Audun Lysbakkens reise: Først revolusjonær, så partibygger

– God morgen! Ja, vi kan vel si at det er en god morgen, kan vi ikke det? Men dette er nok en mer vemodig pressekonferanse enn de som pleier å være her, sa SV-leder Audun Lysbakken til de hastig innkalte pressefolkene som var kommet til Stortinget tidlig på morgenen. De visste hva han skulle si, men var likevel kommet for å høre ham si at han ikke tar gjenvalg som SV-leder og går av på landsmøtet i mars 2023.

– Jeg er ufattelig takknemlig for at den tilliten jeg har fått gjennom mange år, i et parti som jeg er utrolig glad og tror veldig sterkt på. Men alt har sin tid – og det er tid for meg å prioritere annerledes, sa Lysbakken.

– En annen hverdag

Så forsøkte den avtroppende partilederen å formidle at selv om han mener det fint går an å kombinere familieliv og partilederverv, så ønsker han likevel ikke fortsette som leder fordi han vil ha mer tid til familien sin i årene som kommer. Familien består av ektefellen og til sammen fire barn, der den yngste nettopp fylte ett år.

– Jeg har et sterkt ønske om at familien skal få en litt annen hverdag enn det partilederhverdagen er, sa Lysbakken, som innrømmet at hans syns det ble en vemodig dag.

– Det er jo en jobb jeg er fryktelig glad i. Det er ingenting i veien med min politiske motivasjon. Tvert imot føles det vi driver med viktigere enn noen gang. Men det er jo sånn at etter mange år med å kombinere partilederverv og familie, så ønsker vi rett og slett en annen hverdag for familien. Og tenker at det er nødvendig å ta det valget nå, sier han.

– Når bestemte du deg?

– Jeg har tenkt på dette en stund, selvfølgelig. Det er jo en beslutning som vokser frem over tid. Jeg har tenkt på dette gjennom året. Men en beslutning som dette er jo ikke tatt før det er sagt. Jeg sa det til valgkomiteen for to uker siden.

[ Oslo SV lanserer Kaski som ny leder ]

– Norsk politikks aller beste

Etter pressekonferansen begynte godordene å strømme inn, fra både politiske venner og fiender:

– Audun er en av norsk politikks aller beste. En kollega jeg har stor respekt for og virkelig verdsetter som politiker og venn, skrev for eksempel statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på Facebook.

– Du har vært avgjørende for SVs vekst de siste årene, og går inn i historien som en av de store SV-lederne, skrev SVs finanspolitiker Kari Elisabeth Kaski på sin Facebook.

– I 2012 tapte eg leiarvalet i SV mot Audun. Eg har for lengst innrømma for meg sjøl at SV valgte rett. Audun vart ein formidabel leiar, med djup respekt i norsk politikk. Og djup respekt frå meg, skrev hans tidligere konkurrent Bård Vegar Solhjell på Facebook.

[ USA-valget: Derfor ble det ingen rød bølge ]

Møtt med skepsis

Men da Audun Lysbakken i 2005 ble valgt til nestleder, ble han møtt med en god del skepsis, særlig i finanskretser. Lysbakken tilhørte de unge revolusjonære i Sosialistisk Ungdom (SU) som i 2000 vedtok et radikalt prinsipprogram som det ble hevdet «ville gjort Lenin stolt». Han omtalte seg selv som marxist, investoren Øystein Stray Spetalen betraktet ham visstnok som en samfunnsfiende, og da han ble valgt til nestleder i 2006 var det de som oppriktig fryktet at han var for væpna revolusjon og ellers ville stenge Børsen.

– Jeg mener å huske at Øystein Stray Spetalen sammenlignet meg med Erich Honecker i DDR, sa Lysbakken i et intervju med Dagsavisen i 2005, med tittelen:«En revolusjonær er løs». Han avviste ellers at han var for væpna revolusjon, og at han ikke ville stenge Børsen eller oppheve den private eiendomsretten.

Dramatisk debut

Dermed har Audun Lysbakken sittet i SVs toppledelse sammenhengende i 16 år. Det er nå drøyt 10 år siden Audun Lysbakken fikk norsk politisk histories kanskje verste start som ny partileder. 5. mars 2012 måtte han trekke seg som barne- og likestillingsminister i Stoltenberg-regjeringen etter en politisk skandale med tilskuddsordninger i departementer.

Bare fem dager senere var planen at han skulle velges til ny partileder, etter en flere måneder lang lederkamp med tidligere stortingsrepresentant Heikki Holmås. Holmås trakk seg imidlertid i innspurten, og nå var alt lagt til rette for at Audun Lysbakken skulle ta over SV etter Kristin Halvorsen.

Det ble alvorlige krisemøter i valgkomiteen og i SVs ledelse de påfølgende dagene: Kunne de virkelig velge en nylig avgått statsråd til ny partileder? Samtidig hadde SV begynt å vake rundt sperregrensen, tydelig herjet av regjeringsslitasje etter sju år om juniorpartner i den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen.

[ Kaski: Slangen i skatteparadiset ]

– Mye motgang

Det ble med andre ord en tøff og dramatisk start som partileder for den da 35 år gamle Audun Lysbakken.

– Tenkte du den gangen: «Nå kan det bare gå oppover?» spør Dagsavisen Lysbakken etter den vemodige pressekonferansen.

– Nei. Det kunne det jo ikke heller! Det gikk jo nedover en stund. Jeg har kommentert meningsmålinger på til og med under to prosent. Det var mye motgang de første årene, sier Lysbakken, og tenker nok på de mange nervepirrende valgvakene de første årene etter at han overtok, der SV med et nødskrik greide å forsere sperregrensen, gjerne med 4,1 prosent som resultat.

– Men jeg tror de årene la grunnlag for fremgangen som kom seinere. Partiet klarte å stå sammen. Og utvikle en partikultur med sterkt indre samhold og lojalitet, som gjorde at vi sakte, men sikkert jobbet oss ut av det. Alle som var med på det har en spesiell plass i mitt hjerte. Det er jeg veldig takknemlig for, sier han.

[ USA: Inflasjon viktigst for velgerne ]

Generasjonsskifte

I årene etter at han tok over partiet ble det generasjonsskifte i ledelsen rundt ham. Ut av partiet forsvant hans tidligere rivaler om ledervervet, Heikki Holmås og Bård Vegar Solhjell, samt Inga Marte Thorkildsen og Snorre Valen. «SVs siste svale» var tittelen på et intervju Dagsavisen hadde med ham i 2016. Da hadde han begynt å glede seg over at SV hadde begynt å se 5-tallet på meningsmålingene. Han virket også svært takknemlig over at Holmås & co. ventet med å gå til SV var over den verste kneika.

– I 2013 var det ekstremt viktig å ikke ha mye utskiftning, for da var vi i en veldig alvorlig situasjon. Jeg er veldig takknemlig for at Bård Vegar og Heikki har stilt så voldsomt opp de årene jeg har vært leder. Vi trakk lasset sammen i 2013, og vi klarte oss så vidt. Vi var 2000 stemmer over sperregrensen. Det var en utrolig dramatisk valgkamp. Nå skal ikke jeg si at alle våre problemer er løst nå, men vi ser at tendensen på målingene er at det så smått går litt opp, sa Lysbakken med forsiktig optimisme.

[ Store deler av Oslos klimasatsning går opp i røyk ]

– Mye skal skje

I dag ligger SV på mellom 8 og 9 prosent på målingene, og fikk 8,7 prosent på den siste meningsmålingen for Dagsavisen/Fri Fagbevegelse. Ved stortingsvalget i 2021 fikk SV 7, 6 prosent. Det holdt til en plass i Støre-regjeringen, og bare SV hadde blitt enige med Ap og Sp i regjeringsforhandlingene på Hurdalsjøen i fjor. Når Lysbakken nå varsler sin avgang, skjer det som «regjeringens foretrukne budsjettpartner», midt i forhandlingene om statsbudsjettet, og fire måneder før Lysbakken kan takkes av på SVs landsmøte i mars. «Mye skal skje før mars, ikke minst skal vi gjøre vårt beste for å gi landet et mer rettferdig og grønnere statsbudsjett» skrev Lysbakken i et brev til SVs medlemmer, som onsdag vakt stor oppsikt i partiorganisasjonen.

«Jeg skal være leder i SV helt fram til landsmøtet, og jeg er valgt som stortingsrepresentant for Hordaland fram til 2025. Jeg gleder meg til begge deler».

[ Kirsti Bergstø: Trives med å styre SV mens Lysbakken er på trilletur ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen