Tidligere skolebyråd om ABC-rangering: – Høyre forsterker problemene

Dagsavisen skrev før helgen om hvordan elever helt ned i 13-års alder rangerer hverandre hierarkisk som A, B og C-elever ut fra blant annet skolekarakterer og popularitet. Lavest på rangstigen er de såkalt «nøytrale» elevene, som ikke er verdig en plass i noen av de definerte gruppene.

Å få innpass i en spesifikk gruppe krever at man gjør seg fortjent til det. I flere grupper er det en form for «opptaksprøve». Hvem som er inn og ut av gruppene avgjøres av en sterk indre justis, viser årsrapport 2023 fra Mobbeombudet og Elev- og lærlingombudet i Oslo.

– Rett og slett hjerteskjærende, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, gruppeleder for SVs bystyregruppe og leder for kultur og utdanningsutvalget i Oslo bystyre.

Som tidligere skolebyråd, mener hun Høyre må ta noe av skylden for den nådeløse kampen om plassen i det sosiale hierarkiet blant elever i hovedstadsskolen.

– Satt i andre rekke

– Det vi ser er et symptom på alvorlige problemer i samfunnet vårt, der vi har et sterkt fokus mot prestasjoner, konkurranse og rangering. Barn og unge er et resultat av det samfunnet de vokser opp i, fastslår Holmås Eidsvoll.

Hun mener måten skolen styres på har betydning for skolemiljø og mobbing:

– Dette kommer tydelig fram i den nye årsrapporten fra skoleombudene i Oslo, som nettopp vektlegger betydningen av relasjoner, fellesskap og voksentid. Da må vi se på hvordan skolesystemet vårt er rigga.

Jeg river meg i håret over at Høyre latterliggjør tiltak som skaper fellesskap og samhold.

—  Subbiva Holmås Eidsvold (SV), tidligere skolebyråd i Oslo.

– Så du mener at Høyres skolepolitikk forverrer problemene med rangering og konkurranse mellom elevene?

– Ja. Jeg føler vi snakker for døve ører. Jeg river meg i håret over at Høyre latterliggjør tiltak som skaper fellesskap og samhold, og isteden retter all oppmerksomhet mot eksamen og resultatene på nasjonale prøver. At elevene kjenner fellesskap og tilhørighet er ekstremt viktig. Dette fellesskapet mener jeg Høyre konsekvent setter i andre rekke, mens læringsmål og resultater kommer i første rekke, fastslår Sunniva Holmås Eidsvoll.

Hun mener det usunne skolestresset og presset barn og unge utsettes for, ikke bare kan være direkte helseskadelig, men også påvirker måten elevene forholder seg til hverandre på:

– Det er åpenbart at dette forsterker aspektet med konkurranse og rangering blant elevene, noe som gir stor grunn til bekymring, understreker SV-politikeren.

Les også: Rangerer hverandre som A-, B- og C-elever: En nådeløs kamp

– Skivebom

Dagsavisen har vært i kontakt med utdanningsbyråd i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), som reagerer slik på kritikken fra Sunniva Holmås Eidsvoll:

– Jeg opplever kritikken fra SV som totalt skivebom.

– En av våre viktigste målsettinger er å redusere sosiale og faglige forskjeller i Osloskolen, og løfte alle elever. Det å bedre skolemiljøet har stått svært høyt på vår agenda siden vi overtok styringen av Osloskolen i fjor høst. Nå jobber vi for eksempel med å endre måten russefeiringen gjennomføres på – nettopp fordi vi vet at trivsel og læring i skolen henger tett sammen, sier den sittende skolebyråden til Dagsavisen.

Ifølge rapporten fra elev- og lærlingombud, Sofie Haug Changezi, og mobbeombud Henrik Raustøl, er mangel på trygghet, fellesskap og tillit en gjenganger i meldingene de får inn:

– Elevene savner å føle seg sett og hørt på skolen, og ikke minst føle seg forstått og inkludert for den de er. De gir uttrykk for at de savner voksne som er til stede og har tid til dem, og som de kan stole på, har Changezi tidligere uttalt til Dagsavisen.

Ifølge ombudene står dette i sterk kontrast til hva elevene opplever at er viktig for skolen: «At de får tatt prøvene de skal, om de har tilstrekkelig oppmøte, om de har fått anmerkninger eller om de har gode nok karakterer.»

– Det er ikke elevene det er noe galt med. Tvert imot synes det som elevenes atferd er et svar på manglende trygghet, fellesskap og gode relasjoner i skolen – både mellom elevene og mellom elever og voksne på skolen, sa Sofie Haug Changezi til avisen.

– Høyres sterke fokus på målbarhet med kartlegging, tester og kompetansekrav fra tidlig alder, i kombinasjon med et overdrevent testregime, stjeler tid som lærerne skulle brukt til å bygge tillit og gode relasjoner til elevene sine. I tillegg skaper det stress og press hos elevene, mener Sunniva Holmås Eidsvoll.

Les også: Elevleder om ABC-grupperinger i skolen: – Det høres helt forferdelig ut

– Kjeder seg

Hun peker også på hvordan Høyre har stoppet eller avslått prøve- og utviklingsprosjekter som har hatt til hensikt å gi elevene en bedre skolehverdag med mindre stress og press:

– I de seks årene vi satt med ansvaret for skolepolitikken i Oslo, mens Høyre satt i regjering, ønsket vi blant annet å teste ut ny sluttvurdering i stedet for dagens eksamen. Dette er Høyre mot. Alternativ inntaksmodell på ungdomstrinnet er et annet eksempel.

– Høyre har også nå etter valget i Oslo stoppet forsøk med å fjerne karaktervurdering i orden og oppførsel og stanset innføring av ny rettferdig inntaksordning til videregående skole, påpeker Holmås Eidsvoll.

– Vi må satse på trygge og gode lærere som ser hver enkelt elev.

—  Julie Remen Midtgarden, skolebyråd i Oslo

Skolebyråd Julie Remen Midtgarden mener på sin side det er viktig ikke å undervurdere betydningen av å sikre at elevene får den skolegangen de fortjener og har krav på:

– I «Ung i Oslo-undersøkelsen 2023» sier hele 72 prosent av elevene at de kjeder seg på skolen. Det er en markant økning fra 2015 da tallet var på 44 prosent. Det forteller meg at elevene ikke ønsket seg et sosialistisk forsøkseksperiment i Osloskolen. Elever skal oppleve læringsglede og mestring i skolen. Da må vi jobbe med å tilpasse opplæringen, ikke fjerne prøver og karakterer, understreker Høyre-byråd Julie Remen Midtgarden.

– Vi må satse på trygge og gode lærere som ser hver enkelt elev, og et lag av personer med ulik kompetanse rundt eleven som bidrar til å gi alle den oppfølgingen de har behov for, legger hun til.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Les også: Rekordmye vold i Osloskolen: Nå varsler byrådet nye grep

---

FAKTA

Årsrapporten for 2023 fra Mobbeombudet og Elev- og lærlingombudet i Oslo, beskriver en dramatisk utvikling:

• Den systematiske rangeringen av elever starter i enkelte områder helt ned i grunnskolen, konkret blant 13-åringer på 7. trinn.
• Å få innpass i en spesifikk gruppe krever at man gjør seg fortjent til det. I flere grupper er det en form for «opptaksprøve». Dette kan dreie seg om at eleven må utføre spesifikke tjenester eller at man må bli godtatt av alle i gruppa. Nasking i kiosken er oppgitt som eksempel på et krav for å bli tatt opp i en gruppe.
• Elevene selv forteller at det å tilhøre en A-, B- eller C-gruppe i en bydel, har betydning for hvilke grupper eller elever de bør omgås i andre bydeler på fritiden.

Kilde: Årsrapport 2023 «Ikke alt som teller kan telles».

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen