Sammen med forskere fra hele Europa har flere OsloMet-forskere deltatt i et treårig forskningsprosjekt der forskerne har undersøkt hvordan digitalisering og teknologiutvikling påvirker barn og unges liv – både positivt og negativt. (Se egen faktaramme).
EU-prosjektet er ledet av professor Halla Bjørk Holmarsdottir, som har fulgt den siste tidens debatt om barn og skjermbruk med stor interesse.
Samtalen om det digitale blir en negativ spiral.
— Halla Bjørk Holmarsdottir, professor og forsker ved OsloMet.
– Jeg er ikke særlig bekymret over hvor mye tid barn og unge tilbringer foran en dataskjerm enten det er hjemme eller på skolen. Diskusjoner om tidsbegrensning er en avsporing. Våre funn tyder på at utfordringene ligger helt andre steder, sier professor Halla Bjørk Holmarsdottir til Dagsavisen.
– Finnes det barn som viser risikoatferd knyttet til skjermbruk?
– Noe forskning sier det. Men når du ser på metode og utvalg i denne forskningen er det et spørsmål om ikke dette er barn som allerede har andre problemer og risikoatferd – uavhengig av skjermbruk.
– Vis interesse
Forskerne fant både skadelige og gunstige effekter av teknologi:
- På den negative siden kan teknologien gjøre barn mer eksponert for negative opplevelser som skyldes mobbing eller upassende innhold. Overbeskyttende foreldre som ikke involverer seg er en annen variant.
- På den annen side kan digital teknologi beskytte barn mot vonde opplevelser. For eksempel ved at de lettere kan holde kontakt med, og få omsorg fra, andre familiemedlemmer. Digitale ferdigheter kan også hjelpe dem til å navigere i plattformer og innhold.
Basert på forskernes funn, mener Holmarsdottir mye av debatten har feil fokus. I stedet for å ta fra barna mobilen eller nettbrettet, og regulere skjermtid gjennom tidsbegrensning og stenging av apper og nettsteder, mener hun at foreldrene og skolen må starte en langt viktigere dialog:
– Snakk heller med barn og unge om innholdet og opplevelsene det de holder på med gir dem. Vis genuin interesse og si for eksempel: «Nå ser jeg at du er ordentlig engasjert, hva holder du på med? Hvorfor er dette så spennende og interessant?», råder Holmarsdottir.
Hun forteller at forskningen deres viser at mange foreldrene er mer opptatt av å begrense hvor mye tid barna bruker på nettet, enn hva de faktisk holder på med.
Det er utrolig viktig at foreldrene også snakker med barna om det som er positivt ved spilling og skjermbruk.
— Halla Bjørk Holmarsdottir, professor OsloMet.
– Når barn og voksne snakker sammen om skjermbruk og spilling dreier det seg veldig ofte om regler. Det handler om når de kan spille og være på sosiale medier, og hvor lenge, sier Holmarsdottir.
Det at foreldrene er så opptatt av regulering og begrensning fører ifølge forskeren til at barnas digitale liv først og fremst er tema når foreldrene mener de har brukt for mye tid.
– Samtalen om det digitale blir en negativ spiral. Derfor er det utrolig viktig at foreldrene også snakker med barna om det som er positivt ved spilling og skjermbruk. Ved å engasjere seg i de ulike sidene ved det digitale, kan foreldrene bli en reell støtte for barna i den virkeligheten de vokser opp i, sier Halla Bjørk Holmarsdottir til Dagsavisen.
[ Debatt: Løsningen på den digitale skolen ]
Tre foreldretyper
En viktig del av forskningsprosjektet har vært å intervjue barn, foreldre, besteforeldre og lærere. Forskere har også sett på barn og unges digitale hverdag i barnehage og skole, på fritidsaktiviteter og i familien.
Hensikten har vært å se den digitale verden gjennom barnas øyne. Derfor har de også samhandlet med barn og unge i spill, digitale dagbøker og diskusjonsfora.
I rapporten påpeker forskerne at det er forståelig at foreldre frykter at barn som bruker mye tid på skjerm, går glipp av andre viktige aspekter ved livet.
– Problemet er bare at barn som finner stor glede i digitale aktiviteter ofte føler at foreldrene synes det de holder på med er mindre verdt enn andre aktiviteter, og at det kan kjennes ganske fordømmende, forklarer Holmarsdottir.
Jeg mener det er skolens og skoleeiers ansvar å veilede foreldre.
— Halla Bjørk Holmarsdottir,professor OsloMet.
I sine intervjuer med norske familier fant forskerne tre ulike foreldretyper i måten de forholder seg til barnas skjermbruk på:
- Foreldre som har strenge regler for skjermtid og innhold. De vil ikke at barna skal ha tilgang til digital teknologi før de må. De synes det er utfordrende å navigere i hvilket digitalt innhold barna skal ha tilgang til.
- Foreldre som har moderat strenge regler. De har gjerne begrensninger på skjermtiden, typisk to timer om dagen. De diskuterer gjerne reglene med barna, andre foreldre og søker informasjon på nettet. De er nysgjerrige og prøver gjerne barnas spill selv.
- Foreldre som er fleksible og ser på digital teknologi som en del av verden, heller enn noe unikt. De anerkjenner at balanse mellom digitale og fysiske aktiviteter er viktig, men ser også gleden barna finner i det digitale. De spiller ofte selv de samme spillene som barna.
– Vår opplevelse er at mye av den «strengheten» foreldrene utøver handler om usikkerhet og manglende kunnskap fordi de ikke behersker den digitale verden og dens muligheter, sier Holmarsdottir.
OsloMet-forskeren mener det er på tide at «foreldrehjelp» settes i system.
[ Anna Krogh (23) gikk 17 mil på en uke, ble tatt til fange og spiste mat fra søppeldunker ]
– Et samfunnsansvar
– Ja, det mener jeg. Mange foreldre som tar kontakt med meg er klassekontakter eller foreldrerepresentanter i FAU. De ønsker å bidra til trygge og gode nettvaner allerede fra barna er små, men føler seg alene, rådville og hjelpeløse. De er usikre på hva som er god praksis, og hva som kan være gode felles retningslinjer. Det er ikke lett, fastslår Halla Bjørk Holmarsdottir.
Hun mener ansvar og samarbeid rundt det digitale har altfor liten plass i samfunnet vårt, og synes for mye ansvar skyves over på foreldrene:
– Det må tenkes mer helhetlig. Skillet mellom digitalbruk på skolen og i fritiden er kunstig. De ulike delene av barnas liv flyter i hverandre, konstaterer hun.
Holmarsdottir mener dialogen mellom skole og hjem om bruk av digitale verktøy må settes i system og ha et klart innhold. Hun mener også det faktum at digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet som sidestilles med lesing, skriving og regning i skolen, forplikter:
– Jeg mener det er skolens og skoleeiers ansvar å veilede foreldre og gi god informasjon – for eksempel ved å gi en tydelig begrunnelse for bruk av digitale verktøy i undervisningen i de forskjellige fagene, sier professoren.
Hun mener bruk av digitale verktøy også må tas opp med studentene i lærerutdanningene, slik at de håndterer det bedre når de begynner i jobb.
Holmarsdottir forteller videre at forskningsprosjektet har avdekket et behov for en helhetlig tilnærming til barns digitale liv også på samfunnsnivå.
Budskapet er at myndighetene må utforme en hensiktsmessig utdanningspolitikk og overordnet regulering, både på EU-nivå og nasjonalt.
– Teknologiselskapene har ansvar for regulering og utforming av plattformene. Familier og sivilsamfunnet, for eksempel lærere, har ansvar for bevisstgjøring, sier professor Halla Bjørk Holmarsdottir ved OsloMet.
[ Slik forklarer de lesepresset på 6-åringene ]
[ Debatt: Sjarmen med skjermen ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
FAKTA
DigiGen er et EU-prosjekt som har undersøkt hvordan digitalisering og teknologiutvikling påvirker barn og unges liv.
Den digitale generasjonen er den generasjonen av unge som aldri har opplevd en verden uten internett, smarttelefoner og sosiale medier. Det er dette prosjektets navn DigiGen henspiller på.
Over en periode på tre år har OsloMet-forskere sammen med forskere fra hele Europa undersøkt hvordan pågående digitalisering og teknologiutvikling påvirker barn og unges liv. De har utviklet kunnskap om hvordan og på hvilke måter unges hverdagsliv kan påvirkes positivt av ny teknologi. De har også sett på mulige utfordringer denne teknologien gir i utdanning, familieliv, vennerelasjoner, fritid og sosial deltakelse.
Kilde: OsloMet. Les mer om DigiGen her.
---
