– Det er et paradoks at det at man går til Nav er et bevis på at man er fattig. Egentlig burde det være motsatt, nemlig at man ikke trenger å gå i matkø dersom man får hjelp fra Nav.
Det sier stortingsrepresentant for Rødt, Mímir Kristjánsson, til Dagsavisen.
Han reagerer kraftig etter at det kom fram at Frelsesarmeen på Lillehammer ber om bevis på fra de som stiller seg i matkø på at de mottar stønader fra Nav.
Kommunikasjonsrådgiver i Frelsesarmeen, Håkon Løtveit, fortalte da til Dagsavisen at avdelingen på Lillehammer har innført nye rammer grunnet stor pågang.
– Vi ønsker å forsikre seg om at det er de som trenger denne nødhjelpen mest som får det, forklarte Løtveit.
– På Lillehammer har man konkludert med at dette er den beste løsningen. Vi ser at mange ikke vet om nødhjelpen de kan ha krav på hos Nav, eller så har de hatt et vanskelig møte med Nav og vil heller komme til oss. Vi vil være en god brobygger over til Nav og vi oppfordrer også etaten til å gjøre seg mer tilgjengelig for de som trenger hjelp. Vi kan også veilede de som kommer til oss om hva de kan ha krav på og hvordan de søker, sa Løtveit til Dagsavisen.
Løtveit påpekte også at det først og fremst er Nav som har i oppgave å gi nødhjelp til befolkningen, og det er viktig at man bruker de offentlige støtteordningene man har før man benytter seg av de frivillge. SIFO konkluderte nylig med at de veiledende sosialhjelpssatsene ikke dekker et forsvarlig livsopphold.
Frelsesarmeen forteller også at de aldri før har kjøpt så mye mat for å dele ut i tillegg til det de allerede henter fra Matsentralen og næringslivssamarbeid. Derfor er det viktig for dem å sikre at de som har aller minst får hjelp fra dem, ifølge Løtveit.
En Fafo-rapport fra 2023 viste at det flere steder i landet var så mange med behov for gratis matposer at Frelsesarmeen ikke har nok til alle.
– En politisk skapt fattigdomskrise
Ifølge stortingsrepresentant for Rødt, Mímir Kristjánsson, viser dette at minsteytelsene er for lave. Han mener det er synd at Frelsesarmeen ikke har kapasitet til å dele ut til alle.
– Kollapsen i velferdsstaten overbelaster de frivillige. Slike kontroller og silinger har ikke vært nødvendig tidligere fordi behovet har vært håndterlig. Frivillighetens styrke har vært at de ikke stiller noen spørsmål, og det er leit at de må gi opp dette. Dette er politikernes ansvar, sier han og legger til:
– Vi har en politisk skapt fattigdomskrise i Norge. Folk som får hjelp fra Nav burde aldri vært i matkø, de burde få dekket sitt behov fra Nav. I stedet er det motsatt, og det å gå på Nav blir et bevis på at man er fattig.
Kristjánsson påpeker på at flere har dårlige erfaringer med Nav og kvier seg for å be dem om hjelp. Han mener Nav bør bli mer tilgjengelig, slik at alle som trenger hjelp faktisk oppsøker de.
– Det er synd at Frelsesarmeen stenger for de som ikke allerede har oppsøkt Nav. Svært mange er redd for å ta kontakt med Nav og kan være i dyp fattigdom selv om de ikke har bedt om hjelp fra staten.
Løtveit har tidligere påpekt at de ikke ønsker å stenge døren for noen, men at de nå må sikre at den hjelpen de gir ut kommer fram til de som trenger det mest.
– Om man likevel ikke får det til gå rundt så kan man avtale et møte med Frelsesarmeen for å se hva de kan hjelpe til med, forteller Løtveit.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
– Må umiddelbart øke satsene
Et av Nav sitt samfunnsoppdrag er at de må sikre økonomisk trygghet for den enkelte. Redd Barna mener at de svikter i sin oppgave.
– At Frelsesarmeen i Lillehammer kun gir mat til de som mottar sosialhjelp og andre ytelser viser at staten ikke klarer å gi barnefamilier det sikkerhetsnettet de trenger, sier Monica Sydgård, leder i Redd Barnas Norgesprogram.
Hun peker på den samme SIFO-rapporten som Frelsesarmeen, som viser at mange ikke får dekket sine grunnleggende behov ved dagens sosialhjelpssatser.
– Halvparten av de som står i matkø er barnefamilier. 65.000 barn bor i familier som mottar sosialhjelp. Arbeidsminister Brenna må umiddelbart øke satsene for sosialhjelp, slik at de dekker familienes grunnleggende behov – inkludert mat, forteller Sydgård.
Hun frykter at flere barnefamilier kan havne i langvarig utenforskap hvis sosialhjelpssatsene ikke økes.
– Dette kan føre til varige sosiale problemer og fattigdom på tvers av generasjoner, sier Sydgård.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
