Det var Barne- og familiedepartementet som satte i gang dette arbeidet.
Nå får departementet kritikk for at tiltakene ikke har ført til større forbedringer.
– Departementet har ikke hatt nok oppmerksomhet på hvordan kunnskapen skal tas i bruk ute i barnevernstjenestene. Det er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.
Målet med det såkalte kompetanseløftet, som ble vedtatt i 2017 og igangsatt i 2018, var at barnevernet skulle få mer kunnskap om utredningsarbeid og hjelpetiltak for barn og familier.
Mangler dokumentasjon
Riksrevisjonen skriver at det fortsatt er mangler i dokumentasjonen av barnevernsfaglige vurderinger og barn og foreldres medvirkning.
Schjøtt Pedersen understreker at dokumentasjon er viktig i barnevernssaker.
– Barnets behov kan bli endret over tid, saken kan bli mer alvorlig. Da er dokumentasjon av vurderinger barnevernet har gjort i en tidlig fase, viktig, sier han i pressemeldingen.
Han understreker at det godt kan hende barnevernet kommer fram til gode vurderinger, selv om dokumentasjonen mangler.
– Det at man ikke har dokumentert, betyr ikke at man har kommet til feil konklusjoner. Men det kan føre til at man ikke får med alle de relevante forholdene i den avsluttende vurderingen, sier han til NTB.
Truer rettssikkerheten
Etter riksrevisorens vurdering truer også mangelen på dokumentasjon i barnevernet barnas og foreldrenes rettssikkerhet.
– Dokumentasjon er viktig for at man skal kunne begrunne vedtakene, for eksempel i forbindelse med en klagesak. Uten dokumentasjon blir det vanskelig for foreldre å ivareta sine rettigheter, konstaterer Schjøtt Pedersen.
Dessuten mener han det er en viktig rettighet å vite hva slags vurderinger som har blitt gjort i en sak som angår en selv.
– Når barna blir voksne, bør de kunne gå tilbake og se hva slags vurderinger som ble gjort. Det er også viktig hvis det blir en erstatningssak, sier han.
[ Vil ha gransking: – Dette er en skandale, vi snakker om ødelagte liv ]