Matapour-rettssaken: Hemmeligholdet rundt E-tjenestens vitne skjerpes ytterligere

Av Steinar Schjetne/NTB

Det var allerede betydelig hemmelighold rundt forklaringen til personen som er oppgitt å være operativ leder for den hemmelige agenten som chattet med Arfan Bhatti og en kvinnelig islamist i forkant av Oslo-skytingen. Nå strammer Oslo tingrett ytterligere inn på hemmeligholdet etter ønsker fra Etterretningstjenesten og påtalemyndigheten.

Vedkommende, som i den første kjennelsen om anonym vitneførsel, bare ble omtalt som «R» skal vitne i terrorsaken torsdag denne uka.

Personen slipper å komme fysisk og skal forklare seg over videolink fra et sted E-tjenesten bestemmer. Det er bare rettens mest sentrale aktører som får være til stede under vitneprovet.

– Det er helt avgjørende for at vi skal kunne jobbe med agenter og kilder og for at de skal være villige til å jobbe med oss. Enhver avsløring av deres identitet eller informasjon som kan bidra til det, er farlig. Det kan medføre at de mister livet og at andre de er i kontakt med, kan miste livet, sa sjefen for Etterretningstjenesten Nils-Andreas Stensønes da han vitnet i saken før helga.

Forvrenger stemmen

Straffeprosessloven tillater at vitner kan forklare seg anonymt der det vil føre til fare for liv og helse eller kan skade mulighetene for at vedkommende kan delta i slike operasjoner i fremtiden hvis vedkommende står fram med full identitet.

Vitnet fra E-tjenesten kommer derfor ikke til å måtte oppgi identitet, personalia eller andre identifiserende opplysninger. Vedkommende får dessuten endre utseendet sitt. Og retten legger ned begrensninger på hva aktørene får lov til å spørre om, for å unngå at det framkommer identifiserende opplysninger.

De øvrige aktørene og pressen skal gjøres kjent med det gjennom avspilling av et opptak for stemmen er sterkt forvrengt.

Opptaket skal derimot ikke gis ut, slik retten først bestemte, men spilles av én gang i retten. Det skal i tillegg lages en transkripsjon, siden det ikke er innholdet i forklaringen som skal skjermes, men informasjon og opplysninger som berører vedkommendes identitet, påpeker retten i kjennelsen denne uka.

Gir ikke ut opptak

– Retten var på tidspunktet for forrige kjennelse ikke kjent med at stemmefordreining kunne «omgjøres», noe som anses som et vesentlig moment ved vurderingen av risikoen for at vitnet i ettertid kan identifiseres. Istedenfor at pressen gis tilgang til lydfilen fra opptaket av vitnets forklaring skal pressen få tilgang til en skriftlig transkripsjon av opptaket, skriver tingrettsdommer Eirik Aass i kjennelsen.

Forsvarerne til andre siktede i saken rundt Zaniar Matapour – blant annet de to personene agenten chattet med – blir nektet å være til stede under forklaringen. Det samme gjelder ekstremismeforskerne Lars Gule og Stian Lid, ifølge kjennelsen.

Forsvarerne har overfor retten poengtert at når E-tjenesten nå motsetter seg at lydopptaket kan utleveres, er tilstedeværelse eneste mulighet for å følge forklaringen.

Utvalget som undersøkte håndteringen av terrorangrepet og hvilken informasjon myndighetene hadde i forkant, gikk langt i å konkludere med at angrepet muligens kunne vært avverget hvis det hadde blitt handlet med grunnlag i opplysningene Etterretningstjenesten.

Tjenesten gjorde det den kunne for at angrepet skulle kunne avverges, framholdt Stensønes overfor NTB fredag.

Les også: 25. juni-ofre konfronterte Matapour – ba ham stå for det han har gjort

Forbyr mobiler

Dette er innstrammingene tingretten gjør i sin siste kjennelse om det anonyme vitnet:

• Pressen gis tilgang til transkripsjon av opptaket.
• Opptaket skal spilles av med fordreid stemme for pressen, forsvarerne for de andre siktede i saken og forskerne Lars Gule og Stian Lid fra Oslo Met.
• Det tillates ikke å gjøre opptak under avspillingen.
• Mobiltelefoner og andre enheter egnet for å gjøre opptak skal ikke medbringes inn i salen, verken under forklaringen eller avspillingen av opptaket.
• Aktørene som er til stede under det anonyme vitnets forklaring pålegges taushetsplikt om vitnets utseende og stemme.
• Dersom det umiddelbart forut for eller underveis i forklaringen skjer noe uforutsett med forkledningen til vitnet som gjør at vitnet blir identifiserbar, kan vitnet fortsette sin forklaring kun med lyd.

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene

Les også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt

Les også: – River meg i håret over at Høyre latterliggjør tiltak som skaper fellesskap og samhold

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen