I yrket til Ine er det «ingen» som jobber til pensjonsalder

– Jeg kom nylig i prat med en leder i kriminalomsorgen. Etter at han hadde hørt på meg en stund sa han at hvis vi får på plass bedre grunnbemanning i barnehagene vil han få mindre å gjøre i fengselet, sier Ine Tolleshaug-Glenjen.

Hun jobber i det som lenge har vært Norges mest kvinnedominerte yrke. Ifølge Utdanning.no er hele 93 prosent av alle Norges barnehagelærere kvinner.

– Jeg tror dette bunner i det tradisjonelle synet på kvinner og omsorg og hvem som har ansvaret for barna. Historisk sett var jo dette kvinnenes domene, sier Tolleshaug-Glenjen.

Men i løpet av årenes løp har barnehagelæreryrket utviklet seg. Barnehagene har i stadig større grad blitt anerkjent som et pedagogisk tilbud til barn som krever både ressurser og fagkompetanse.

Bemanning og ressurser

Samtidig har barnehagelærerne i årevis ropt varsku om situasjonen for folk som jobber i barnehagene. Lønna er lav, sammenlignet med andre yrker med tilsvarende lang utdanning. Den både fysiske og emosjonelle belastningen fører til at mange slutter. Nye tall fra Utdanningsforbundets medlemsregistre viser at kun 0,6 prosent av fagorganiserte barnehagelærere står i jobb til de er 65 år.

Ikke minst er barnehagelærerne opptatt av at grunnbemanningen er for lav. Gjennom flere år har de ansatte i barnehagen fått stadig flere oppgaver, uten at det har fulgt tilstrekkelig med ressurser og bemanning til å fikse det som må fikses i løpet av en arbeidsdag. Det fører til at mange barnehageansatte rett og slett jobber seg syke.

– Vi får stadig flere oppgaver og forventninger til hva barnehagen skal være, uten at det har fulgt med flere ressurser og en skikkelig satsing på kompetente og nok ansatte og barnehagelærere. Dette er til syvende og sist et ressursspørsmål, og et prioriteringsspørsmål, sier Tolleshaug-Glenjen, som også er hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Hun trekker fra forbundets «tid for de minste»-kampanje som de har kjørt gjennom høsten og vinteren for å rette fokus mot lav grunnbemanning i barnehagene.

– Vi ber om en nasjonal satsing, og mener vi ikke har råd til å la være, sier Tolleshaug-Glenjen.

I fjor slapp Sintef en forskningsrapport som så på emosjonelle krav og belastninger i yrker som jobber for og med mennesker. Der ble det slått tydelig fast at det å være barnehagelærer ikke er noen dans på roser. 6 av 10 barnehagelærere føler seg utslitt i jobben en stor del av eller hele tiden. 3 av 4 sier det i stor grad er belastende å være konstant tilstede følelsesmessig.

– I relasjonelle yrker er det ikke et alternativ å ikke være til stede emosjonelt. Det er mennesker vi jobber med. Særlig viktig er jo det når det er små mennesker i starten av livet. Men når forskningen viser at det som gjorde at vi valgte yrket vårt, altså mulighet til å jobbe med mennesker, også er det som kan gjøre oss syke, så må det skje noe. Da handler det om flere ressurser, flere folk og gode lønns- og arbeidsvilkår, sier Tolleshaug-Glenjen.

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene (+)

Lønn og pensjon

Allerede i dag er det et problem at ansatte i barnehagene ikke orker å stå i jobb til de når ordinær pensjonsalder. Fafo har også dokumentert at mange blir uføre før de når dagens tidligpensjonsgrense på 62 år.

På toppen av dette har Stortinget nå bestemt at pensjonsalderen i Norge sakte, men sikkert skal heves. Dette kjempet de barnehageansattes fagforeninger lenge mot, men tapte. Nå står slaget om å få barnehageansatte inn i sliterordningen, som gir mulighet for tidligpensjon fra folketrygden for yrkesgrupper som ikke klarer å stå i jobb til de når ordinær pensjonsalder. Hvem som skal falle inn under en slik ordning er ennå ikke avklart.

– Ut i fra når jeg er født vil jeg måtte jobbe til jeg er 69 år. Og mine yngre kollegaer vil de måtte jobbe til de er over 70 år. Allerede i dag er andelen av oss som klarer å stå så lenge som 65 år meget lav. Så skal man klare å stå lengre i jobb trenger man at rammene er gode nok, og anerkjenne emosjonelle krav på lik linje som fysiske krav i blant annet arbeidsmiljøloven, og å få det inn i det systematiske HMS-arbeidet på arbeidsplassen. En stor del av løsningen er bedre grunnbemanning, sier Tolleshaug-Glenjen.

Et annet kjernepunkt hun trekker fram er lønn. Barnehagelæreryrket er som nevnt Norges mest kvinnedominerte yrke. Lønna er lav.

– Vi har en lang vei å gå for å komme dit at de kvinnedominerte yrkene oppnår reell likestilling. Vi har daglige ledere i barnehager med ansvar for over 40 ansatte og over 150 barn, og som ikke minst er økonomisk ansvarlige for bedriften. Likevel ligger de langt under 700.000 kroner i årsinntekt. Ingen i en større bedrift med det ansvaret ville godtatt de betingelsene i mannsdominerte yrker, sier Tolleshaug-Glenjen, og legger til:

– Det at kvinnedominerte yrker, som barnehagelærere, fremdeles er så dårlig lønnet, sier noe om at vi har lang vei å gå før vi oppnår reell likestilling og anerkjennelse av velferdsstatens yrker, og vårt ansvar og vår kompetanse.

– Hvis du skulle lagd en 8. mars-parole, hva ville den vært?

– «For Norges framtid». Politikerne må sørge for at vårt ansvar og vår kompetanse blir tatt på alvor!

Les også: Sykepleierens drømmeparole: – Kvinnehelse!

Les også: Kollega ble tilbudt «sugar daddy» på jobb: – Økende problem

Les også: – Vi skulle hatt høyere lønn

Les også: Alle kvinner fortjener ledere som jeg har hatt

Les også: De færreste utlyste stillinger i helsevesenet heltidsstillinger. – Absurd

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen