Byråden vil gi Oslos befolkning strandsonen tilbake

– Selv om det er private eiendommer, så har de ikke lov til å sette opp gjerder. Det er jo allmennhetens område, uansett om det er private eller offentlige eie, sier byråd for byutvikling, Arild Hermstad (MDG) om den mye omtalte strandsonen.

– Vi ønsker at strandlinjen skal være åpen for alle for alltid.

Dagsavisen er med Hermstad ut til Ormøya i Oslofjorden. Byråden skal på omvisning for å se hvordan det går med kommunens strandsoneprosjekt. I flere år har nemlig Oslo kommune jobbet for å gjøre mer av den lukrative strandsonen tilgjengelig for folk flest ved å rive eller fjerne brygger, badehus, gjerder og andre ting som er satt opp ulovlig.

Tilgang til strandsonen har lenge vært en het debatt både i Oslo og andre kystkommuner her til lands. I hovedstadsområdet har det blant annet handlet om hvor lite eller mye strandsone befolkningen faktisk har tilgang til.

– Dette prosjektet gjør vi for å ta tilbake den strandsonen som er blitt ulovlig nedbygd, forklarer byråden.

[ Vedum lovet fødeavdeling — den holdt åpen i tre uker ]

Vil kjøpe tilbake strandsonen

Siden 2015 har Oslo kommune jobbet med oppfølging av ulovlige forhold i strandsonen. Målet med prosjektet er å gjøre mer av strandsonen tilgjengelig for allmennheten.

I 2020 skrev NTB at Plan- og bygningsetaten (PBE) og Bymiljøetaten i to år hadde registrert stengsler og ulovligheter, og blant annet oppdaget rundt 40 ulovlig oppførte bygninger, brygger og ulike hindre i strandsonen på Ormøya og Malmøya. Tidligere avdelingsdirektør for PBE, Anne-Marie Vikla, sa da:

– Vi følger opp politiske føringer om å sikre at mer av strandsonen i Oslofjorden er fritt tilgjengelig for alle innbyggere, slik nasjonale regler krever. Trenden er dessverre at det blir bare mer og mer ulovlig privatisering.

Leder for strandsoneprosjektet, Lena Catrine Amdal, sier nå til Dagsavisen at de per mai 2022 hadde fjernet blant annet 15 flytebrygger og 8 badehus og boder.

I tillegg til at privatpersoner har satt opp brygger, gjerder og annet uten tillatelse, har debatten i flere kommuner gått på om man skal prøve å kjøpe tilbake tomter i strandsonen, for å åpne dem opp for allmennheten. Debatten omhandler ikke kun ulovlige forhold, men også kjøp av tomteområder. Rødt i Oslo gikk blant annet ut i Dagsavisen i fjor og sa at de ønsket å opprette en fond på 75 millioner for å kjøpe tilbake strandsonen.

Den kommunale strandsonen har blitt større på grunn av strategiske kjøp, sier Anne Torill Halse, avdelingsdirektør i plan- og bygningsetaten.

– Oslo kommune har kjøpt eiendommer, delt tomtene, solgt bolighuset med noe tomt, og beholdt strandparsellen som kommunal, sier hun.

[ Fikk sparken da sjefen oppdaget den egentlige grunnen til permisjonen ]

Ut på tur

Sola sto høyt på himmelen og gradestokken hadde bikket godt over 20 tallet da Dagsavisen ble med Hermstad og gjengen ut på Ormøya, en øy kun 15 minutter med kjøring unna Oslo sentrum. Målet var å vise hvor åpent det hadde blitt langs nordsiden av øya etter at kommunen har revet og fjernet flere av det de omtaler som «ulovligheter».

Turen var i regi av ledelsen i strandsoneprosjektet, og vi var mange som vandret bortover den ellers smale stia langs nordsiden av øya. Leder for prosjektet, Lena Catrine Amdal, forklarer at selv om strandsonen er lang, er store deler av den ikke tilgjengelig.

– I Oslo er det cirka tre mil strandsone, og bare en tredjedel som er tilgjengelig, det vil si to tredjedeler som ikke er det.

Byråd Arild Hermstad legger til at i resten av landet er strandsonen stort sett mer tilgjengelig for allmennheten enn i Oslo, og det er derfor det er så viktig å få åpnet mer akkurat her i byen.

– Vi har en stor jobb å gjøre med å ta strandsonen tilbake til Oslos befolkning, sier Hermstad.

SSB-tall fra 2022 viser at hele 71 prosent av strandsonen er utilgjengelig for Oslos befolkning, noe som betyr at befolkningen kun har 1,8 kvadratmeter hver å boltre seg på. Det kan tilsvare rundt to badehåndklær med strandplass per innbygger.

Men turen var ikke for å vise hvor lite strandsone Oslos befolkning var, men heller å vise hvilket arbeid som blir gjort for å gjøre den mer tilgjengelig.

[ Kar beskjed til pensjonister: Du har også krav på dette fradraget ]

Har revet flere «ulovligheter»

Allerede ved første møte fikk vi vite at de hadde fjernet mange ulovlige tiltak langs strandsonen. Med ulovlige tiltak menes blant annet:

• flytebrygger uten tillatelse
• badehus uten tillatelse
• gjerder uten tillatelse
• ulovlige skilt – som «privat»-skilt på offentlige områder.

For å kunne sette opp for eksempel en flytebrygge må du søke om tillatelse og du kan ikke sperre for allmenn ferdselsrett.

Du skal kunne gå forbi, men ikke nødvendigvis slå deg ned, langs hele strandsonen.

Men hvor kan man gå?

Etter en humpete ferd langs vannet, med god blanding av kvalitet på stiene, kommer vi omsider fram til et privat gjerde som kommunen nå jobber med å få fjernet. Når dette fjernes vil man ha muligheten til å gå rundt hele øya.

– Det her er problemet, sier byråden.

Prosjektleder Amdal kan forklare at det er gitt et pålegg om fjerning av gjerdet. På vestsiden av Ormøya har de allerede har ryddet og fått fjernet mange ulovlige tiltak.

– Det er bare dette som står igjen for at man kan gå rundt øya, ifølge byråden.

Spesielt på områder som Ormøya og lignende ser de flere tilfeller av ulovlige tiltak. Amdal forklarer hvorfor det er slik:

– Det vi vet er at ulovlige tiltak også smitter. Når en eier setter ut en flytebrygge, fortsetter gjerne naboen med det samme.

---

Allemannsretten kort oppsummert:

• Allemannsretten gir alle rett til å ferdes fritt og oppholde seg der de ønsker i naturen – uavhengig av hvem som eier grunnen.
• Allemannsretten skiller mellom inn- og utmark. Innmark er boligeiendommer og dyrket mark.
• Overnatting og telting må skje mer enn 150 meter unna bebodd hus eller hytte, og krever tillatelse fra grunneier dersom du skal ligge på plassen i over to døgn.
• Du kan ferdes til fots eller med ski på stier og veier i dyrket mark, men det er en forutsetning at ferdselen ikke passerer gjennom gårdsplass eller over hustomt og at man er hensynsfull.

(Kilde: Miljøstatus)

---

Skal verne både markagrensa og strandsonen

Arbeidet med strandsonen foregår både i byene, og på øyene. Med økende befolkning legger Hermstad til hvor viktige øyområdene er:

– Byen vokser, det blir mange flere folk her, og da er dette kvaliteter som er knappe.

– Hvordan tenker dere at utbyggingen ikke skal påvirke strandsonen og markagrensa?

– Det kommer ikke til å påvirke markagrensa. Det kommer ikke til å påvirke strandsonen, med dette byrådet, for det har vi bestemt politisk, forklarer byråden.

Markagrensa er det man kaller grensa for bebyggelse mot skogområdene i Oslomarka.

Videre kan Hermstad fortelle at både markagrensa og strandsonen er hellig. Han sier også at kommunen kan stille krav til at utbyggerne skal prioritere området for bading når det skal bygges flere boliger.

– Noen steder kan boligbygging faktisk utløse at man åpner opp strandsonen.

---

Dette er strandsoneprosjektet:

• Siden 2015 har Oslo kommune jobbet med oppfølging av ulovlige forhold i strandsonen. Nå går kommunen aktivt inn i oppfølgingen, mens de tidligere kun fulgte opp innmeldte ulovlige tiltak.
• Et samarbeidsprosjekt mellom Plan- og bygningsetaten og bymiljøetaten for å tilgjengeliggjøre mer areal i strandsonen for byens befolkning
• Strandsoneprosjektet arbeider systematisk i område for område og eiendom for eiendom. Målet er å gå gjennom alle eiendommer i strandsonen i Oslo de nærmeste årene.
• Det er flere områder for oppfølging, blant annet Ormøya, Malmøya, Hovedøya og Bygdøy.

---

[ Truet vitne: «Du bør oppsøke ei kirke. Du skal ned» ]

[ Glad for å bli kvitt au pair-ordningen: – Trenger man hjelp, er det bare å ansette ]