Kokebok: Alle husmødre med respekt for seg selv baker minst sju slag til jul

Fortsatt ikke kommet i gang med julebaksten? Da er det kanskje nå du bør få julepanikk, og legge deg kokebokforfatter Hanna Winsnes ord fra 1845 på minnet. Der skriver hun:

«Alle husmødre med respekt for seg selv baker minst sju slag til jul».

Men sett deg ned, pust med magen, og slapp av. Du trenger ikke få panikk om du ennå ikke har fylt kakeboksene med goro, sirupssnipper, krumkaker, serinakaker eller fattigmann. I dag baker de fleste bare tre-fire slag.

Men selv det kan få alle og enhver til å føle på juleangsten.

For jul blir det. Enten man har bakt sju slag, eller nøyd seg med en kombiboks med småkaker fra baker’n.

Men alt bunner ut i en fødsel for drøyt 2.000 år siden, da Josef og Maria ifølge Bibelen ble foreldre til et lite barn som fikk navnet Jesus. Det er hans fødsel vi feirer 24. desember hvert år, og som danner grunnlaget for alt som har med jul å gjøre.

Men det at julen er en religiøs høytid har nærmest kommet helt i bakgrunnen til fordel for den kommersielle biten.

Helt til påske

Uten Jesus fødsel en natt i Betlehem, hadde vel desember, vært som november, «trist og grå»?

Jula varer helt til påske, sies det. Nuvel, det stemmer vel ikke helt for alle, men det virker nesten som om jula starter rett etter påske.

For vi er ikke langt over sommeren før den første julemarsipanen er i butikkene, og vi kan lese de første testene av julebrus, juleøl, juleribbe og juleskinke.

For de fleste kommer jula altfor tidlig. For andre kommer den ikke en dag for tidlig.

De fleste av oss forbinder julen med omtanke for andre, tradisjoner, stemning, ro, familietid, glade barn og julegaver. Så fort det blir mørkere ute, og butikkene bugner av julevarer, begynner vi å glede oss til jul.

Siden 1820

De første juletradisjonene i Norge skriver seg tilbake fra 1820, da kong Oscar den første var Norges konge. Juletretradisjonen kom til Norge via Danmark, og det første norske juletreet vi kjenner til ble pyntet i Kristiania i 1820-årene, men først på midten av århundret begynner juletreet å bli vanlig hos borgerskapet. Rundt århundreskiftet ble det også vanlig i brede lag av befolkningen.

Vi er opptatt av helse og sunnhet, men i jula blir disse prinsippene nedprioritert.

—   Annechen Bahr Bugge, forsker Oslo Met.

Men julen handler kanskje først og fremst om mat. Mye mat. God mat. Og usunn mat.

– Vi er opptatt av helse og sunnhet, men i jula blir disse prinsippene nedprioritert, sier forsker 1 ved SIFO ved OsloMet, Annechen Bahr Bugge til Dagsavisen.

Hun er ekspert, og vet det som er verdt å vite om julens mattradisjoner.

– Opprinnelig har julen alltid vært en stor mathøytid, sier hun.

Fra tidligere dager spiste vi lite kjøtt. Det vi spiste var gjerne tørket, saltet eller røykt. Men etter slaktetiden i november, ble det tilgang på ferskt kjøtt, og da skulle man bruke det beste kjøttet i jula.

I julen spiser rundt halvparten av oss ribbe på julaften, mens 37–38 prosent spiser pinnekjøtt.

– Ribbe er mest utbredt på Østlandet og i Trøndelag, og i Nord-Norge. Noe som har med at det er områder hvor det ble dyrket poteter. Og med den moderne vedkomfyrens inntreden for over 100 år siden, ble det lettere å lage mat med flere elementer. Pinnekjøtt er mest utbredt på Vestlandet, som sammen med lutefisk har røtter tilbake til 1700-tallet, sier forskeren.

Fortsatt er det flest kvinner som står bak julemiddagen, og Annechen Bahr Bugge forteller at det ligger mye prestasjonsangst bak julens viktigste måltid.

– Så det er ikke uten grunn at NRK sender «ribba minutt for minutt» på TV julaften, humrer hun.

– Når jula er over, og ribbe og pinnekjøtt ryddet bort, blir det mer løssluppent i matveien. Og til nyttår er det gjerne kalkun som pryder spisebordet, sier hun.

At mange spiser pizza Grandiosa som julemat mener hun er overdreven myte.

– Kun en prosent av oss spiser Grandiosa julaften. Og da gjerne som et mellommåltid før julematen, sier hun.

– Det selges mye pizza i desember, noe som kan forklares med at det er mye som skjer i desember, og at middagslaging nedprioriteres. Da er det greit å slenge en pizza i ovnen, sier hun.

Når ribba, pinnekjøttet, kalkunen eller juletorsken er vel fortært, er det tid for dessert.

– Og det er riskremen som det spises mest av, sier Annechen Bahr Bugge.

Ifølge Dansk Historisk Fællesråd ble desserten oppfunnet i Danmark mot slutten av 1800-tallet, og var da opprinnelig restemat.

– Da Norge var et fattig land, var riskrem noe eksklusivt, og ble kun spist av kongelige og av overklassen. Tradisjonen med mandel stammer fra Danmark, sier hun.

Tidligere

Rundt halvparten av oss har deltatt på ett eller flere julebord i desember, men når julehøytiden slår inn, er det familien som gjelder.

– De aller fleste religionene feirer jula, og det er en tid hvor familien samles rundt matbordet. Og vi bruker mye mer tid ved bordet nå enn for bare et par tiår siden. Jula er tiden hvor vi realiserer det sosiale fellesskapet, sier hun.

Jul er også julekaker, og Hanna Winsnes, alle kokebøkers mor, ga i 1845 ut Norges første kokebok, «Lærebog i de forskjellige Grene av Husholdningen», som omfattet alt fra matlaging og slakting til husdyrstell og hagedyrking.

Boken har senere kommet i mange opplag, og selges fortsatt.

---

Sju slag

De opprinnelige sju slag:

Goro

Smultringer

Fattigmann

Berlinerkranser

Sandkaker

Sirupssnipper

Krumkaker

---

I boka skrev hun, som nevnt tidligere i saken, at enhver husmor med respekt for seg selv, baker minst sju slag til jul. Hvilke sorter julebakst man velger, varierer fra sted til sted, men tradisjonen sier at man skulle ha minst sju sorter julebakst.

– Det er vel noe rituelt over det tallet i dag. De som baker julekaker lager en tre-fire slag, og det er sånn at det fortsatt er flest kvinner som baker, sier hun.

Krumkaker er det mest populære slaget i kakeboksene rundt omkring.

– Krumkake og goro, eller jernkaker som det ble kalt, er kaker som er stekt i jern, og ikke i smult eller i ovnen. Da den mer moderne vedkomfyren kom, ble det enklere å bake også andre typer kaker, sier hun.

Hvor lenge en har brukt slike jern i Norge er uklart, men i Europa stammer de eldste funnene tilbake til 1400-tallet.

Matkunnskap

Vi har med årene blitt mer opptatt av mat og drikke, og vi bruker mye tid på kjøkkenet.

– Det er en generell økning av interesse for mat, og da særlig gamle teknikker, som fermentering og baking med surdeig. Alle håndverksprodukter som rakfisk og norske oster. Rakfisk som få spiste, og tidligere var lagt i tønner, er nå pakket estetisk, og når nye grupper i førjulstiden, sier Bahr Bugge.

– Vi ser også en økende interesse for drikkevarer, som brygging av øl, akevitter, sider og gin, sier hun.

Når middagen og desserten er vel fortært, er ryddet bort, beltet er løsnet et hakk, far står med oppvasken, gjestene vralter bort til sofaen, mens de kanskje skreller en klementin, knekker et par nøtter, kikker forventningsfullt bort på juletreet, som har enda flere pakker under seg enn året et før, og årene før det igjen.

Snart er det tid for å åpne gavene.

Julegaver

På Oslo Met har de juleeksperter som kan det meste om julen. Og når det kommer til gaver er forsker 1 Anita Borch kvinnen å snakke med.

Borch er ansatt som forsker 1 ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

– Julegaver kan stamme fra skikken med å feire vintersolverv som senere ble koblet til en feiring av Jesu fødsel og sagnet om de tre vise menn. Julegavene var opprinnelig gaver som ble utvekslet mellom høy og lav i samfunnet, sier hun til Dagsavisen.

– Når kom skikken til Norge?

– På 1000-tallet vet vi at Eirik Jarls hoff ga gaver til sine menn på åttende dag jul, det vil si på nyttårsdagen, som var skikken blant fyrster i andre land, sier hun.

---

Julegaver

Julegaver er en gammel skikk med røtter til 1100-tallet, men ble likevel ikke vanlig før etter midten av 1800-tallet. I mange land er det ifølge tradisjonen julenissen som kommer med gavene til snille barn. I Norden er det vanlig å åpne gavene på kvelden julaften. Gavene kan også legges under juletreet før de åpnes etter julemiddagen julaften. I en del land åpnes julegavene første juledag, ifølge Store Norske Leksikon.

---

I dag oversvømmes vi av reklame for julegaver. « Gavetips til kvinnen som har alt.», «her er gavetips til tenåringen som koster under 500 kroner», og «her finner du gaver til mannen, kjæresten eller eksen».

Og for en som har som «tradisjon« å handle julegaver lille-julaften, blir det ofte dyre panikkjøp. Men jeg har ennå til gode å gjøre de siste innkjøpene på nærmeste bensinstasjon rett før julen ringes inn.

– Hva er den mest gitte gaven i Norge?

– Den mest gitte julegaven i dag er klær. Slik har det vært siden SIFO startet sine målinger av dette i 1992. Å gi bøker og leker er også vanlig. Sportsutstyr, teknologi, mat og drikke har blitt mer vanlig de siste tiårene, mens pyntegjenstander har blitt sjeldnere. Vi gir fortsatt mest ting, men tjenester som kinobilletter, restaurantbesøk, reiser, fysioterapi m.m. er ikke uvanlig, sier Oslo Met-forskeren.

Erotiske artikler er eksempler på julegaver som sjelden gis i den «offisielle» gaveåpningen på julekvelden.

—  Anita Borch, forsker Oslo Met

– Er det noen gaver som absolutt ikke bør pakkes opp julaftenen?

– Julegaver pakkes ofte opp i påsyn av andre familiemedlemmer, voksne og barn. Gavene er ofte tilpasset dette. Erotiske artikler er eksempler på julegaver som sjelden gis i den «offisielle» gaveåpningen på julekvelden.

– I Norge deles gaver ut julaften. I andre land 1. juledag. Hvorfor ble det julaften hos oss?

– Fra gammelt av ble julen ringt inn på julaften kl. 17:00 for å markere at folk kunne ta fri for å forberede julefeiringen. Julemiddagen var lagt til denne dagen, og etter hvert ble feiringen flyttet til samme dag, her, som i Tyskland. I dag gjør de fleste de siste juleforberedelsene lillejulaften, ikke julaften, slik de fortsatt gjøres i land hvor feiringen er lagt til 1. juledag.

– Norge har ikke tradisjon med julestrømpe. Hvorfor har ikke den tradisjonen fått fotfeste hos oss?

– I Norge er en uviss andel familier bærere av skikken med å fylle en strømpe med søtsaker og småting som barn får når de våkner natt til julaften. Noen mener skikken stammer fra Skandinavia, andre fra USA, der barn får julestrømpe natt til 1. juledag som en slags «ventegave». Den senere tid kan en forholdsvis ny tradisjon med å gi barn kalendergaver ha tatt over noe av denne vente-funksjonen. Kalendergaver er en type adventskalender hvor barn teller ned dagene til julaften ved å åpne én liten gave hver dag i desember, sier Anita Borch.

---

Juletradisjoner

Juletre: Skikken med juletre stammer opprinnelig fra tidligere Vest-Tyskland i første halvdel av 1500-tallet. Det første juletreet kom til Norge i 1822 og ble pyntet i Christiania. Juletreet skal etter tradisjon være et eviggrønt tre og symbolisere «Det evige liv.» Som regel brukes gran eller furu som juletre.

Juleøl: En av de eldste juletradisjonene vi har er juleøl. Malting av bygg går helt tilbake til hedensk tid, før Norge ble kristnet. Den gang skulle en brygge øl ved overgangene mellom de fire årstidene til ære for Odin og Tor – og kunne du av en eller annen grunn ikke brygge øl måtte du bøtes, sier Narten Høberg og forklarer at ølbryggingen til og med var nedfelt i Gulatingloven. Å brygge øl og «drikke jol» var noe en gjorde ved vintersolverv, altså omtrent samtidig som vi i dag feirer jul. – Også etter at kristendommen kom til Norge var folk pålagt å brygge øl, selv om en da skulle gjøre det til ære for Jesus og jomfru Maria.

Julemat: I dag spiser halve Norge svineribbe til jul, mens 35 prosent spiser pinnekjøtt. Knappe fire prosent serverer kalkun på julaften, tre prosent velger lutefisk og bare én prosent spiser torsk, viser fjorårets tall fra Ipsos. Siden grisen ikke er en drøvtygger og dermed konkurrerer med oss mennesker om maten, hadde ikke griseproduksjonen noe omfang før det ble større tilgang på matavfall. Med potetens inntog i det norske landbruket ble situasjonen forandret – og en kan si at utbredelsen av gris til matproduksjon derfor er knyttet til poteten. Selv om tilgangen på gris økte var det nok ikke før et århundre senere at en begynte å tilberede svineribbe slik vi kjenner den i dag. Årsaken er at retten ikke tilberedes i en gryte over et ildsted – og støpejernskomfyren kom ikke til Norge før på slutten av 1800-tallet.

Julekaker: Julekaker er bakverk som spesielt er knyttet til juletradisjonene. Tradisjonelt skulle man i Norge ha «sju slag» kaker på bordet til jul, men det er ulike oppfatninger om hvilke kaker dette skulle være. Eksempler på julekaker er fattigmann, goro, hjortetakk, krumkaker og berlinerkranser, men den opprinnelige julekaka var et hevet rugbrød med tørkede frukter følge Store Norske Leksikon.

Julebukk: Før i tiden var en julebukk rett og slett en bukk som ble slaktet til jul for godt år. Senere ble julebukk brukt om en person som gikk omkring i julen med en bukkemaske og lodden fell på seg. Når barna i våre dager går rundt på besøk til folk, kler de seg ut til det de har lyst til, ringer på dørene og synger julesanger for de som åpner. Skikken er antakeligvis mer utbredt på landet enn inne i byene. Tradisjonen med å gå julebukk har eksistert lenge, og det gjøres av ulike grunner i forskjellige land.

Julebord: Skikken med julebord oppsto i middelalderen, da det var vanlig å la maten stå framme hele jula slik at fattige og omstreifere kunne forsyne seg. Før var det også vanlig å la restene etter julemåltidet ligge igjen på bordet julenatta for å blidgjøre de underjordiske eller gårdsnissen. På 1900-tallet ble julebord særlig en betegnelse på en stående buffé med kalde og varme retter i hoteller og restauranter i ukene rundt jul, og for firmafester i tilknytning til julen. Julebord i jobbsammenheng er en fest som markerer slutten på et arbeidsår, en slags overgangsrite der man oppsummerer året som har gått og ser fram mot det nye. Det er også en rituell markering av fellesskap med kolleger.

Julesanger: Mange av sangene vi synger spenner over nesten et årtusen. De eldste av sangene som fortsatt er bevart ble først nedtegnet i middelalderen. Tilbake til middelalderen går også skikken med å synge julesanger. Tradisjonen utviklet seg fra mysteriespill og kirkelige dramatiseringer av juleberetningen.

Julenisse: Opprinnelsen til julenissen kan man høre om i legender om helgenen St. Nikolaus, som skal ha levd i Tyrkia på 2-300-tallet. Han var den første til å hjelpe barn og unge når de eller foreldrene var i nød, og han ble derfor tidlig tilbedt som barns og unges helgen. Mens andre europeiske land på 1800-tallet skapte julenisser med inspirasjon fra Nikolaus den hellige i senmiddelalderen, ble det den lille nordiske nissefiguren som skulle tjene som vår julenisse på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I Norge ble det mange steder en tradisjon at gårdsnissen eller fjøsnissen la gaver til barna i strømper som ble hengt opp kvelden før julaften eller i skoene de skulle ha på seg julaften.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen