I desember 2019 ble Hege Renate Johansen (51) løslatt. Da hadde hun sittet inne i to år. Før det hadde hun vært uten jobb i fire år på grunn av rusmisbruk. Da hun kom ut av fengsel var hun klar for å få seg noe å gjøre, men selvtilliten var på bunn.
– Jeg var redd da jeg kom ut av fengsel. Jeg manglet papirer på at jeg kunne noe, jeg hadde ingen referanser, sier Johansen.
Hvem ville ansette henne? Hva burde hun skrive i jobbsøknadene? At hun hadde sittet inne?
Det knøt seg i magen med tanken på jobb. Men så møtte hun Silje Thomassen i Nav Asker.
[ Joar ble diskriminert fordi han var for gammel ]
Møttes ute av kontoret
Sosionom Silje Thomassen er jobbkonsulent og jobber med arbeidsrettet oppfølging av personer som mottar økonomisk sosialhjelp. Hun har vært fri til å følge opp Johansen – og de andre klientene hun har i porteføljen sin – slik hun mener er best.
Det er sjelden at de to har møttes på kontoret hos Nav. I stedet har de tatt kjøreturer sammen, de har møttes på bibliotek og på kafé. Samtalene har handlet om muligheter mer enn begrensninger og hva slags jobber Johansen ønsker seg, når hun kjenner etter hva hun virkelig vil.
– Jeg merket tidlig at Silje hadde tid til meg, og så likte jeg henne. Vi hadde god kjemi og pratet godt sammen, sier Johansen.
51-åringen sier det var lite snakk om arbeid da hun var i fengsel. Da hun kom ut, visste hun ikke hva hun skulle leve av. Hun jobbet frivillig i Marita-stiftelsen og levde på økonomisk sosialhjelp de første månedene. Så tok jobbkonsulenten kontakt. Sammen skulle de få henne ut i jobb.
– Det tok to måneder, sier Johansen fornøyd.
Thomassen mener Nav kan få til fantastiske ting når medarbeiderne gis tillit i jobben og får utforme rollen de har.
[ Blinde Thomas Tvedt har suksess i «The Voice», men ingen vil gi ham jobb ]
Har vist fingeren til Nav
Johansen sier hun er en av dem som tidligere har vist fingeren til Nav. Nå vil hun fortelle at det er hjelp å få. Hun takker sosionomen i Nav for at hun har klart å komme seg inn på arbeidsmarkedet.
– Jeg kjenner mange gangstere og vet hvor mange som sliter med Nav, men det trenger ikke være slik, sier hun.
Først fikk hun jobb i en fiskebutikk. Da den gikk konkurs, fikk hun hjelp av jobbkonsulenten til å finne ny jobb. Nå jobber hun som lunsjvertinne i et produksjonsselskap i Oslo sentrum.
– Hva har vært spesielt med den oppfølgingen du har fått?
– Jeg er jo vant til å være usynlig og ikke bety noe. Men Silje fikk meg til å tro på meg selv og at jeg har muligheter, sier Johansen.
Hun fikk hjelp til å finne jobber, skrive CV og søknader, bli preppet for intervju. De to er på fornavn med hverandre etter å ha hatt tett kontakt.
– Da jeg møtte Silje første gang bestemte jeg meg for å legge alle kort på bordet. Jeg ville fortelle ærlig om livet mitt og hvorfor jeg havnet i fengsel. At vi ble så godt kjent, tror jeg hjalp meg i prosessen med å få meg jobb, sier Johansen.
Hun ville være ærlig overfor de hun skulle søke jobb hos også, men visste ikke hvordan hun skulle gå fram. Dette snakket hun med jobbkonsulenten om.
[ Ellen mistet jobben etter 23 år i Elkjøp: – Det er møkk å bli behandla sånn ]
Forslag på jobber
Thomassen rådet Johansen til ikke å skrive i søknadene at hun hadde vært i fengsel. Hun mente det var en opplysning hun kunne spare til intervjuene. Thomassen fortalte også om innmeldte stillinger Nav har. Det er fra arbeidsgivere som vil bidra til et inkluderende arbeidsliv.
Men først måtte de jobbe med CV-en. De gikk inn i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-register) og fant jobbene Johansen tidligere hadde skattet av.
Før livet raste utfor bakke var Johansen blant annet butikksjef i Lindex, og hun har vært taxisjåfør. Sammen nøstet de i erfaring og kompetanse. Johansen var opptatt av å kunne dokumentere det hun påsto at hun kunne.
De snakket også om hvordan Johansen kunne velge å legge fram de seks årene hun var ute av arbeidslivet i et læringsperspektiv.
– Det høres merkelig ut at jeg har lært av det, men det gjør man jo. I fengsel forholdt jeg meg til nesten 70 damer jeg satt inne med.
[ Trine dro hjem til Norge da hun fikk kreft. Så oppdaget hun tabben hun hadde gjort ]
Det korte intervjuet
Johansen ble kalt inn på flere jobbintervjuer. Det ene var til en jobb i gartneri. Det er det korteste intervjuet hun har vært på.
– Det tok sju minutter. Da jeg fortalte arbeidsgiver at jeg hadde sittet inne, var intervjuet over, sier Johansen.
Hun bestemte seg likevel for å fortsette å være ærlig og ville ikke holde noe tilbake. Til arbeidsgivere som tok henne inn på intervju fortalte hun hvorfor hun hadde sittet inne – at hun ble tatt med 1 kg amfetamin på flyplassen da hun fraktet det fra Oslo til Tromsø.
Hun fortalte også at hun nå tar avstand fra dop og at hun var med å holde foredrag på skoler om rus mens hun satt i fengsel.
Etter å ha vært på seks intervjuer satt hun igjen med to jobbtilbud.
[ Mimoun har sonet 30 dommer i fengsel. Da han begynte i Meny, hadde han fotlenke på ]
Innstilt på alt
Thomassen husker at Johansen var ydmyk og innstilt på å ta hva som helst. Hun ønsket så sterkt en jobb. Johansen trodde ikke hun var i posisjon til å velge jobber. Thomassen derimot var opptatt å finne en jobb til henne som hun kunne stå i over tid.
– Jeg var opptatt av at hun skulle tørre å kjenne på indre ønsker, slik at hun får en langvarig, robust tilknytning til arbeidslivet, sier Thomassen.
Jobbkonsulenten var tydelig på at de skulle ta seg tid, ikke hoppe på det første og beste jobbtilbudet. Et tilbud var å vakuumpakke poteter.
Da spurte Thomassen hvordan det ville være for Johansen å pakke poteter åtte timer hver dag. De snakket om livskvalitet og om muligheter.
Johansen valgte å takke nei til potetpakkingen. Nå stortrives hun med å lage lunsj til de ansatte i produksjonsselskapet Bacon. Hun kaller seg mamma på huset. Hun steker omelett, lager buffé, koker kaffe, steker vafler og rydder opp. Det er en deltidsstilling.
Det gjør at hun kan drive med det hun brenner for; hun tar mentorkurs hos A-larm som er en bruker- og pårørendeorganisasjon innen rusfeltet.
– Jeg ønsker å bruke rustragedien min til å hjelpe folk som skal inn eller ut av fengsel, sier Johansen.
Hun sier at planen ikke er å lage lunsj resten av livet.
[ Utrygt skolemiljø:– Enkeltelever kontrollerer hele klasser og trinn ]
Se muligheter
Thomassen forteller at kolleger som skriver vedtak om økonomisk sosialhjelp kan etterlyse at det skjer framdrift hos klientene. De kan spørre hvorfor en person ikke er kommet i jobb innen en viss tid.
– Jeg opplever det ikke som press. Når jeg blir godt kjent med personene jeg skal hjelpe ut i jobb, får jeg også gode argumenter for hvorfor de eventuelt venter med å takke ja til en jobb. For en som har vært lenge ut av arbeidslivet kan det være viktig å ta den tiden man trenger for å få den varige tilknytningen til arbeid som vi ønsker å oppnå, sier Thomassen.
Anette Wagle, fagrådgiver for jobbkonsulentene i Nav Asker mener det er så viktig å høre stemmene fra dem som skal ha hjelp og høre hvordan de ønsker å bli møtt. Hun mener relasjonskompetanse er noe av det viktigste jobbkonsulentene må ha for å få klientene ut i jobb.
– Jeg mener vi har funnet en god modell hos oss for å jobbe med arbeidsinkludering. De som er jobbkonsulenter får stor frihet til å forme rollen, for eksempel møte personene utenfor kontoret hvis de mener det er best, sier hun.
Hun mener Thomassen har vært tett på og tilgjengelig for Johansen og at denne historien er eksempel på hvordan Nav bør jobbe for å få folk tilbake i arbeidslivet.
Hun legger også vekt på et annet grep de har tatt i Nav Asker. De har en egen saksbehandler som tar seg av utbetaling av ytelser, som økonomisk sosialhjelp. Det gjør at jobbkonsulenten ikke trenger legge seg opp i personens økonomi.
– Det vet vi at tar mye oppmerksomhet. I stedet kan jobbkonsulenten konsentrere seg om å bygge opp selvtilliten hos dem som skal ut i jobb.
Johansen er tydelig på at alle samtalene med Thomassen gjør at hun nå har en helt annen innstilling til arbeidsmarkedet:
– Jeg kan bli hva faen jeg vil!
[ Ingar Helge Gimle lærte tidlig å se hva alkoholen gjør med folk ]