– For de fleste som har pensjonisttilværelsen foran seg, vil begrepet minstepensjon være utdatert, forteller Steinar Fuglevaag, som er pensjonsekspert i Fagforbundet.
Tjenestepensjon, alderspensjon, hybridpensjon – kjært barn har mange navn, men i dette tilfellet har navnene ulik betydning.
Har du forsøkt å lære et nytt språk og stått fast i fortvilelsen over lyder og bokstaver, som er annerledes enn i det norske? Da har du sikkert erfart at nøkkelen ligger i å lære seg uttalen av de fremmede lydene og bokstavene før man går videre. Ordene blir da lettere å kjenne igjen.
Litt på samme måte er det med pensjon, som er en viktig del av din privatøkonomi. Den er bygget lag på lag, kan påvirkes av en rekke ulike faktorer – og ikke minst forklares den med en lang rekke ord og begreper som inneholder pensjon. Statlige institusjoner, banker, organisasjoner og andre (inkludert medier) bruker begrepene om hverandre.
Kommentar: Det store pensjonsklasseskillet
Pensjon eller alderspensjon?
Vet du for eksempel forskjellen på inntektspensjon og tjenestepensjon? Og er garantipensjon og minstepensjon det samme? Hva i all verden er alderspensjon? Er ikke det bare pensjon?
Ok, den siste kan vi ta med det samme:
– Alderspensjon er mer et språklig enn et teknisk begrep, og er kort og godt navnet på den totale utbetalingen du får når du skal ta ut pensjon som følge av alder. Begrepet alderspensjon hjelper oss å skille dette fra uførepensjon og etterlattepensjon, forklarer Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag til Dagsavisen.
Det er altså gjerne alderspensjonen vi snakker om når vi sier «pensjonen».
Selv ikke landets fremste eksperter på pensjon synes det er så rart hvis du blir forvirret. For deg og meg kan det være lett å gå seg bort i pensjonsjungelen.
– Søker man på ordet «pensjon» på nettet, får man opp et nær ubegrenset antall nettsider, kalkulatorer og artikler. Med et tilnærmet utømmelig informasjonsbehov er det bra at det finnes mye god informasjon på nettet, men mange opplever nok at pensjon uansett er et komplisert tema det er vanskelig å få god oversikt over, har leder for Formue Pensjonsrådgivning, Alexandra Plahte tidligere uttalt til Dagsavisen.
Så – hva er hva? Vi skal ta for oss hvordan vi kan skille begrepene fra hverandre og forstå hva de faktisk betyr.
Les også: Ekspert: Slik går du fram med pensjonskalkulatorer (+)
Folketrygd: En del av alderspensjonen
For å starte med det grunnleggende; hva alderspensjonen består av.
Alderspensjonen til en arbeidstaker er i hovedsak bygget opp av to ordninger: Folketrygd fra staten og tjenestepensjon fra arbeidsforhold. For mange, men ikke alle, kommer avtalefestet pensjon (AFP) i tillegg. Helt på toppen av kransekaka legges det du eventuelt har spart selv, for eksempel i en IPS-ordning eller en aksjesparekonto.
– Egenskapen til AFP er egentlig den samme som i alderspensjon. Du får den utbetalt fordi du har nådd en viss alder, som riktig nok er mer flytende nå enn før. Grunnen til at AFP ikke regnes som en del av alderspensjonen, er at den kommer i tillegg og ikke for alle, poengterer Fuglevaag.
Offentlig ansatte har tariffavtale som sikrer dem rett til AFP. Omtrent halvparten av ansatte i privat sektor har også rett til AFP gjennom bedriftens tariffavtale. Enten har du det, eller ikke – og for øvrig spiller en rekke andre faktorer inn i hvorvidt du kan miste den verdifulle AFP-retten eller få den sent i arbeidslivet.
Les også: Når Trond blir 70, mister han retten til sykepenger
---
Garantipensjon og inntektspensjon
Utgjør til sammen det vi kaller folketrygden i alderspensjonen. Når du har inntektspensjon, blir garantipensjonen redusert. Garantipensjonen reduseres med 80 prosent av inntektspensjonen din. Det betyr at hvis du har inntektspensjon, vil pensjonen din alltid være høyere enn garantipensjonen.
Kilde: Nav, Fagforbundet m.fl.
---
I den lagvise kaka som kalles alderspensjon er det greit å vite hva følgende ord betyr. Fuglevaag hjelper oss:
Folketrygd: – Det er det staten har spart til deg, som enkelt sagt består av garantipensjon pluss inntektspensjon. Det er Nav som utbetaler pensjon fra folketrygden.
Garantipensjon: – Det som kalles gulvet i folketrygden, og som alle får dersom man er født i 1963 eller senere. Det er det nye formelle ordet for det som ble kalt minstepensjon før pensjonsreformen i 2011. Garantipensjon er spesielt til for de som ikke har hatt noen inntekt eller opptjening gjennom livet. Dette sikrer et minste pensjonsnivå. I praksis vil de fleste ha noe opptjening, for eksempel fra arbeidsinntekt, militærtjeneste, hjemmeomsorg for barn under seks år og så videre. Men det fungerer slik at når man tjener opp rettigheter i folketrygden, blir 80 prosent av garantipensjonen avkortet og erstattet med inntektspensjonen man tjener opp. Det betyr at alle som tjener opp rettigheter får mer enn garantipensjonen. For å få full garantipensjon må du ha 40 års trygdetid, eller «botid», i Norge før fylte 67 år.
Inntektspensjon: – Er for de fleste den største delen av folketrygden og basert på hvor mye du har tjent. Jo mer du har tjent, desto mindre andel utgjør garantipensjonen. Det er bra for de fleste. Inntektspensjon må ikke forveksles med tjenestepensjon. Du tjener opp inntektspensjon for lønn opp til 7,1 G, cirka 880.000 kroner per 1. mai i år.
Les også: Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024
Dette er tjenestepensjon
Det var folketrygden. Den andre delen av alderspensjonen er det vi kaller tjenestepensjon. Og heng med – for den kan være basert på ytelse, innskudd eller begge deler, som igjen vil gi det klingende navnet hybridpensjon. Det blir du ikke rik av, men det er en grunn til at begrepet oppsto. Og det gjorde det først i 2015.
– Hybridpensjon er kvinnevennlig, slår Steinar Fuglevaag fast, og skal få komme tilbake til hva han mener med det.
Først – begrepene du bør forstå hva betyr:
Tjenestepensjon: – Det er lag to i alderspensjonen, som kommer oppå folketrygden. Må ikke forveksles med inntektspensjon. Tjenestepensjonen er det som spares til deg fra arbeidsgiver eller gjennom en tariffavtale. Den har et lovbestemt minstenivå, som sier at årlig innskudd skal være minst to prosent av lønn opp til 12 G. Tjenestepensjonen utbetales fra et forsikringsselskap eller pensjonskasse som arbeidsgiver har avtale med.
Ytelsespensjon: – Er en type tjenestepensjon som er en kollektiv, forsikret ordning og som garanterer en sum i pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon på for eksempel 66 prosent etter 30 år. Den er konstruert slik at den kan kalles «livsvarig», basert på forventet levealder.
Innskuddspensjon: – Er en type tjenestepensjon med et lovbestemt minstenivå på to prosent av lønna. Blir du 107 år, er den kontoen tom for lenge siden. Dette er en spareordning, og loven sier at utbetalingstiden skal være minst ti år, til minimum fylte 77 år.
Hybridpensjon: – Er en relativt ny ordning for tjenestepensjon, basert på en kombinasjon av ytelse og innskudd. Her skal det spares mer til kvinner enn til menn, da kvinner har høyere forventet levealder. Dette er til sammenligning ikke ivaretatt i en ren innskuddspensjonsordning, som vil være ufordelaktig for kvinner og gi lavere årlig utbetaling fordi den skal fordeles på flere år.
Avtalefestet pensjon (AFP): – Retten til en livsvarig AFP forutsetter at det er tariffavtale på arbeidsplassen. AFP er en kvalifikasjonsordning, som gjør at du enten får full AFP eller ingenting. Grunnlaget for størrelsen av AFP er det samme som grunnlaget for alderspensjon fra folketrygden. AFP er i utgangspunktet lik for privat og offentlig sektor, bortsett fra at ansatte i offentlig sektor, født i 1962 og tidligere, fortsatt har AFP som en tidligpensjon.
Les også: Deltidsansatt? Dette kan heltidsstilling gjøre med pensjonen din
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
---
Andre uttrykk som brukes om pensjon
Minstepensjon: Minste pensjonsnivå i alderspensjon fra folketrygden. For de som er født i 1963 eller senere, erstattes minstepensjon av det som heter garantipensjon.
Alderspensjon: Den totale utbetalingen du får fra folketrygden (staten/Nav) og i tjenestepensjon (fra arbeidsgivers forsikringsselskap) når du skal ta ut pensjon som følge av alder.
Uførepensjon/-trygd: Det kalles uføretrygd hos folketrygden/Nav, og er en ordning som skal sikre deg inntekt dersom du har fått din inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade. Du kan ha rett til uføretrygd dersom du blir sykmeldt og ikke kommer tilbake i jobb. Etter ett år er det vanlig at man først må over på arbeidsavklaringspenger (AAP). Uføretrygd er en månedlig utbetaling som du kan søke om tre måneder før sykepengene fra Nav stanser. I tillegg kan du ha rett til en uførepensjon fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Dette er ikke lovpålagt i privat sektor.
Etterlattepensjon: En samlebetegnelse på barnepensjon og ektefelle- og samboerpensjon, som gir en flerårig utbetaling ved dødsfall.
Fripolise: Ytelsesbasert pensjonsavtale fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver, som det ikke lenger innbetales til. Fripolisen består av verdien den oppsparte pensjonskapitalen hadde da avtalen ble stoppet samt avkastning i etterkant. Utbetaling kan tidligst starte ved fylte 62 år, men ikke senere enn fylte 75 år. Om du selv vil velge hvordan disse pengene skal investeres, kan du endre til fripolise med investeringsvalg.
Pensjonskapitalbevis: Kan omtales som en fripolise fra innskuddspensjon. Hvis du har vært medlem av en innskuddsbasert pensjonsordning, får du med deg den opptjente pensjonskapitalen i form av et pensjonskapitalbevis når du slutter. Et pensjonskapitalbevis er vanligvis en verdipapirkonto med dine fondsandeler fra bedriftens pensjonsordning.
Pensjonsbevis fra hybridpensjon: Hvis du har vært medlem i en hybridpensjonsordning hos arbeidsgiver, får du med deg et pensjonsbevis med oppspart pensjonssaldo når du slutter.
Kilder: Fagforbundet / Norsk Pensjon / KLP / Sparebank1 / Storebrand
---
Les også: Pensjon: Dette avgjør om du har rett til AFP
Les også: Uføre pensjonister får mer penger fra 2025 (+)
