Det lønner seg å være kriminell er konklusjonen i en rapport om politiets inndragningsarbeid. Det er politiinspektør og tidligere høyskolelektor ved Politihøgskolen, Inger Coll, som har utarbeidet rapporten.
De store «fiskene» slipper unna og får ofte beholde utbyttet selv der de blir etterforsket. Når noen blir tatt, er det oftest «fotsoldatene» heller enn bakmennene, er Colls konklusjon.
Lavthengende frukter
Politiets arbeid blir målt etter to kriterier: Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Det fører til at det er mer fristende å plukke de lavthengende fruktene, de sakene som er lette å etterforske og oppklare.
Arbeidslivskriminalitet er ofte kompliserte med mange skjulte strukturer og økonomiske overføringer. Det gjør etterforskningen i slike saker tidkrevende, og trekker ned når resultatet av politiets arbeid skal måles.
Lite blir inndratt
Inger Coll peker også på at selv om kriminelle blir tatt, er det sjelden at det fører til inndragning av verdier.
Selv om både Riksadvokaten og Politidirektoratet har sagt at det er viktig å inndra verdier fra de som dømmes, ligger inndragningstallene i dag på samme nivå som for 25 år siden.
I rapporten: «inndragning: en satsing uten resultater?» som Coll la fram på Fair Play Byggs møte i Arendal nylig, vises det at i de store alvorlige straffesakene er det nesten ingen krav om inndragning.
Bare én prosent av krav om inndragning gjelder beløp over to millioner kroner.
[ Eldreomsorgen kan aldri bli helt god nok ]
Måle inndragning
Coll har et forslag som vil kunne endre på dette. For økonomisk kriminalitet som arbeidslivskriminalitet kan en i stedet for oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, ha som mål hvor store verdier en får sikret under etterforskning og inndratt fra de kriminelle.
Selv i saker der kriminelle blir dømt, kreves det mer arbeid å inndra verdiene. Ofte velger politiet vekk dette merarbeidet nettopp på grunn av målstyringen.
Kriminalitet skal ikke lønne seg
Hun mener at dette kan gjennomføres som en prøveordning i to politidistrikt, for eksempel Oslo og Rogaland, for å se hvilken effekt det har på politiets arbeid.
Coll viser også til at politiets viktigste oppgave er å forebygge kriminalitet. Inndragning av verdier fra kriminalitet vil virke forebyggende. Kriminalitet skal ikke lønne seg.
[ Hovedverneombudet i Ikea fikk sparken. Nå får han 636.000 kroner i erstatning ]
Ikke på nachspiel
For ytterligere å oppfordre til inndragning av verdier, foreslår Coll også at det politiet klarer å inndra på denne måten går til et fond for å bekjempe kriminalitet.
– Nei det er ikke et forslag som har dukket opp på et nachspiel. Dette er gjennomført i Storbritannia med gode resultater, sier Coll.
I 2021/22 inndro Storbritannia mer enn 350 millioner pund på denne måten. Hvis en regner om dette beløpet til norsk kroner, og tar hensyn til at Storbritannias befolkning er 12,5 ganger større enn i Norge, vil et tilsvarende fond hos oss være på 375 millioner kroner.
[ Christina ble nektet sykepenger. Nå har hun vunnet over kommunen ]
Lavere beviskrav
Colls tredje forslag er å innføre en lov om sivilrettslig inndragning utenfor straffesak, og på den måten senke beviskravene ved inndragning.
Dette er også en modell som anbefales av FN og EU og som er innført i mange land. Tanken er at myndighetene har en plikt til å ta kriminelles verdier ut av økonomien.
Der det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at verdier, stammer fra kriminell virksomhet, skal en domstol kunne inndra verdien uten å måtte ta standpunkt til straffskyld.
[ Alf (71) med klar beskjed til pensjonister: Du har også krav på dette fradraget ]
[ «Sondre» rømte fra voldelig kjæreste: – Politiet trodde ikke på at jeg var utsatt for vold ]