Bente og Thor jobber døgnet rundt for barnevernsbarn. Nå vil de ha fast jobb

Det er ikke noe vanlig yrke og jobb ekteparet har. De kan ikke reise bort en helg, de kan ikke ta seg et glass rødvin en lørdagskveld, eller ta seg en uke i varmere strøk.

– Vi vet aldri når barnevernvakta ringer. Vi har blitt oppringt klokken tre på natten, hvor de har sagt at de er hos oss om ti minutter. Men vi har stort sett to timer på oss, hvor vi enten henter, eller får dem kjørt hjem til oss, sier Thor.

Begge elsker jobben med å være beredskapshjem, men de skulle ønske at betingelsene var bedre.

– Vi er oppdragstakere, eller frilansere i Oslo kommune, siden vi skriver kontrakter for to og to år om gangen. Det betyr at vi mister en masse rettigheter og fordeler som pensjon, feriepenger og forsikringer som faste ansatte i kommune har, sier Bente, og kommer inn på kjernen til at Dagsavisen skriver om dette nå.

Vi vet aldri når barnevernvakta ringer. Vi har blitt oppringt klokken tre på natten, hvor de har sagt at de er hos oss om ti minutter. Men vi har stort sett to timer på oss, hvor vi enten henter, eller får dem kjørt hjem til oss.

—  Thor

– Vi ønsker en fast ansettelse, sier Bente.

Men mer om det senere.

Hjemme i eneboligen, i en kommune utenfor Oslo, blir vi møtt av Bente og Thor, som ikke vil at vi skal omtale etternavn og adresse av hensyn til barnas anonymitet, og av to pludrende barn. Den ene lekende på gulvet, den andre roer ned på et trygt fang.

Litt skeptiske er de begge når en ny og ukjent person kommer for å hilse på, men snart er de tilbake i leken.

[ I 30 år har Kari rykket ut når barn og familier er i krise: – Jeg ville valgt det samme en gang til ]

Mangler trygghet og omsorg

For nettopp trygghet og omsorg er hva disse barna vanligvis har manglet, og er grunnen til at de har fått et godt beredskapshjem hos ekteparet.

– Jeg er utdannet sykepleier, men følte at jeg ikke fikk gjort det jeg skulle i jobben, samt at arbeidsmengden ble for stor. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for de aller minste barna, og en drøm om å være beredskapshjem. I 2003 ble jeg beredskapshjem på heltid, sier Bente til Dagsavisen.

Mannen Thor har jobbet som pølsemaker og kjøttskjærer fram til 2007, da også han skrev kontrakt med Oslo kommune om å være beredskapshjem.

– Vi er to om det, men vi har hver våre kontrakter, sier hun.

Sammen med dem har de besøk av tre andre, som også er beredskapshjem, og som ønsker å dele sine erfaringer med Dagsavisen.

– Jeg hadde bidratt med arbeidet som beredskapshjem etter at Bente tok jobben, så for meg var det ikke så stor overgang, sier Thor.

Leker og senger

Mens Thor og de tre andre, Geir, Anne Mette og Elisabeth tar seg av barna, tar Bente meg med på en tur rundt i huset.

– Vi kan starte i kjelleren, sier hun og leder vei ned trappen.

I det som en gang var et helt vanlig vaskerom, er det nå et stellerom for barna. På den ene veggen er det hyller fra gulv til tak, fulle av barneklær, ordnet etter barnets størrelse. På kleshengere henger det kjoler og bukser på rekke og rad. Også en dåpskjole er en del av garderoben de har bygget opp siden 2003. På andre siden er det plass til stellebord, badebalje, og annet nødvendig utstyr som bleier og håndklær.

Alt dette er bygd opp gjennom mange år.

I kjellerstua går vi forbi en hylle full av barnefilmer på DVD, og i et hjørne står flere kasser med Lego, men vi beveger oss til andre etasje, med flere soverom for barna.

– Som du ser et helt vanlige barnerom, med seng, leker og bilder på veggene, sier hun og smiler.

I det ene rommet er det tre senger, en vugge, en babyseng, og en vanlig seng.

– Vi vet aldri hvem vi må ta imot, sier hun stille.

I stua henger bilder av deres egne barn på veggen, mens kjøleskapsdøra er full av bilder, kort og tegninger fra barn de har vært beredskapshjem for.

– Den døra kan du ikke ta bilder av, sier hun alvorlig.

To lekegrinder har sin naturlige og sentrale plass i stua, og i et rom rett innenfor inngangsdøra er det vogner og bilstoler til bruk i de ulike aldrene.

– Vi har hatt 63 barn her. Og vi har fortsatt kontakt med mange, sier hun stolt.

– Vi får et veldig nært og personlig forhold til barna, enten de er hos oss for en kortere eller lengre periode. Men barna flytter videre – vanligvis til fosterhjem eller tilbake til biologiske foreldre. Vi er glade hver gang vi ser at det er funnet en god løsning for barna. Men et følelsesmessig oppbrudd er det jo uansett for både oss og barna. Flyttedagen er aldri en god dag på jobb. Man kjenner på en tomhet. Slike dager er det ekstra verdifullt å kunne ha kolleger med lang erfaring å støtte seg på, sier Bente.

[ Kraftig økning av barn og unge i psykisk helsevern – kapasitetsutfordringer ]

Svikt

I motsetning til fosterhjem, hvor fosterforeldrene selv kan velge hvilket barn de vil ta til seg, vet beredskapshjemmet aldri hva eller hvem de får.

– Vi har flere ganger hentet barn rett fra fødeklinikken, sier Bente og Thor, og husker særlig et barn:

– Barnet ble født midt i et «skudd», og var ruset og fin da det ble født, men da rusen gikk ut, og abstinensen kom, hadde ikke barnet det bra. Babyen var så stiv, at når vi holdt overbeinet, reiste barnet seg nesten opp. Så stiv var den. Babyen fikk morfin i en periode for å trappe ned, sier Bente.

Barnet ble født midt i et «skudd», og var ruset og fin da det ble født, men da rusen gikk ut, og abstinensen kom, hadde ikke barnet det bra.

—  Bente

Barna som kommer til beredskapshjem har oftest en historie et barn ikke skal behøve å oppleve. De kommer gjerne fra hjem preget av rus, vold, alkoholisme, eller rett og slett omsorgssvikt, hvor mor eller far ikke klarer å ta vare på barna. Andre igjen, ser selv at de ikke makter oppgaven, og ber om at barna kommer i et beredskapshjem. Eller det kan være at omsorgspersonen blir lagt inn på sykehus, og ikke har familie som kan ta seg av barnet. Da må beredskapshjemmene trå til.

– Vi har hentet barn hvor foreldrene er rusa, hvor far har banket opp mor, eller foreldrene er snydens fulle, ute av stand til å ta seg av barna. Da trår vi til. Vi vet aldri hva som møter oss, sier Bente.

Felles for alle er at de trenger et trygt sted å være.

– Vi tok en gang imot et barn i småskolealder, og hver eneste kveld var han i seng rett før klokken sju. Så en kveld hvor han glemte bort klokka, fikk han panikk da han oppdaget at klokka var over sju, og at han ikke var i seng. Vi lurte litt på dette, og noe senere fikk vi vite at han ble straffet hvis han ikke var i seng klokken sju, forteller ett av de andre beredskapshjemmene.

Alle har sterke historier om barn de har tatt til seg.

– Vi vet ikke alt når vi får dem, og babyer kan heller ikke uttrykke seg og si hva de føler og tenker. Men med erfaring lærer vi å lese barna, sier Bente.

[ Hva barnevern kan være ]

Sensitive

Historiene til Bente og Thor er mange og sterke.

– Vi har sett barn som sitter på gulvet med en leke, men hodet er helt andre steder. De er vare for den minste lyd. Radaren går hele tiden, og de følger med. Barnet er kanskje ikke slått selv, men opplevd at pappa smiler til barnet mens han slår mor. Andre barn har aldri opplevd å ha et fang å sitte på, eller å bli kost med, og tåler dårlig berøring. Andre barn har vi gått og båret på i timevis i mørket i kjelleren, fordi de er så sensitive for alle inntrykk som lys og lyder. Det er hjerteskjærende å tenke på hvordan noen av barna har hatt det før de kom til oss, sier Thor.

For barna tar det ofte lang tid før de føler trygghet, og det følger heller ingen bruksanvisning med.

– Noen barn har med seg klær når de kommer til oss. Andre igjen er kun pakket inn i et teppe. For oss er det viktig å starte jobben i det øyeblikket vi tar dem imot. Vi kan ikke vente med å begynne livet. Disse barna har ventet nok, sier Bente.

– Mange tenker at når det er et beredskapshjem så må de gjøre alt riktig. Men det finnes ingen oppskrift. Alle er forskjellige, og vi må bruke tid for må finne ut hva som er riktig for den enkelte, sier Bente.

Selv om barna er små i kropp er de ofte «voksne» i tankegang.

– De vet akkurat hva de må gjøre for at mamma og pappa skal ha det greit, for da har de det greit selv. Jeg har sett barn på halvannet år som går rundt og håndhilser for å ikke gjøre noe galt. De er forstrukne barn, eller «pleasing» barn, sier hun.

Døgnet rundt

Å være beredskapshjem er ingen ni til fire jobb. Og det er på mange måter en ensom jobb, uten kolleger rundt deg og noen å sparre med.

– Vi er på jobb hele døgnet, noen ganger bokstavelig talt. Hadde vi jobbet på en institusjon hadde det vært tre forskjellige skift, og vi hadde hatt regulert arbeidstid. Men vi kan ikke legge bort et lite barn klokken 16.00 og si at vår arbeidstid er over. Vi kan heller ikke reise bort i helgene, vi er i beredskap om det er lenger unna enn maks to timer, sier Bente.

De er på jobb døgnet rundt, hverdag som helg, julaften som i påsken og ferietid. Derfor etterlyser de nå mer anerkjennelse fra Oslo kommune for jobben de gjør.

– I motsetning til de statlige beredskapshjemmene, har vi ikke de samme rettighetene som andre ansatte. Og det frustrerer oss, sier Thor.

– Vi gjør en viktig jobb, men vi blir ikke verdsatt godt nok. Ikke har vi de samme pensjons- og forsikringsordningene som fast ansatte i Oslo kommune har. Vi får heller ikke feriepenger etter de samme satsene som fast ansatte. Derfor ønsker vi som er beredskapshjem å bli fast ansatt, legger Geir til.

Vi gjør en viktig jobb, men vi blir ikke verdsatt godt nok. Ikke har vi de samme pensjons og forsikringsordningene som fast ansatte i Oslo kommune har. Vi får heller ikke feriepenger etter de samme satsene som fast ansatte.

—  Geir

Som beredskapshjem blir man plassert i lønnstrinn 35, eller 40 om man har relevant utdannelse. Trekker man fra en kompensasjon for manglende tjenestepensjon, er det reelle lønnstrinnet 27. Tjenestepensjon er aldri en del av et lønnstrinn, men kommer utenom.

Så tidlig som i 2010 ble det gjort enkelte forbedringer i avtalene, hvor Stortinget blant annet vedtok en lov om tjenestepensjon for beredskapshjem.

– Vi har en pensjonsgodtgjørelse, men den er innbakt i lønna, og må skattes av. Setter jeg noe i fond, må jeg senere skatte av gevinsten. Så vi blir skattet to ganger, sier Thor.

– Vi skjønner at vi ikke kan få betalt for arbeid døgnet rundt. Men vårt inntrykk er at politikerne fram til nå vet for lite hva det innebærer å være beredskapshjem, sier Thor og Bente, som også savner en fagforening som kan tale deres sak.

– Vi ser at mange beredskapshjem slutter og på den måten mister Oslo kommune viktig kompetanse, sier Bente.

Den siste tiden har flere politikere vært på besøk hos Bente og Thor, og de har også møtte politikere på Rådhuset.

– Innrykket er at de skjønner vår frustrasjon, og kan ikke lenger skjule seg bak at de ikke vet nok, sier Bente.

Høyres Helse- og sosialpolitisk talsperson, Hassan Nawaz, Rødts Maren Rismyhr og Cecilie Lyngby Fra Folkets parti (FNB) har alle tatt til orde for faste ansettelse, og har skriftlig stilt spørsmål til byråd for oppvekst, Sunniva Holmås Eidsvoll vedrørende dette.

I svaret henviser byråden til en Høyesterettsdom fra 2013, hvor de slo fast at beredskapshjem kan ansees som oppdragstakere og ikke faste ansatte. Høyesterett begrunnet sin dom iblant annet at et beredskapshjems oppdrag går ut på å stille til rådighet et privat hjem hvor et barn som barnevernstjenesten har midlertidig overtatt omsorgen for, så langt som mulig skal være som et familiemedlem. Dommen viser også til St.meld.nr. 40 (2001–2002) der departementet uttaler at på grunn av graden av selvstendighet og arbeidets art er fosterforeldre og beredskapshjem ikke å anse som arbeidstakere i arbeidsrettslig forstand. Dommen var ikke enstemmig, men avsagt med dissens.

Beredskapshjemmene ved Aline og Frydenberg mener det er på tide å prøve saken på nytt i lys av senere dommer og andre endringer som har funnet sted. De fremholder også at mange premisser er annerledes for Oslo i forhold til den aktuelle saken som ble prøvd i 2013.

Nordsjøarbeidere

Rødts Maren Rismyhr sitter i Helse- og sosialutvalget i Oslo bystyre, og etter at representanter fra beredskapshjem la frem saken for utvalget, tok hun initiativ til å ta saken videre.

– Deres historie gjorde inntrykk på flere av oss, og jeg er glad for at det er flertall i utvalget, og dermed også mest sannsynlig i bystyret for å finne gode løsninger på ansettelsesforholdene. Problemet har vært at det er vanskelig å finne gode arbeidsavtaler for beredskapshjemmene. De har ikke vanlig arbeidstid, og mye av deres arbeid kolliderer med Arbeidsmiljøloven. Men vi har funnet løsninger for Nordsjøarbeidere og pendlere, så hvorfor skal vi ikke få det til her? spør hun.

– Nå er ikke jeg noen jurist, men de fagpersonene jeg har snakket med mener at denne dommen ifra Høyesterett ikke står i veien for å finne løsninger for Oslo kommune. De som har denne jobben skal ikke tape på å ta på seg en så viktig oppgave som det er å være beredskapshjem, sier Rødt-politikeren.

Sårbare

– Det er vanskelig å forestille seg mer sårbare barn enn de som opplever at deres aller viktigste omsorgspersoner svikter dem. Det er fantastisk at det finnes trygge gode voksne som er villige til å snu seg rundt på bare noen timers varsel for å ta imot barn som trenger ro og omsorg med åpne armer, sier Høyres Helse- og sosialpolitisk talsperson, Hassan Nawaz til Dagsavisen.

Aps bystyrerepresentant Jon Reidar Øyan besøkte samme beredskapshjem som Dagsavisen for kort tid siden, og på vei tilbake til Oslo skrev han et langt innlegg om besøket på sin facebookside, hvor han skrev at «hjemmene fortjener retten til faste ansettelser, men har forstått at det kan ta noe tid å få til».

– Men vi må uansett klare å få til at de får lengre kontrakter, pensjon og høyere godtgjørelse, som en start i påvente av faste ansettelser, sier han i en kommentar til Dagsavisen.

Bystyret ber nå byrådet utarbeide en standardkontrakt for kommunale beredskapshjem i tråd med betingelsene for statens beredskapshjem, slik at kommunale beredskapshjem gis rett til Oslo kommunes tjenestepensjon og dekning av utgifter til yrkesskadeforsikring og oppsigelsesvern.

– Jeg håper byrådet er raske med å følge opp denne marsordren fra bystyret, og sikrer at Oslo også i fremtiden har tilstrekkelig mange beredskapshjem til å dekke behovet som dessverre er mye større enn vi skulle ønske, sier Hassan Nawaz.

Byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), har lest Bente og Thors opplevelser av å være beredskapshjem, og sier at beredskapshjemmene gjør en svært viktig jobb med å ta imot og ivareta barn og unge som står i en akutt krise.

På høy tid

– Det er på høy tid å få på plass bedre arbeidsvilkår for beredskapshjemmene i Oslo. Dette er vi godt i gang nå, og jeg er i dialog med Barne- og familieetaten om hvordan vi kan tilby beredskapshjem i Oslo bedre betingelser, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

– Kontrakten som Barne- og familieetaten (BFE) har med beredskapshjemmene i dag sikrer beredskapshjemmene en månedlig godtgjøring som inkluderer kompensasjon for feriepenger. I tillegg har hjemmene mulighet for å inngå en pensjonsavtale etter eget valg, samt frivilling yrkesskadeforsikring. BFE har invitert et utvalg beredskapshjem til å gi innspill til en ny oppdragskontrakt på vilkår knyttet til eksempelvis kontraktlengde, godtgjøring og ansiennitetsprinsipper, skriver byråden videre.

Det er på høy tid å få på plass bedre arbeidsvilkår for beredskapshjemmene i Oslo.

—  Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), byråd

BFE har også påbegynt arbeidet med å kartlegge om det er mulig å innlemme beredskapshjemmene i Oslos pensjonsforsikring.

– Dette er et mer langsiktig arbeid. Jeg føler meg helt trygg på at vi skal finne løsninger sammen slik at beredskapshjemmene i Oslo får bedre vilkår, avslutter byråd Sunniva Holmås Eidsvoll.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen