Innenriks

Foresatte og lærere: – Mange telefonsamtaler som er unødvendige

Samarbeidet mellom lærer og foresatte kan være for dårlig, viser en ny undersøkelse. Leder i foreldreutvalget for grunnopplæring har et klart svar på hvordan det kan bli bedre.

Foresatte og lærere har forskjellig opplevelse av samarbeidet med hverandre, viser undersøkelsen gjort av Opinion for Foreldreutvalget for grunnopplæring (FUG). Den er gjort blant foresatte og kontaktlærere for å kartlegge hvordan samarbeidet mellom foresatte og skolen er.

– Vi trenger en skikkelig innramming for hvordan skolesamarbeidet skal foregå, sier FUG-leder Marius Chramer.

Flere lærere enn foresatte opplever konflikt

Et område hvor erfaringene er annerledes gjelder spørsmål om konflikt. For eksempel er det kun 17 prosent av foresatte som forteller at de har vært i konflikt med en lærer, mens 65 prosent av lærerne har opplevd konflikt den andre veien.

– Hvorfor er det flere lærere enn foresatte som har opplevd det?

– Jeg tror det er ganske logisk, sier Chramer før han fortsetter.

– Selv om jeg, eller andre foreldre jeg kjenner, ikke har hatt konflikt med lærer, kan det kan være andre foreldre i klassen som har det. Vi som foreldre er representanter for enkeltelever, mens lærerne har foreldrene til en hel klasse å forholde seg til.

Han er mer overrasket over at det ikke er mer enn 65 prosent.

– Vi representerer én, mens de svarer basert på erfaringer med foreldrene til opp mot 30 elever, sier han.

---

Mer om undersøkelsen

  • Undersøkelsen er gjort blant foreldre som har barn i grunnskolen, altså fra 1.- til 10. trinn, samt tilsvarende kontaktlærere, og hadde totalt 1001 respondenter. Av de 1001 respondentene var 600 foreldre, og 401 lærere.
  • I 2020–21 var det 39.938 personer med kontaktlærerfunksjon i grunnskolen ifølge Utdanningsdirektoratet.
  • I 2021 var det 634.640 elever i grunnskolen, mens det året etter var 2260 flere elever.
  • Undersøkelsen er gjort av Opinion for Foreldreutvalget for grunnopplæringen. FUG er et nasjonalt og selvstendig organ for Kunnskapsdepartementet som gir råd og veiledning til foresatte, ansatte i skolen, lærerstudenter og myndigheter om samarbeid mellom hjem og skole, og skal sikre at foreldrestemmen blir hørt i skolepolitiske saker.

---

Lykkes ikke like godt som de tror

På spørsmålet «I hvilken grad opplever du at skolen lykkes med å samarbeide med alle foreldre?» oppgir 84 prosent av lærerne at de lykkes, men kun 63 prosent av de foresatte opplever det samme.

Chramer sier man må sette seg ned og se på hvordan de skal bli bedre i lag, og at det er viktig at man snakket godt sammen for at disse tallene skal samsvare mer. Han mener det trengs en forventningsavklaring på hva slags informasjon foresatte skal ha, og hva lærerne skal gi.

– Man må snakke sammen fra et tidlig stadium om hvordan man skal gjøre det, sier han.

For det meste gode opplevelser

Selv om de har forskjellige opplevelser av samarbeidet, kan vi se at både foreldre og lærere i all hovedsak har en god erfaring med samarbeidet. Bare elleve prosent av foreldrene har hatt en dårlig eller svært dårlig erfaring med samarbeidet. Kun fire prosent av lærerne sier at de har hatt en dårlig erfaring med samarbeidet.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, vil trekke fram to ting fra rapporten.

– For det første bekrefter rapporten at vi i all hovedsak har et svært godt skole-hjem-samarbeid. Det sier både foreldre og lærere, og det er veldig bra, sier han.

Han drar også fram andre sider av undersøkelsen, og er av lik oppfatning som Chamber om at lærerne baserer svarene sine på et samlet inntrykk.

– Så viser rapporten at lærere og foreldre naturlig nok har ulik oppfatning av hvor mye og hvor ofte lærere blir kontaktet av foreldre direkte. Jeg tenker begge deler kan være sant samtidig. Det er fordi lærere må forholde seg til alle foreldrene og derfor baserer svarene sine på et samlet inntrykk. Det er et helt annet bilde enn det du som enkeltforelder kan se, mener Handal.

Trenger ikke ta opp alt det trivielle

Ifølge FUG er det stort potensial for forbedring når det kommer til dialog hos begge parter. Chramer svarer klart på hvordan det kan skje.

– Det er ingen tvil om at man må finne et bedre svar på hvilke kanaler man skal kommunisere med hverandre i, når man skal ha kontakt og hvordan kontakten skal foregå, sier FUG-leder Marius Chramer.

For læreren bruker tre timer i uken på dialog med foresatte, ifølge undersøkelsen. Chramer har stor forståelse for at det er enkelte ting foreldre føler de må ha svar på med det samme, som for eksempel spørsmål som handler om trivsel og trygghet på skolen.

– Når det er sagt, tror jeg det er ganske mange telefonsamtaler som er unødvendige, sier han.

– Det finnes veldig mange trivielle spørsmål man kan ta opp med andre foresatte. Lurer du på hva minsten skal ha på seg på en turdag, eller når foreldremøtet begynner, kan det være lurt å høre med andre foreldre før du går til læreren. Mange slike henvendelser er strengt talt unødvendige tidstyver for læreren.

Mindre unødvendig mas

Utdanningsforbundets Handal minner på at selv om mye fungerer godt i samarbeid mellom skolen og hjemme, så må lærere eller ledere i skolen ikke se bort ifra at foreldre kan føre seg liten i møte med et stort skolebyråkrati.

– Disse foreldrene må også ses.

– Så selv om mange lærere kan være kan være frustrert over foreldre, som har mange ulike krav på vegne av enkeltbarn, og som ikke ser helheten og klassefellesskapet, så må vi ikke glemme de foreldrene som ikke stiller krav, sier Handal.

FUG-leder Chramer mener det er viktig å gi plass åpne for at foresatte som trenger det kan kontakte lærerne, men mener også at det er skolens ansvar å ramme inn samarbeidet.

– En av tre foreldre mener at skolen i liten grad har informert foreldrene om hvilke forventninger skolen har til dem. Jo flinkere skolen blir på å informere godt i foreldremøter og i informasjonskanalene de har til foreldre, jo mindre unødvendig «mas» blir det fra oss, og lærerne kan bruke mer tid på det som skal skje i klasserommet, avslutter han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen