Innenriks

Ny trusselvurdering: – Norge og Europa må være forberedt på å ta større ansvar

E-tjenesten, PST og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet har sluppet nye trusselvurderinger for 2024. Forsvarsministeren mener vi må ta mer ansvar for egen sikkerhet.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl mottok i dag nye trusselvurderinger fra norske sikkerhetsmyndigheter.

– Vi må ruste oss bedre for en sikrere fremtid. Norge må manøvrere med kløkt. Norge og Europa må være forberedt på å ta større ansvar for egen sikkerhet, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

På spørsmål fra Altinget om tidligere president Donald Trumps uttalelse om at han ville oppfordre Russland til å angripe Nato-land som ikke bruker minst to prosent på forsvar, hadde ikke E-tjenestens leder Nils-Andreas Stensønes noen kommentar, og sa det ville vært feil av dem å kommentere dette.

Fare for misforståelser med Kina

Stensønes brukte tid på å fortelle om et Kina i endring, som i større grad forsøker å hevde seg militært.

Rapporten beskriver et Kina som har ambisjon om å etablere et vesentlig mye større atomarsenal innen 2040, beskrevet som en triade. En atomtriade er muligheten til å bruke atomvåpen både fra luft, sjø og land.

– Kommunistpartiet søker en verdensorden der ytringsfrihet og demokrati ikke er styrende, sa Stensønes.

Han forklarte også hvordan Kina i fremtiden vil bli en større aktør i Arktis. Han mener likevel ikke at Kina utgjør noen umiddelbar militær trussel mot Norge.

– Arktis er viktig for både Russland og Kina. Økt aktivitetsnivå øker sjansen for både misforståelser og ulykker, sa Stensønes.

– Partistaten Kina vil etablere seg i Arktis, derfor forventer vi økt etterretning mot Norge, sa PST-sjef Beate Gangås.

– De har gode muligheter til dette. Forskning, handel, politikk og næringsliv gjør oss sårbare. De forsøker og å rekruttere nordmenn.

E-tjenestesjefen sa videre at Russland fortsetter å bygge militær infrastruktur i Arktis. Ifølge E-tjenestens rapport har Russland fra 2023 til 2024 økt sitt militære budsjett med hele 61 prosent – noe som utgjør nesten 30 prosent av hele det russiske statsbudsjettet.

Stensønes påpekte også en generell opprustning i Kina, og at landet ønsker militær kapabilitet til å kunne tvinge til seg Taiwan om de skulle ønske dette.

Spioner i Norge

Det kom også fram under konferansen at både Kina og Russland opererer med spioner i Norge.

– Moskva har ikke veldig god innsikt i norsk tenkemåte. Derfor er de avhengig av etterretning for informasjon rundt norske forhold, sa Stensønes.

Norge er blant annet en viktig leverandør av gass til Europa. Dette er slikt som Russland kartlegger, sa han.

PST-sjef Gangås sa seg enig i den vurderingen.

– To stater utgjør nå den største trusselen mot oss: Russland og Kina. De har begått etterretningsarbeid både mot og i Norge. Det er skadelig for det norske demokratiet og forsvaret når slik etterretning lykkes i Norge, sa hun.

Hun mener det bilaterale forholdet til Russland er på et bunnivå, og at Russland har lite å tape på å jobbe med etterretning i Norge.

– Russisk virksomhet rettes mot politikere, prosesser og militære mål. Vi ser også et økt behov fra Russland om kunnskap om norske våpen som befinner seg i Ukraina, sa Gangås.

Hun mener spionasjen fra Kina i større grad dreier seg om internasjonal kontroll i forbindelse med handel.

– Vi må være årvåkne her. Denne typen spionasje tar mange former. Det kan være e-poster med lenker i eller noen som spør deg om jobben din, sa Gangås.

Sårbare verdikjeder

Sjefen for Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Lars Christian Aamodt, advarer i sin taletid om salg av kritisk infrastruktur til utenlandske aktører.

– Forsvaret vårt er avhengig av en del sivile ting. Måtte det være ferjer, drivstoff, sykehus og så videre. Listen er lang. Det er kanskje ikke så viktig om ett av flere selskap selges til utlandet. Men en serie enkeltbeslutninger kan ha utilsiktede konsekvenser, sier han, og påpeker at flere ledd i verdikjedene i kritisk infrastruktur kan være utsatt.

Norske virksomheter som driver med forskning, utvikling eller produksjon av navigasjonssystemer, kryptologi, atomteknologi, kunstig intelligens eller bioteknologi kan være særlig utsatt for blant annet sikkerhetstruende økonomisk virksomhet, heter det i NSMs rapport.

I rapporten står det videre at utenlandske selskap ofte forsøker å kjøpe seg inn i produksjonsleddene av det som kan være samfunnskritisk infrastruktur.

– I Norge er både digital kommunikasjon, petroleumsnæringen og maritim teknologi er områder av interesse for utenlandske aktører, sa han.

Terrortrussel moderat

I trusselvurderingen til PST står det at ekstrem islamisme og høyreekstremisme er forventet å være de to største terrortruslene mot Norge i 2024.

Vurderingen trekker fram hvordan flere unge voksne og mindreårige blir radikalisert på internett.

– Trusselen fra islamister er noe mer skjerpet enn i fjor. Den er ofte inspirert av grupper som IS og al-Qaida. Inspirasjonen kommer ofte fra utlandet. Mange av de med dette tankesettet ser på for eksempel Israels krig som en vestlig krig. Norge er antakeligvis ikke et prioritert mål hos disse, sa PST-sjefen.

Hun påpeker at det ikke er noen åpne og ekstremistiske islamistmiljøer i Norge, men at trusselen i større grad kommer av ensomme ulver.

– Et gjennomgående trekk er utenforskap, eller psykisk uhelse. Mange av disse er det vanskelig å ha oversikt over, sier hun.

– Det er et vanskelig skille mellom voldelig retorikk og voldelige handlinger.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Nyeste fra Dagsavisen.no: