Innenriks

Erna i krise svekker ikke Høyre

Det sier noe om hvor upopulær dagens regjering er, mener valgforsker.

I målingen som Opinion har utført for FriFagbevegelse og Dagsavisen i november, berøres ikke Høyre av aksjeskandalen i det hele tatt.

Snarere tvert imot.

Bykset er på hele 2,8 prosentpoeng – fra en oppslutning på 25,1 prosent i oktober til 27,9 prosent i november.

Partibarometer november 2023.

Høyre tar også velgere fra alle partier og aller mest fra Ap, Sp, Frp og KrF.

– Det store bildet er at andre ting betyr mer for oppslutningen enn aksjesaken. Samtidig reagerer Høyres egne velgere med sympati og forståelse for partileder Erna Solberg, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, til FriFagbevegelse.

Tjent med slitasje

Målinga for november er tatt opp samtidig som Økokrim kunngjorde at de ikke iverksetter etterforskning mot tidligere statsminister Erna Solberg eller ektemannen Sindre Finnes for innsidehandel eller brudd på verdipapirloven. Avgjørelsen kom fredag 3. november.

Partilederens ektemann drev nemlig med en utstrakt aksjehandel i årene fra 2013 til 2021. Det skjedde samtidig som Erna Solberg var statsminister. Paret er gift og bor sammen. Finnes gjennomførte over 3.600 aksjekjøp.

– Dagens regjering er ganske upopulær og har opplevd en slitasje i lang tid. Høyre tjener mest på dette som det største opposisjonspartiet, mener Johannes Bergh.

– Mediebildet de siste ukene har handlet om andre ting enn politikk, men det grunnleggende er om velgerne er fornøyde med regjeringen eller ikke, føyer han til.

Les Jo Moen Bredeveiens kommentar: «Dette sier kanskje mest om Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet»

Tillit til Høyre og Erna

Ifølge Høyre er målingen fra Opinion i november den beste for Høyre – uansett byrå – siden Erna Solbergs orienterte om ektemannens aksjehandel på en pressekonferanse 15. september.

---

Fakta om målingen

  • Opinions barometer for november 2023 er basert på 1000 telefonintervjuer i perioden 31. oktober–7. november.
  • 72 prosent har avgitt svar om partireferanse.
  • Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

---

Nestleder Henrik Asheim synes målingen viser at velgerne fremdeles har høy tillit til Høyre og Erna.

– Det kan tyde på at folk flest mener hun tar sitt ansvar på en god måte ved å stille opp i alle kanaler, være åpen og svare utførlig på alle spørsmål i denne saken, sier Asheim til FriFagbevegelse.

Nestleder i Høyre, Henrik Asheim.

Gjennomsnittet for Høyre på målingene fra Opinion i år er på sterke 30,8 prosent.

Bildet valgforsker Johannes Bergh tegner er det samme som for et halvt år siden. Også da slet regjeringspartiene i en motbakke samtidig som borgerlige side befant seg i en gunstig velgersituasjon.

Ap med mange tvilere

Aps stigende trend fortsetter – fra 19,3 prosent i oktober til 21 prosent nå. Partiet har ikke sett 21-tallet tidligere i år. Det som imidlertid må bekymre Ap er den lave velgerlojaliteten og de mange tvilerne.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre kan glede seg over at pilene peker i riktig retning.

Mange av de som stemte på Ap ved stortingsvalget i 2021, har nå satt seg på gjerdet. Det er nettopp det andre store styringspartiet Høyre som stjeler flest velgere fra Ap.

– Det er symbolsk bra for Ap å komme over 20-tallet og oppleve en liten forbedring, men det skjer samtidig som Sp går tilsvarende eller litt mer tilbake, påpeker Johannes Bergh.

– Ap og Sp bytter på å ha velgerne. Når det ene partiet har framgang, går det andre tilbake. Det er dårlig nytt for de to partiene, legger han til.

Under sperregrensa

De tre rødgrønne partiene Ap, Sp og SV taper til sammen hele 4,8 prosentpoeng i oppslutning på denne novembermålingen.

Det er først og fremst to årsaker til at det borgerlige flertallet er sterkere nå enn i oktober. Høyres oppslutning øker samtidig som Rødt havner under sperregrensa for første gang siden august 2021.

– Bakgrunnstallene viser at vi får flere velgere fra andre partier enn vi taper, men også at vi har uvanlig mange velgere på gjerdet, sier leder Marie Sneve Martinussen i Rødt til FriFagbevegelse.

Hun tror det kan tyde på at folk er motløse.

– Det er for så vidt ikke vanskelig å forstå. Høyrebølgen i lokalvalget kan drive fram kommersialisering av velferd i kommunene og en rekke saker i den politiske eliten med aksjehandel, inhabilitet og økende forskjeller, hevder Rødt-lederen.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Svaret fra Rødt er å møte dette med en kraftfull innsats for å få ned forskjellene, rydde opp og gjenreise tilliten til demokratiet og jobbe for at folk flest sitter igjen med mer av både penger, trygghet og framtidshåp, ifølge Martinussen.

Kommuner med blåfarge

I kommunevalget i høst ble Høyre Norges største parti for første gang på 99 år.

– Jeg tror mange velgere nå ser at det kommer nye, dyktige Høyre-ordførere til sine kommuner. Resultatet i denne målingen tolker jeg som en støtte til dem og den politikken de har gått til valg på å sette i gang med, sier Høyre-nestleder Henrik Asheim.

– At vi fortsetter å ligge høyt også på stortingsmålingene, og at også hele borgerlig side gjør det bra for tiden, er bare å glede seg over. Stortingsvalget i 2025 kommer heldigvis stadig nærmere, påpeker han.

Venstre markerer seg

Venstres vekst kan ikke karakteriseres som noe annet enn formidabel. Oppslutningen på 6,6 prosent er en framgang på 1,4 prosentpoeng fra oktober og den høyeste på hele 12 år.

– Venstre har mange profiler som markerer seg nå, konkluderer Johannes Bergh.

Han tenker på blant andre Grunde Almeland som er saksordfører for habilitetssakene i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

– Som parti gjør Venstre seg bemerket i utenrikspolitikken og krigen i Ukraina. De har funnet noen måter å være synlige på som et lite parti, mener valgforskeren.

Grunde Almeland er blant Venstre-politikerne som har markert seg den siste tiden.

De største partiene under «Andre», som får en oppslutning på 6,4 prosent, er følgende: Industri- og næringspartiet (3,4 prosent), Konservativt (1,4 prosent), Pensjonistpartiet (0,7 prosent) og Liberalistene (0,4 prosent).

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen