Cato er stengt ute fra seks av ti togstasjoner: Nytt prosjekt gir ham håp

Pilotprosjektet handler om en ny rampe som skal testes ut ved sju stasjoner i Østlandsområdet i 2023. Den kan gjøre det mye enklere for rullestolbrukere å komme seg inn og ut av Flirt-tog og Type 72-tog, som det finnes henholdsvis 150 og 36 av.

– Potensialet er stort over hele landet dersom erfaringene fra piloten er tilstrekkelig positive. Antakelig vil rampene kunne bedre tilgjengeligheten på flere titalls stasjoner.

Det skriver Tore Bjørback Amblie i Vy og Hege Narvåg i Bane Nor Eiendom, som begge jobber med universell utforming, i en e-post til Dagsavisen.

De sju teststasjonene er: Fredrikstad, Moss, Slitu, Fetsund, Drammen, Lillestrøm og Oslo S.

Glipper og høydeforskjeller

– Oslo S er en av stasjonene med store utfordringer, påpeker Cato Lie, mens han manøvrerer den manuelle rullestolen sin gjennom folkemengden på Norges travleste stasjon.

– Det er ganske bratte og lange veier til flere av plattformene. De er utfordrende å kjøre ned fordi du får så stor fart, og også harde å komme opp når du har manuell rullestol, nevner Lie som ett eksempel.

Et alternativ er rullebåndene til og fra plattformene, men da må rullestolbrukere helst ha styrke nok i armene til å holde seg fast den tiden det tar å komme opp eller ned, for å unngå problemer.

På plattformene venter nye utfordringer, både i form av glipper og høydeforskjeller som effektivt kan forhindre rullestolbrukere fra å komme om bord i togene. Tilsvarende mangel på tilrettelegging er det også ved mange andre stasjoner.

– Jeg har i årevis etterlyst en lett, portabel rampe av den typen som nå skal testes ut, helst på alle tog eller på alle plattformer, sier Lie.

Det har han gjort i kraft av å være seniorrådgiver i FFO – Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

­– Slike ramper er en rimelig investering, til et par tusen kroner per stykk, og de produseres og leveres av mange, påpeker Lie.

[ Tiril ble låst inne i toget i fem timer: Krav om erstatning ble blankt avslått ]

Ny rampe til lavgulvstog

– Store, tunge ramper finnes det allerede en del av, slik som denne, forteller Lie og ruller bort til en diger metallkonstruksjon som står låst fast i oppreist posisjon på perrongen.

Tilfeldigvis kommer to Vy-ansatte forbi i samme stund.

– Vil du kjenne hvor tung den er? spør den ene og låser opp slik at rampen løsner fra festet. Dagsavisens utsendte kjenner tydelig at det snakk om en god del kilo.

– Og denne rampen må vi bære slik hvis det blir bruk for den, forteller den Vy-ansatte og strekker armene ut fra kroppen.

Slike løft må både han og andre i Vy trolig belage seg på en god stund til.

– Den gamle mobile rampen som er utplassert på flere stasjoner fungerer kun på tog som har trapper inn i toget, forklarer Tore Bjørback Amblie i Vy og Hege Narvåg i Bane Nor Eiendom.

– Den var aldri tiltenkt å fungere på lavgulvstog av type Flirt og Type 72. Derfor er den nødvendig med en ny rampe som kan brukes opp mot disse togtypene.

– Ny rampe er dessuten bærbar, foldbar og lettere å håndtere enn rampen som står på flere stasjoner i dag. Den kan imidlertid ikke erstatte funksjonen til den eksisterende rampen, så vi må fortsatt ha den på stasjoner som trafikkeres av «gamle» togtyper.

[ Avviser alle klager fra forsinkede passasjerer ]

Få universelle stasjoner

Både slike gamle ramper og de nye rampene som skal testes ut, bidrar til å gi stasjoner status som «tilgjengelig» for rullestolbrukere.

– På en tilgjengelig stasjon vil plattformhøyden avvike fra den normalen på 76 centimeter, og da vil rullestolbrukere ha behov for en heis eller en rampe for å komme seg på toget. Antall tilgjengelige stasjoner ligger nå på 93 og det har det gjort i flere år med små variasjoner, forteller Lie.

Hellvik stasjon er den ferskeste blant de tilgjengelige stasjonene, og det ble den i fjor.

Universelt utformede stasjoner er det færre av.

– En universelt utformet stasjon sikrer likeverdig bruk. Det betyr at gående og rullestolbrukere kan komme seg på toget på en likeverdig måte ved å gå rett inn, forklarer Lie.

– Tall fra 2021 viser at 40 stasjoner var universelt utformet ved utgangen av året. Tre (Bodø, Dale og Evanger) ble oppgradert til denne standarden i løpet av 2022, så totalt er 43 av 335 stasjoner universelt utformet nå.

Oslo S er så langt ikke på Bane Nors liste over universelt utformede stasjoner.

– Er det da sånn å forstå at rullestolbrukere ikke kan reise fra resten av stasjonene, de til sammen 199 stasjonene som verken er universelt utformet eller tilgjengelige?

– Det er riktig forstått, svarer Lie.

[ Togreisende må nøye seg med leskur eller perrongen. 136 stasjoner uten venterom ]

50.000 rullestolbrukere

Både FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne og FNs bærekraftsmål om blant annet bærekraftige byer og lokalsamfunn, tilsier at dagens standard på mange stasjoner ikke er til å leve med, konstaterer FFO.

– FFO mener at alle stasjoner må bli universelt utformet, sier Lie.

– Et skritt på veien er at alle stasjoner som ikke er universelt utformet per i dag, blir tilgjengelige så raskt som mulig ved at man gjør de nødvendige tiltakene på stasjonene som i dag ikke er tilgjengelige.

– Enkle tiltak, slik som nye, portable ramper, kan være nok, påpeker Lie.

Det igjen kan gjøre hverdagen enklere for de rundt 50.000 som ifølge Norges Handikapforbund er rullestolbrukere i Norge, ut i fra NAVs oversikter for utlån av hjelpemidler.

Også for mange andre, slik som eldre, småbarnsforeldre med barnevogn og alle med bagasje, vil det være en fordel at flere stasjoner blir universelt utformet eller i det minste tilgjengelige, påpeker FFO i et innspill til Samferdselsdepartementet.

[ 8 millioner kroner mer til forsinkede passasjerer ]

– Kjempestore prosjekter

For å finne ut hvilke stasjoner rullestolbrukere kan benytte seg av så langt, kan man ty til Bane Nors stasjonsoversikt.

Her kan man for eksempel lese seg til at Trondheim sentralstasjon «har universell utforming», men oversikten er ikke fullgod, ifølge Lie.

– Informasjonen er ikke detaljert nok. For eksempel kan bare én av plattformene på en stasjon være brukbar for en rullestolbruker. Slik informasjon er ikke tilgjengelig per i dag, forteller han.

Det jobbes med en detaljkartlegging av alle stasjonene i Bane Nor, ifølge Lie, men han tror det kan ta lang tid før den blir ferdigstilt.

Knut Øivind Ruud Johansen er direktør stasjoner i Bane Nor Eiendom. Han forteller at det kan være krevende å bygge om stasjoner i tråd med ønskene til FFO og andre. Eksisterende stasjoner kan være 150 år gamle og med bratte trapper, påpeker Johansen, og da disse stasjonene ble bygd var kravene til tilgjengelighet helt annerledes enn i dag.

– Vi ønsker å sette inn heis der det er mulig, men ofte er det snakk om kjempestore prosjekter når vi skal bygge om og tilrettelegge på en bedre måte. Det er ikke alltid en quick fix, sier Johansen.

Men også han har håp om at årets pilotprosjekt med uttesting av nye og lettere ramper, skal kunne forbedre sitasjonen ved en del stasjoner.

[ Det er kanskje derfor denne nære tyske historien skremmer oss sånn ]

[ Jeg har en beskjed som alle må få med seg ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen