Mildvær og nedbør må til for lavere strømpriser

Vi lever i et land hvor vi har hatt godt med vannkraft, og strømpriser er noe vi aldri har bekymret oss noe særlig for. Vi har brukt den strømmen vi ønsker, til tider som har passet hver enkelt av oss.

Men den tiden er tydeligvis over. Selv om kraftsituasjonen er god, forventer NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) perioder med høyere kraftpriser enn vi har vært vant med historisk.

– Så hva skal til for at vi igjen får lavere priser?

– Mildt vær og mye nedbør som regn vil være positivt for kraftprisen på vinterstid. Ser vi litt lengre fram vil en sterk kraftbalanse bidra til at norske kraftpriser legger seg på et lavere nivå enn i landene rundt oss, sier Inga Nordberg til Dagsavisen.

Direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, Inga Nordberg (Herman Dreyer/NVE/Herman Dreyer)

Mildt vær og mye nedbør som regn vil være positivt for kraftprisen på vinterstid. Ser vi litt lengre frem vil en sterk kraftbalanse bidra til at norske kraftpriser legger seg på et lavere nivå enn i landene rundt oss,
— Inga Nordberg, NVE

– Både magasinfyllingen og kraftprisen i utlandet påvirker norske kraftpriser, sier direktøren.

Påvirker prisene

– Vi har lenge hørt at fyllingsgraden i vannmagasinene påvirker prisene. Er det fortsatt slik?

– Ja, det stemmer, men kanskje ikke like mye som tidligere. Nå har Norge og Sverige mer vindkraft som produserer på vinterstid. Det gjør at man ikke trenger å spare like mye vann til vinteren som før. At vi også kan importere mer kraft gjennom kablene på vinterstid trekker i samme retning.

Betydningen av været har vi sett i den kalde perioden de siste ukene, hvor prisene har vært høyere enn tidligere i høst. Det har vært kaldere enn normalt, og siden mye av oppvarmingen i Norge er basert på strøm har forbruket økt. Samtidig har det vært mindre nedbør enn gjennomsnittet de siste ukene, og mye av det som har kommet har lagt seg som snø. I en slik kuldeperiode er det normalt at fyllingsgraden gradvis minker.

– Hvorfor påvirkes kraftprisene så mye av våre naboland?

– Norge har utviklingskapasitet mot Sverige, Danmark, Storbritannia, Nederland og Tyskland. I perioder blir deler av norsk forbruk dekket av import. Da må vi betale det det koster å produsere kraft i landene vi importerer fra. Siden gasskraftproduksjon er viktig i flere av landene vi har forbindelser til, må norske kraftpriser minst dekke kostnadene til gasskraft for at vi skal få import. Derfor påvirker gassprisen de norske kraftprisene, sier Inga Nordberg.

– Vi har generelt sett hatt billig strøm i Norge. Er de tidene forbi?

– Det er vanskelig å spå. Det vi vet er at landene rundt oss faser ut fossil kraft og erstatter dette med fornybar teknologier som sol- og vindkraft. De kan produsere kraft til en svært lav kostnad og kan bidra til lave kraftpriser i perioder. Utfordringen er knyttet til produksjonskostnadene til de teknologiene som skal produserer kraft når vinden ikke blåser og sola ikke skinner.

– I dag får vi strømstøtte for priser over 70 øre. Er det en ordning som er kommet for å bli?

– Dette er et politisk grep for å dempe konsekvensene av høye kraftpriser for husholdninger og noen utsatte næringer. Hvor lenge en slik ordning vil vare er opp til politikerne, sier Inga Nordberg.

På grunn av strømstøtten vil husholdningene i stor grad bli skjermet for de svært høye kraftprisene. Fra 1. september 2023 er strømstøtten beregnet time for time istedenfor per måned som tidligere.

---

Som forbruker får du støtte i de timene der kraftprisen i prisområdet er høyere enn 70 øre/kWh (eks. merverdiavgift). I disse timene får kunden støtte for 90 prosent av beløpet over 70 øre/kWh

---

Vær og vind

Kraftanalytiker og analysesjef hos Volue Insight, Tor Reier Lilleholt mener vi må forvente noe høyere priser enn hva vi har vær vant med.

– I gjennomsnitt må vi forvente noe høyere enn det vi har hatt de siste 30 årene. Jeg tror vi kan oppleve lave priser igjen, men det vil bli flere år hvor prisene kan bli i snitt noe høyere, skriver han i en e-post til Dagsavisen.

– Vi i Norden er fortsatt avhengig av vær og vind og om det blir en våt trend over tid som jo kommer med jevne mellomrom vil vi kunne komme ganske så dypt i pris fortsatt. Det er bare å se på hvor lav prisene var i Nord-Norge selv med en europeisk krise med skyhøye priser nedover i Europa. Ellers er prisene i Europa vesentlig for de nordiske prisene. Om gassprisene fortsetter å falle og Europa flommer over av gass, vil også kraftprisene falle her i Norden, sier han.

– Hva er det som påvirker strømprisene mest?

– Vi har fortsatt all vår produksjon som er avhengig av været i Norge. Om vinteren vil det på kort sikt være temperaturen og vinden som skaper svingninger. På litt lengre sikt er det vannkraftsituasjonen og om vi har mer eller mindre vann enn normalt som påvirker prisene. På toppen av dette er kostnadene for gass og CO₂-kvoter viktig for prisene i Europa.

Vi har fortsatt all vår produksjon som er avhengig av været i Norge. Nå som det er vinter vil det på kort sikt være temperaturen og vinden som skaper svingninger.
— Tor Reier Lilleholt, Kraftanalytiker og analysesjef hos Volue Insight

– Hvorfor påvirkes kraftprisene så mye av våre naboland?

– Med våre naboland tenker jeg først og fremst på land utenfor Norden slik som Storbritannia, Nederland og Tyskland som vi er koblet til direkte med kabler. Disse landene har mye vind- og solproduksjon, og vil i perioder ha mye overskuddsproduksjon de kan sende til Norge. Da kan norske magasiner i stor grad redusere sin produksjon og importere fra naboland. Det gjør at prisene i Norden er noe mer stabile enn i Europa.

Analysesjef hos Volue Insight, Tor Reier Lilleholt. (Privat)

– Det som er unikt med den vannkraften som også har magasiner, er at de kan lagre vannet til når produsenten kan få høyest mulig pris. Uten en sånn fleksibilitet, ville prisene på vannkraft også ha vært ganske lave.

Han mener at en mild vinter med med masse snø eller regn vil være gunstig for strømprisene.

– Det vil kunne fylle magasinene helt fulle til høsten. Det vil gi lave priser til sommeren og trygghet mot lavere priser neste vinter. Det vil helt klart også hjelpe om det er hyppige perioder med masse vind, sier strømeksperten.

I dag får norske husholdninger strømstøtte av staten. En ordning han ikke mener er den beste. Han tror heller ikke ordningen er kommet for å bli.

– Det tror jeg ikke, det er heller ikke den beste ordningen for at vi som forbrukere skal senke forbruket og gjennomføre energieffektivisering slik som varmepumper og etter isolering. Når prisene for neste år i markedet er forventet å bli i underkant av denne grensen på 70 øre/kWh forventer jeg at denne ordningen vil forsvinne.

---

Slik sparer du strøm

Senk innetemperaturen med 1 grad: Denne har nok størst effekt av alle tipsene så vi setter den på toppen. For hver grad du senker innetemperaturen sparer du cirka 5 prosent av kostnadene til oppvarming. Kanskje trenger du ikke ha på varme på soverommene, men bare åpne dørene for å slippe inn varme noen timer før du legger deg? Generelt anbefales det å ha en innetemperatur på 18-21°C. Men husk: Er det vinter og kaldt kan det være greit å ha en romtemperatur på minst 15 °C, så ikke rørene dine fryser og sprekker.
Luft kjapt og intensivt: Da unngår du nedkjøling, og du slipper ikke ut varmen din «til kråka».
Skru av lys og varme i rom som ikke er i bruk: Om du ikke vil skru varmen helt av kan du kanskje redusere den?
Ta på deg ullsokker og bruk pledd: I stedet for å skru opp innetemperaturen, ta heller på deg et par ullsokker og pakk deg inn i et varmt pledd. Med en tykk genser og varme sokker tåler du lavere temperatur uten at du trenger å fryse av den grunn.
Ta kortere dusjer: Nest etter oppvarming går det svært mye strøm til oppvarming av varmt vann, så det er nok ikke så lurt å bruke lang tid i dusjen når strømprisene er høye. Å bade i badekaret kan det være lurt å kutte ned på fram til strømprisene går nedover.
Sjekk om temperaturen på varmtvannstanken din er unødvendig høy: Vannet inne i berederen bør være på ca. 75 °C for å forsikre deg mot bakterievekst. Legionellabakterien utryddes ved ca. 70 °C.
Reduser bruken av tørketrommel: Bruk mindre tørketrommel og heller tørk så mye du kan på tørkesnor eller tørkestativ. Det er bedre for klærne dine, bedre for miljøet og bedre for lommeboken.
Fyll opp vaskemaskinen og oppvaskmaskinen: Det bruker like mye energi å vaske en halvfull maskin som en full en. Er du flink til å fylle opp maskinene før du setter de på, sparer du ikke bare litt strøm men slipper også å sette i gang maskinene så ofte!
Vask klær på lavere temperaturer: Mange plagg blir rene med vask på 30 grader – kanskje du kan forsøke å vaske på en lavere temperatur neste gang skittentøykurven er full?
Bruk sparepærer eller LED-pærer utendørs og i kalde rom: Vanlige lyspærer omdanner kun cirka 5 prosent av energien til synlig lys, resten blir til varme. I en sparepære blir 80 prosent av energien til lys, og de varer dermed mye lengre.
Bruk termostat for å styre romtemperaturen: Med tidsstyring kan du spare strøm ved å bruke varme kun når du trenger det. Har du kanskje smarte ovner eller en smart varmepumpe som du kan styre via app? Da kan det være penger å spare hvis du setter av noen minutter til å se over innstillingene inne i appen! Du kan også kjøpe smarte stikkontakter hvis du ønsker å gjøre eldre lamper, ovner osv. smarte.
Skru av varmekilder du ikke har behov for mens du er borte: Som tidligere nevnt går størsteparten av strømbruken til oppvarming. Så det er mye å spare på å skru av unødvendig varme i huset mens man er borte. Men husk å ikke skru av så mye varme at rørene dine fryser.