SV-politiker og tidligere byråd for kultur- og idrett, Omar Samy Gamal er lei av at politikere kun snakker om ungdommers bakgrunn når de snakker om ungdomskriminalitet i byen, samtidig som de ikke gjør noe med de virkelige store samfunnsutfordringene.
– Det er enten snakk om bakgrunnen til ungdommene eller at de må få strengere straffer. Politiet har en veldig viktig jobb med å forhindre og oppklare ungdomskriminalitet, men realiteten er at strengere straff ikke løser det bakenforliggende problemet. Hvilken kultur eller hjemland ungdommen tilhører er også avsporing, sier han.
Han peker på blant annet Frp-leder Sylvi Listhaug, som gikk ut i VG og sa at de som utfører ungdomskriminaliteten i veldig stor grad har innvandrerbakgrunn.
Vet ikke hva de snakker om
Politikere som snur debatten til å handle om tilhørighet og bakgrunn, vet ikke hva de snakker om mener Gamal. Han oppfordrer politikere til å snakke med fagfolk slik at man kan snu debatten.
– Hør på forskere, eksperter, politiet og tidligere ungdomskriminelle. De vet hva som fungerer aller best, nemligforebygging, mener Gamal.
Gamal sier at det fantes kriminalitet i Norge før innvandringen kom. Årsaken til kriminalitet er ifølge han trangboddhet, mobbing, økende fattigdom og utenforskap.
– Det er våre barn vi snakker om her, sier han.
Han referer til flere saker i media om at ungdommer særlig i Oslo-Øst ikke har mulighet til å delta på idrettsaktiviteter på grunn av høye priser. Det er ofte forårsaket av at foreldrene har lavtlønnede yrker.
Seks av ti fattige barn har innvandrerbakgrunn, viser tall fra 2019.
– Istedenfor å gjøre noe med de store samfunnsutfordringene vi står i, spesielt etter korona og nå i dyrtid, bruker politikere tid på å diskutere bakgrunn og hardere straffer. Hva med å gjøre noe med for eksempel fattigdom og utenforskap? Disse er reelle samfunnsutfordringer, sier han.
En rapport fra OsloMet i 2023 konkluderte med at tillit, inkludering og stabilitet peker seg ut som avgjørende forutsetninger for vellykket forebygging av ungdomskriminalitet.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet
– Mister viktig møteplass
– Dette er en forlengelse av ungdommenes egen stue, forklarer Gamal, mens han viser Dagsavisen lokalene til Tøyen Arena i Oslo.
Gamal mener at i kampen mot ungdomskriminalitet bør nettopp slike tilbud reddes, ikke rives ned.
Det grå bygget er 1700 kvadratmeter stort og ligger rett ved Botanisk hage på Tøyen, var kun en midlertidig idretts -og fritids løsning for barn og unge i Tøyen til den nye flerbrukshallen på Tøyenbadet var på plass.
Planen fra Høyre-byrådet er derfor å rive den midlertidige Tøyen Arena, som i dag har rundt 2500–3000 brukere per uke.
Gamal viser Dagsavisen lokalet sammen med Amna Butt som er barnevernspedagog og styremedlem i Tøyen Sportsklubb.
– Om dette bygget blir revet frykter jeg at disse ungdommene kommer til å henge ute på gata igjen. Vi er mange som har jobbet for å bygge opp et godt miljø her, om det rives ned mister vi en viktig møteplass for barn og unge, sier Butt.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
– Til slutt blir det overskrifter i VG
Hun forteller at hallen betyr mye for ungdommene som kommer dit, og referer tilbudet som et lavterskeltilbud.
– Det koster hundre kroner for å delta her i året, om man ikke har råd til det så har vi samarbeid med ulike stiftelser som gjerne betaler denne avgiften, forteller hun.
Gamal skyter inn og sier at selv om det kommer en ny flerbrukshall på Tøyen bad så vil ikke den fungere som et lavterskeltilbud, da hallen kommer til å være mer organisert og ikke et “åpent hus " som Tøyen Arena er nå.
– Selv om mange idrettstilbud er stengt på sommeren så har vi holdt hallen åpent for de som har ønsket å bruke den. Det er alltid noen her som kan bli igjen slik at ungdommene får benyttet seg av hallen, forklarer Butt.
– Det er jo nettopp slike ildsjeler vi trenger. De lokale ildsjelene som samler ungdom, og kan hjelpe de som står i faresonen for å havne på feil spor. Det er dette som er forebygging. Det å snakke om at strengere straff er løsningen og skal virke avskrekkende er ikke løsningen. Da har jo allerede ungdommen kommet så langt at det kanskje er vanskeligere å snu tilbake, sier han.
Gamal forteller at disse ungdommene ikke spør om mye.
– De spør kun om et sted å være på ettermiddagene. De søker etter et fellesskap for å komme seg ut av utenforskap. Noen av de er i sårbare situasjoner som gjør det mye lettere for kriminelle miljøer å rekruttere dem, rett og slett fordi de ikke finner et fellesskap. Til slutt blir det overskrifter i VG noen år senere, men hvor startet dette? Jo her, fordi noen politikere fjernet et av de få tilbudene som finnes i nærmiljøet, sier han og legger til:
– Jeg er lei av politikere som dukker opp på Tøyen eller Grønland og sier at de tar ungdomskriminalitet på alvor, samtidig som de kutter ned på tilbudene deres, sier Gamal.
Skjebnen til Tøyen Arena skal nå avgjøres av bystyret.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
– Ensidig på fattigdom og utenforskap
Fagspesialist innen integrering, mangfold og inkludering, Almir Martin, er uenig med Gamals påstander.
Han påpeker på at nyere forskning og statistikk utfordrer tradisjonelle forklaringsmodeller for ungdomskriminalitet og integrering. Han referer til professor Per-Olof Wikström ved Universitetet i Cambridge som har funnet at sosioøkonomiske faktorer spiller en mindre rolle enn tidligere antatt gjennom flere studier. Hans forskning vektlegger i stedet betydningen av moralsk kontekst og personlig selvkontroll.
Martin referer også til en det svenske Brottsförebyggande rådet, som fastslår:
«Både metaanalyser og enkeltstudier viser at forbindelsen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og deltakelse i kriminalitet er svak.»
Martin mener påstanden om at strengere straffer ikke hjelper er en forenkling. Ifølge han har straff har en preventiv effekt, spesielt for visse typer lovbrudd. Samtidig er det viktig å balansere straff med forebyggende tiltak.
En annen faktor ifølge han er at flertallet av personer fra hjem med dårligere sosioøkonomiske forutsetninger ikke blir mer kriminelle enn personer fra mer velstående hjem.
Kriminalstatistikk fra Oslo viser urovekkende trender. 77 prosent av unge gjengangere i kriminalstatistikken har utenlandsk bakgrunn, og blant de mest aktive unge kriminelle har 86 prosent bakgrunn fra land i Midtøsten, Nord-Afrika og Sør-Asia. Oslo tingrett rapporterer om systematiske ran utført av grupper med minoritetsbakgrunn mot etnisk norske ungdommer.
– Det er verdt å merke seg at mange som diskuterer disse problemene, ofte mangler tilstrekkelig flerkulturell kompetanse. Ved å fokusere ensidig på fattigdom og utenforskap, overser de viktige kulturelle aspekter som kan hindre integrering. Dette reiser spørsmål om hva som skaper utenforskap internt i disse miljøene, og om det eksisterer en ukultur som motvirker integrering – faktorer som enten blir oversett eller som man mangler kompetanse til å adressere, sier Martin.
Må ha de nødvendige diskusjonene
Ifølge Martin kan kulturelle normer og tradisjoner påvirker både økonomiske valg og arbeidsdeltakelse. Han viser til tall fra SSB som sier at kvinner fra Midtøsten og Nord-Afrika har lav yrkesdeltakelse, spesielt etter 50 år, noe som observeres både i Norge, Sverige og Danmark.
– Til tross for omfattende tiltak og milliardbeløp investert i integreringstiltak over flere tiår, vedvarer mange av disse utfordringene. Dette tyder på at en mer nyansert tilnærming er nødvendig, en som tar mindre hensyn sosioøkonomiske faktorer, men i større grad fokuserer på kulturelle aspekter og individuelle valg. Vi har andre innvandrergrupper, som for eksempel vietnamesere, bosniere, iranere, indere og tamilere som klarer seg meget bra i Norge. Det ubehagelige spørsmålet Gamal må stille seg er hvorfor de klarer seg bra, mens enkelte innvandrergrupper fra Midtøsten og Nord-Afrika ikke gjør det, mener Martin.
Derfor mener han at det er viktig å understreke at når man jobber med integrering, må man være villig til å ta opp og diskutere verdispørsmål som er ubehagelige, som innebærer å utfordre visse kulturelle og religiøse praksiser eller holdninger som kan være i konflikt med grunnleggende verdier i det norske samfunnet.
– Slike diskusjoner er krevende, men er nødvendige for å oppnå reell integrering og forebygge problemer som ungdomskriminalitet. Det er viktig å adressere disse komplekse problemstillingene uten å stigmatisere hele befolkningsgrupper. Dette krever en ærlig og åpen debatt om interne faktorer i innvandrermiljøer som kan hindre integrering, samt en vilje til å utvikle og anvende mer omfattende flerkulturell kompetanse i arbeidet med disse utfordringene, sier han.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Les også: Frykt før valget: – Jeg går bare ut når jeg virkelig må
Les også: – Russere glemmer ikke
