoen din», sier kvinnestemmen på en anelse gebrokkent norsk.
Denne setningen har et helt spesielt formål, ifølge sikkerhetsekspert i Telenor Norge, Thorbjørn Busch:
– Å skape panikk og få offeret til å handle raskt, sier han til Dagsavisen.
Effektive svindlere
For det er selvsagt ikke Paypal som uoppfordret ringer til kundene sine for å få bekreftet en transaksjon, det gjør de aldri. I stedet er det svindlere som vil lokke ofrene inn i en samtale med en ekte person.
I lydopptaket kan man høre:
«Hvis du vil kansellere dette, trykk én. Eller for å kreve refusjon, trykk deretter to. Eller for å snakke med representanten vår, trykk deretter på ni. Takk.»
– Uansett hvilket valg offeret tar, blir de satt over til en person som utgir seg for å kunne hjelpe. Denne metoden er effektiv fordi den målrettet får offeret til å ta kontakt med svindlerne, i stedet for at svindlerne må ringe rundt i blinde. Når offeret velger å bli satt over til en «representant», har de allerede vist interesse og bekymring, noe som gjør dem mer sårbare for videre svindel, forklarer Busch.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
Nær en milliard kroner
«Representantens» oppgave er å få svindelen i havn. Målet er å få offeret til å gi fra seg sensitiv informasjon, som BankID eller passord. Med disse opplysningene kan svindlerne tømme bankkontoer, hacke seg inn på PC-er eller overta profiler i sosiale medier. De to siste variantene fører gjerne til et løsepengekrav, der offeret må betale for å få tilbake kontrollen.
Bare i fjor klarte svindlere å lure til seg 928 millioner kroner fra norske bankkontoer, viser Finanstilsynets årlige ROS-rapport. Samtidig avverget bankene et stort antall bedrageri, tilsvarende cirka to milliarder kroner.
– Det var i 2023 en betydelig økning i samlede tap sammenlignet med tidligere år. Tapene er knyttet både til transaksjoner der svindleren utsteder eller modifiserer betalingen, og til transaksjoner der svindleren manipulerer betaleren til selv å gjennomføre betalingen, uttalte seksjonssjef Olav Johannessen i Finanstilsynet, da ROS-rapporten ble lagt fram, ifølge NTB.
Les også: – Du får ikke en krone ut av meg, men du skal i hvert fall få kjørt deg litt
Globalt samarbeid
De siste årene har svindlerne blitt stadig mer proffe og teknisk kyndige.
– I noen tilfeller er det et nettverk av kriminelle som samarbeider. Fenomenet kalles «phishing as a service», hvor ulike aktører tilbyr forskjellige tjenester for å gjennomføre svindelen. For eksempel kan én aktør stå for anropene, en annen kan lage falske nettsider, og en tredje kan håndtere overføringen av penger. Denne profesjonaliseringen av svindel gjør det vanskeligere å spore opp og stoppe de kriminelle, da de ofte opererer i forskjellige land og bruker avanserte teknologiske verktøy for å skjule sine spor, sier Busch.
Kvinnen i opptaket som kan høres øverst i artikkelen, låter imidlertid til å være norsk, til tross for noe aksent.
– Selv om personen snakker godt norsk, betyr det ikke nødvendigvis at svindelen har sitt utspring i Norge. Svindlere kan operere fra hvor som helst i verden og bruke språkkunnskaper til å målrette spesifikke land.
Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)
Fra engelsk til norsk
Ifølge Busch er det at svindleren snakker godt norsk nesten en forutsetning for å lure noen i dag. Nordmenn biter ikke lenger på hvis det snakkes engelsk.
– Når svindleren snakker flytende norsk, øker det troverdigheten betydelig. Det skaper en følelse av at samtalen er legitim og at den kommer fra en pålitelig kilde. Dette gjør det lettere for svindleren å manipulere offeret til å gi fra seg sensitiv informasjon eller utføre handlinger som kan føre til økonomisk tap. Et sentralt poeng er at svindelaktørene i dag ofte er norske eller skandinaviske, noe som ytterligere forsterker illusjonen av at samtalen er ekte.
Norske telefonnumre blir også «kapret» fra intetanende privatpersoner og bedrifter, såkalt spoofing. Svindlerne bruker teknologi til å få et tilfeldig norsk nummer til å vises på skjermen til mottakerens mobil, slik tilfellet var også for telefonsamtalen på opptaket øverst i artikkelen.
Les også: Mener Trump kan ha valgt feil visepresidentkandidat (+)
Over 50 millioner på et halvt år
Bare i løpet av første halvår i år blokkerte Telenor 34,6 millioner svindel-SMS og 22 millioner svindeltelefoner. Det går fram av Telenors ferske rapport om digital sikkerhet.
Ifølge en spørreundersøkelse YouGov har gjort for Telenor, svarer halvparten av de over 18 år at de hadde vært utsatt for forsøk på digital kriminalitet i år.
– Er det noe man selv kan gjøre for å stoppe slike telefoner?
– Teknisk sett er det lite man selv kan gjøre på telefonen for å stoppe slike anrop. Svindelaktørene bytter ofte til nye spoofede telefonnumre for å unngå blokkeringer, vel vitende om at teleoperatørene har tekniske tiltak for å blokkere gjenbruk av numre. Dette gjør det vanskelig å forhindre slike anrop helt.
For ofre som er blitt lurt er det viktig å umiddelbart kontakte banken, slik at pengene kan spores og eventuelt stoppes. Deretter må man få oversikt over hvilke opplysninger man har gitt fra seg, og sørge for å endre sine passord kjapt, er rådet fra sikkerhetssjefen.
Les også: Anmeldelse: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)
Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)
