Bekymret for dyrtida: – Norge vil forandre seg

Torsdag hevet Norges Bank styringsrenta med 0,25 prosentpoeng. Det betyr at styringsrenta nå er på 4 prosent, og snart vil de fleste banker følge etter og heve renta på boliglån. Renta er nå på det høyeste nivået siden oktober 2008.

– Dette går ut over alle som har boliglån. Over 60 prosent av norske husholdninger har gjeld med pant i bolig. De vil rammes av dette, og særlig de som har høyt boliglån i forhold til inntekten. Jo lavere inntekten din er, jo mer problematisk er det. Nyetablerte har en tendens til å være i denne kategorien, sier forsker Christian Poppe til Dagsavisen.

Han er tilknyttet Senter for velferds- og arbeidslivsforskning og Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.

Rammer dem med minst

Poppe understreker at rentehevingene går ut over dem som har minst.

– Økte utgifter til boliglån går ut over de tre livsnødvendighetene: bolig, mat og strøm. Dyrtida er en utgiftskrise, og ikke en inntektskrise som koronapandemien var. Mange ble permittert, og dem kunne regjeringen hjelpe med målrettede tiltak. Dette er vanskeligere, sier han.

– Hvor heldig er det at rentehevinger som er ment for å dempe inflasjonen, går hardest ut over dem som har minst?

– Det er veldig uheldig. Det som kommer til å skje når vi kommer ut av dyrtidskrisa, er at vi sitter igjen med høyere priser. Omtrent to tredjedeler av husholdningene vil nok håndtere det helt greit, men vi kommer også til å sitte igjen med en større andel som vil slite økonomisk på et nivå vi ikke er vant til, sier Poppe.

– Jeg er redd for at vi får større forskjeller. Det er uheldig, og da vil Norge forandre seg, sier han.

I juni kom han og forsker Elaine Kempson med den tredje rapporten om hvordan dyrtida påvirker økonomien til norske husholdninger. Rapporten deler husholdningene inn i fire trygghetsnivåer: de trygge, de utsatte, sliterne og de som er ille ute.

– De utsatte vil merke rentehevingen, og har som regel en svak buffer å lene seg på når utgiftene stiger. Rundt ti prosent av dem står nå i fare for å rykke ned et trygghetsnivå.

Den siste rapporten deres ser på effekten av dyrtida fra august i fjor, til mars i år. I denne perioden økte andelen av befolkningen med betalingsproblemer med 3–4 prosent.

Med fire millioner i boliglån vil man kunne få 8000 kroner mindre i året å rutte med etter dagens renteheving, skriver NTB.

– Det begynner å bli veldig trangt for folk nå. Og dessverre er det også det som er meningen med rentehevingene, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til nyhetsbyrået.

Sandmæl sier hun ser tegn til at det kan være lys i tunnelen, men at det er vanskelig å vite om september blir toppen.

[ Nytt rentehopp: Toppen er nær ]

Ikke mer å spare

– Økte renter drar inn masse penger fra befolkningen, og det tar tid for folk å legge om livsstilen. Etter to år med dyrtid har de fleste lagt om alt de kan, og det er ikke mye mer å gå på. Da må man spare inn på mat og strøm. Det vil føre til at en del husholdninger sparer helt inn til margen. Det er viktig å ha i mente, fordi vi ønsker oss ikke et samfunn med veldig store forskjeller, sier Poppe.

Velferdsforskeren har en klar oppfordring til regjeringen:

– De må øke satsene for dem som lever på stønader og trygder. Regjeringen må gjøre noe for de aller fattigste, som er mest utsatt nå. Da må velferdsordningene styrkes, sier han.

Han peker på at regjeringen økte satsene noe under årets trygdeoppgjør, men mener økningen fortsatt ligger godt under dagens prisstigning.

– Jeg tror velferdsstaten må tenke bredt og nytt. Strømstøtten var et enormt viktig grep, som må forlenges. Uten den hadde vi vært i en helt annen situasjon i dag, sier han og peker samtidig på at det kan se ut til at strømprisene holder seg lave en stund framover.

– Samtidig er det tiltaket det eneste de har gjort for å hjelpe befolkningen med utgiftene, mener han.

[ Ber Arbeiderpartiet gjeninnføre arveavgiften ]

Håpefull

Poppe trekker også fram at regjeringen er i gang med å se på hvordan de kan dempe matvareprisene som positivt.

– Det må hindres at matprisene løper løpsk, sier han.

– Har du håp om at det vil komme flere tiltak?

– Ja, det er valg i år, så partiene burde kjenne sin besøkstid. Men likevel er erfaringen at dette henger sammen med arbeidslinja. og det å rydde opp i det prinsippet er nok ikke øverst på agendaen nå, sier Poppe.

Begrepet «arbeidslinja» i sosialpolitikken innebærer at velferdsytelsene skal utformes slik at de stimulerer folk til å arbeide framfor å leve på trygd eller sosialhjelp, ifølge Steinar Stjernø og Einar Øverbye som har skrevet bok om denne politikken.

[ Tre familiemedlemmer, tre politiske partier, men ingen mistillit ]

---

Slik defineres de norske husholdningene:

Trygge

• Denne gruppen omfatter rundt 1.25 millioner husholdninger.
• De er eldre og bedre stilt økonomisk enn andre
• De aller fleste har ikke hatt behov for å gjøre innsparinger i dyrtiden
• De økonomiske konsekvensene av dyrtiden er minimale
• Dyrtiden har ikke gitt sosiale eller helsemessige konsekvenser

Utsatte

• I denne gruppen finner vi 835.000 husholdninger.
• Andelen har imidlertid falt tilbake fra 35 prosent i juni/august 2022
• De er relativt godt stilt økonomisk, men mange har boliglån
• Mange har likevel hatt behov for å gjøre innsparinger i dyrtiden
• Utsatte hushold viser tegn til økonomisk slitasje
• Noen utsatte hushold merker også sosiale og helsemessige konsekvenser av dyrtiden

Sliterne

• 305.000 hushold er klassifisert som slitere. Denne gruppen har økt som andel av alle husholdninger fra fem prosent i april 2017 til 12 prosent i mars 2023.
• Mesteparten av økningen har kommet etter juni 2021 i forbindelse med dyrtiden.
• Én tredjedel er barnefamilier og de står svakt økonomisk.
• De er rammet hardt av dyrtiden.
• Dyrtiden har mange økonomiske konsekvenser for sliterne.
• Dyrtiden har også sosiale og helsemessige konsekvenser.

Ille ute

• Dette er den minste gruppen på 153.000 hushold, men den har økt betydelig fra bare to prosent i april 2017 til seks prosent i mars 2023.
• Det meste av denne økningen fra juni 2021 til juni/august 2022.
• Dette er den klart mest sårbare gruppen økonomisk sett
• De er svært hardt rammet av dyrtiden
• Dyrtiden har påført dem omfattende økonomiske utfordringer
• Dyrtiden har gitt omfattende sosiale og helsemessige konsekvenser

Kilde: Dyrtid III. Husholdenes økonomiske trygghet i mars 2023

---