Vinteren har vært full av rystende historier om svikt norsk helsevesen og eldreomsorg. I Oslo har særlig fortellinger om omsorgssvikt ved Ullern helsehus blitt dokumentert av NRK og Avisa Oslo, og mandag var det høring i bystyret om saken.
Der kom det fram at pasienter har levd med dødsangst, smerter, ødelagte alarmsystemer og manglende oppfølging og omsorg fra overarbeidede helsearbeidere. Pårørende varslet om mangelfull informasjon og oppfølging, feilernæring og eldre som har måttet ligge lenge i egen avføring.
Under høringen mandag pekte direktør for Sykehjemsetaten i Oslo Helge Jagmann på blant annet to problemer:
- Rundt 80 prosent av pasientene på helsehus kommer rett fra sykehusene. Og etaten opplever at de blir stadig sykere, særlig de siste 3–4 årene. Han trakk fram et sitat fra en ansatt på et helsehus om at «pasientene er sykere på helsehus enn på sykehus», og han beskrev hvordan kommunen bruker mer enn dobbelt så mye penger på å håndtere de sykeste pasientene i dag sammenlignet med for 10 år siden.
- Det andre problemet er mangelen på kvalifisert helsepersonell. Allerede i dag er 12,5 prosent av alle helsefaglige stillinger på helsehus eller langtidshjem vakante. Og en stor andel av dagsverkene som utføres i dag gjøres av innleid helsepersonell fra vikarbyråene. I framtiden vil dette problemet bli mye større.
- Kommunen får midler for å avlaste sykehusene gjennom Kommunal akutt døgnenhet (KAD). Men også helsehusene brukes også i stor grad til å avlaste sykehusene, men med langt lavere bemanning. Hadde Ullern helsehus hatt samme bemanning som KAD ville antallet ansatte på vanlig dagvakt gått opp fra 53 til 75, fortalte Jagmann.
Nok helsepersonell
Den samme situasjonen opplever de i Bergen. Helsebyråd Ruth Grung peker også på at pasientene kommunen overtar ansvaret for fra sykehusene har stadig kortere liggetid på sykehus, og er sykere nå enn de var tidligere når de overtas av kommunene.
– Vi opplever det samme som alle opplever i resten av landet, at pasienter blir skrevet ut tidligere, og trenger mer behandling når de er skrevet ut. Mange blir skrevet ut med rette, de har det bedre utenfor sykehusene, men vi har ikke fått økt ressursene i forhold til arbeidsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, sier Grung.
– Den største utfordringen er tilgangen på helsepersonell. Det står øverst på prioriteringslisten. Det aller viktigste vi kan gjøre da er å sikre at ungdomskullene ser på kommunehelsetjenesten som attraktiv, legger hun til.
Bakgrunnen for hele debatten nå om pasienter som kommer fra sykehusene til de kommunale institusjonene stammer fra innføringen av Samhandlingsreformen i 2012, der pasienter i mye større grad enn tidligere skulle ut av sykehusene og tilbakeføres til hjemkommunene. Tall fra SSB viser at antallet gjennomsnittlige liggedøgn på sykehusene har gått betraktelig ned etter reformen, men Grung peker på at kommunene ikke har fått alt de ble lovet da reformen ble vedtatt.
– Etter Samhandlingsreformen skulle antallet legehjemler øke i kommunehelsetjenesten og reduseres i spesialisthelsetjenesten. Men det motsatte har skjedd. Spesialisthelsetjenesten har hele tiden hatt mer muskler enn kommunene til å tiltrekke seg og avlønne alle typer helsepersonell. De har mye bedre rammebetingelser til for eksempel å tilby etter- og videreutdanning med full lønn. Det har overhodet ikke kommune-Norge i samme grad.
[ Helsebyråd Steen med ekstra penger til helsehusene ]
Prioriteringer
En av de som fortalte sin historie i høringen i Oslo mandag var tidligere førstestatsadvokat Lasse Qvigstad, som måtte ligge på helsehus etter en operasjon ved sykehus og opplevde gjentatte tilfeller av omsorgssvikt. I høringen tillot han seg å spekulere i hva som går galt i eldreomsorgen:
– Ansvaret ligger naturligvis på den som til enhver tid sitter i den politiske ledelse. Sånn er det. Men det gjelder også statsråder, sa han.
– Grensesnittet mellom stat og kommune må utredes nærmere. Vi har laget et system i Norge der staten bestemmer hvem som skal på sykehjem. Prioriteringene gjøres av en lege på sykehus, og problemet lempes over på kommunen. Men kommunen har etter min oppfatning ikke tilfredsstillende systemer for en pasient som meg, sa Qvigstad også.
Vi ser samhandlingsutfordringer knyttet til pasientforløpene som må bli bedre. Dette er litt den forrige regjeringens unnlatelsessynd.
— Ellen Rønning-Arnesen , statsekretær
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ellen Rønning-Arnesen peker på at regjeringen skal legge fram en nasjonal helse- og samhandlingsplan mot slutten av året, som nettopp skal ta for seg samarbeidet mellom statens sykehus og de kommunale helsetjenestene i årene som kommer.
– Det blir en viktig bunnplanke for hvordan vi skal styre helsetjenestene framover. Vi ser samhandlingsutfordringer knyttet til pasientforløpene som må bli bedre. Dette er litt den forrige regjeringens unnlatelsessynd. Samhandlingsreformen er ikke blitt fulgt opp i stor nok grad, sier Rønning-Arnesen.
– Når pasienter opplever omsorgssvikt, som vi har sett noen eksempler på, i kommunehelsetjenesten, er det da bare kommunenes skyld?
– Ingen er tjent med at vi fordeler skyld. Vi skal samarbeide om løsningene. Kommunene er tettest på dimensjoneringen og planleggingen av sine tjenester, og fra statlig hold har vi ansvar for at det henger sammen. Vi har også et overordnet ansvar for at pasienter får god behandling på rett sted. Når behandlingen som ytes skjer i kommunene i mye større grad enn før må vi også sikre at kompetansen som trengs finnes.
[ Fortalte om omsorgssvikt på helsehus: – Da jeg kom ut var jeg så glad at jeg gråt av glede ]
Eldrebølgen
Også hun peker på det å rekruttere nok og riktig kvalifisert helsepersonell som en nøkkel framover, og viser til Helsepersonellkommisjonen som skal legge fram sin rapport torsdag. Det er også en felles jobb å vise fram det som er bra, for vi trenger at folk har lyst til å jobbe helsetjenesten.
– Vi er alltid avhengige av gode innspill, og vi snakker løpende med ordførerne for å løse dette på vår vakt. De mest dramatiske eksemplene vi har sett på NRK og i høringen i Oslo mandag handler om både tid til pasientene og riktig kompetanse for å møte deres behov.
– Eldrebølgen er her nå, og vil bare vokse i årene som kommer. Er vi rustet for det?
– Det er jobben vi gjør nå. Vi må lage de gode planene for å møte en aldrende befolkning. Det er blitt snakket om lenge, men nå går det sakte, men sikkert innover det norske folk at det er nå vi ser den. Vi har mange friske eldre, men de syke er ofte sykere og lever lengre med behov for helse- og omsorgstjenester. Det er derfor regjeringen nå har tatt viktige grep for å møte behovene for god omsorg og helsehjelp i årene som kommer.
[ Eldreomsorg: Pasientombudet advarer mot politisk pekelek ]
[ Skulle på helsehus. Fikk helveteskarusell. ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
