Før helga skrev Dagsavisen om hvordan Mattilsynet ved flere anledninger er tatt i å slurve med data og tall om vold mot svin i norsk landbruk.
Tor Grobstok i Nettverk for Dyrs Frihet, som avslørte Mattilsynets feilrapportering, mener på sin side at det ikke handler om slurv, men bevisst underrapportering.
Bonde og stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle, ser alvorlig på avsløringene.
– Dette er alvorlig og kan bidra til å svekke tilliten både til mattilsynet og til norsk dyrehold. De fleste norske bønder tar godt vare på dyra sine, både fordi de bryr seg om dem og fordi det faktisk lønner seg.
Hun forteller at Høyre kommer til å ta saken med seg inn i behandlingen av den kommende stortingsmeldingen om dyrevelferd, som hun sier de har etterlyst i et år.
– Heldigvis stiller vi strenge krav til dyrevelferd i Norge, men dersom de som skal sørge for at kravene etterleves ikke rapporterer riktig, gir det både Stortinget og forbrukerne som kjøper maten, et feilaktig bilde. Det er alvorlig for dyrene på kort sikt, og det er uheldig for omdømmet til norsk landbruk på lang sikt, sier Westgaard-Halle.
---
Dette er saken
- I februar avdekket aksjonistgruppa Nettverk for dyrs frihet omfattende underrapportering i Mattilsynets offentlige statistikker. Omfanget av brudd på dyrevelferdsloven var langt større enn de selv gikk ut med. Selv om Mattilsynet innrømmer feilen, er statistikkene fortsatt ikke rettet.
- I mai sendte Mattilsynet advarsel til flere landbruksorganisasjoner om økt bruk av vold mot gris. Dette ble omtalt i flere medier. Kort tid etter et møte med kjøttprodusentenes organisasjoner trakk Mattilsynet uttalelsene.
- Nettverk for Dyrs Frihet går hardt ut mot Mattilsynet. De mener Mattilsynet bevisst skjuler data som kan gi et negativt bilde av svinenæringa, og ønsker derfor at Mattilsynet legges ned.
- Mattilsynet har vedkjent at at det er avvik mellom inspeksjonsrapportene og sluttrapporten, og at dette kan danne et mer positivt bilde av status i svinenæringen, enn det som faktisk er funnet ved inspeksjoner. De har ikke endret tallene i sin rapport, men omtalt dette helt til slutt i sin endelige tilsynsrapport.
---
Pollestad har fortsatt tillit
Landbruks- og matminister Geir Pollestad har også lest Dagsavisens sak om avsløringene.
– Jeg er opptatt av at Mattilsynet skal arbeide kontinuerlig med å forbedre forvaltningskvaliteten. Det gjøres blant annet gjennom ny veileder for offentlig kontroll, tiltak for å heve forvaltningskompetanse, og bedre kvalitetssikring av tilsynsrapporter. Mattilsynet prioriterer i 2024 tilsyn hos de bøndene som hadde de mest alvorlige regelverksbruddene og i de sakene der den interne gjennomgangen i etterkant har gitt tvil om regelverksetterlevelsen, sier han i en e-post til Dagsavisen.
Pollestad forteller at han i svar til Stortinget tidligere har redegjort for avvikene i Mattilsynets rapport, og forsikrer om at disse avvikene tas på alvor.
– Det vises videre til et fåtall, men alvorlige saker om vold mot gris som Mattilsynet har avdekket ved slakteritilsyn. Landbruks- og matministeren har også i denne saken sendt skriftlig svar til Stortinget, sier han, og fortsetter:
– Alle involverte parter er enige i at de enkeltsakene det er snakk om er svært alvorlige og at det er nulltoleranse for vold mot dyr. Det er både ønskelig og hensiktsmessig med godt samarbeid mellom Mattilsynet og næringen i oppfølgingen av slike uakseptable enkeltsaker i fremtiden.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
På spørsmål om hvorvidt man kan ha tillit til Mattilsynet som offentlig tilsynsorgan, når feilrapportering av viktige tall ikke rettes i sluttrapporten, svarer Pollestad følgende:
– Jeg har tillit til Mattilsynet. Avvikene har gitt Mattilsynet kunnskap om viktige forbedringsområder. I 2023 gjorde Mattilsynet viktige endringer i dokumentmalene og det elektroniske saksbehandlingssystemet. Endringene skal bidra til at alle regelverksbrudd blir konstatert og godt begrunnet i dokumentene, og registrert i systemet til Mattilsynet. Det er også gjennomført opplæring for inspektørene om dette.
Svin og zoonotiske pandemier
Tor Grobstok i Nettverk for Dyrs Frihet mener at Mattilsynet bør legges ned, og at ansvaret for dyrevelferden må over i et annet tilsynsorgan.
Det er ikke Pollestad enig i. Norsk og europeisk matforvaltning bygger på grunnsynet om at mattrygghet er «et resultat av de samlede påvirkningene på reisen fra fjord og jord til bord», sier han.
– Mattilsynets oppgave er å se sammenhengene, overvåke og ha oversikt over tilstanden, være til stede langs hele matkjeden, og mest der risikoen er størst. Å bryte denne kjeden, ved å flytte ut et viktig ledd, kan få store konsekvenser for myndighetenes evne til å løse dette oppdraget. Dyrevelferd er en viktig del av en større helhet der det er sterk forbindelse mellom dyrevelferd, dyrehelse, mattrygghet og folkehelse.
Pollestad trekker frem begrepet «one health, one medicine», som han forteller at brukes for å vise hvordan ulike fagområder er «vevd sammen i en biologisk enhet».
– «Én helse»-tilnærmingen har vist seg å være grunnleggende for å sikre dyr og menneskers helse, mattrygghet, og for å bekjempe den stadig mer globale trusselen med antimikrobiell resistens og zoonotiske pandemier.
Les også: Anklages for å skjule vold mot griser: Ber om at Mattilsynet legges ned
Les også: Sliter med ettervirkninger av undercover-arbeid i svineindustrien
