Politikk

Store deler av Oslos klimasatsing går bokstavelig talt opp i røyk

Miljøvennlig biogass fra Oslos matavfall brennes på anlegget i stedet for å brukes på transport og oppvarming. – Folk føler seg lurt, refser Høyre.

I 2012 stod Oslos nye biogassanlegg til 520 millioner kroner på Nes på Romerike klart. Her skulle matavfallet vi kaster i de grønne posene omdannes til miljøvennlig biogass, som blant annet flere av Oslos busser bruker som drivstoff.

Men biogassanlegget har i lange perioder vært en stein i skoa for de som styrer hovedstaden. Da anlegget ble overlevert i 2013 oppstod det raskt flere vesentlige tekniske mangler. Anlegget har gått med underskudd i årevis, og Oslos innbyggere leverer for lite matavfall til at anlegget kan gå for full maskin.

Og et problem som har vært der i årevis: Mye av biogassen som produseres av matavfallet vårt fakles, altså brennes på stedet, og når aldri ut til bussene som skal bruke gassen. I 2022 gikk det flere måneder i sommer der all gass fra anlegget ble faklet.

Stans og feil

– I år har vi i snitt faklet drøyt 30 prosent, primært fordi vi i hadde revisjon i sommer, som er en gjennomgang av anlegget og rutiner for å sørge for at alt fungerer som det skal. Vi har også hatt noe driftsstans på grunn av vedlikehold. Vi har noen utenlandske leverandører og det har siden pandemien startet vært delvis utfordrende å få tak i deler fort nok. Da får vi ikke alltid laget ferdig biogass og må fakle rågassen, forklarer kommunikasjonsrådgiver i Renovasjons- og gjenvinningsetaten Jørgen Bakke Fredriksen.

– Biogass er for det meste metan, som er en ekstremt potent klimagass. Når vi fakler den, skaper vi i stedet CO₂, og dette skjer i prinsippet på samme måte som når man bruker biogass i en bilmotor. Så fakling i seg selv er en god metode, men vi skulle selvsagt aller helst laget et godt og ferdig produkt, legger han til.

Prosentandelen faklet gass har gått kraftig ned fra de første årene, da den kunne være så høy som 80 prosent på grunn av oppstartsproblemer ved anlegget. På den tiden truet fylkesmannen med bøter om anlegget ikke fikk kuttet kraftig i faklet gass. Da fikk man kuttet andelen faklet gass ganske kraftig.

I 2017 ble 17,9 prosent av gassen faklet, mens i 2020 og 2021 lå tallet mellom 34 og 35 prosent.

Fredriksen forteller at selv om anlegget var stengt og gassen ble faklet fra mai til september er anlegget nå oppe og går igjen.

Oslo kommunes biogassanlegg i Nes på Romerike har i utgangspunktet kapasitet til å håndtere 5000 tonn matavfall i året. I år ligger de an til å faktisk få inn 16. Mye av gassen som produseres ender opp med å fakles på stedet.

– Nå er det full produksjon. Plutselig kan det skje at de som kjøper gassen og skal hente den har logistikkutfordringer, og da må vi plutselig fakle en kort periode. Vi har den lagringsplassen vi har, er det fullt så er det fullt. Så vi har våre daglige utfordringer, men nå er anlegget oppe og tikker og går, sier han.

I fjor skrev Aftenposten at byrådet vurderer å kvitte seg med hele anlegget fordi det er så dyrt i drift. De har vesentlige utgifter til drift og vedlikehold, og anlegget er bygd for vesentlig høyere kapasitet enn matavfallet Oslos innbyggere klarer å levere i løpet av et år, som gjør økonomien dårlig. Og å få inn ekstra søppel fra andre aktører, for eksempel nabokommuner, er ikke bare bare.

– Det er vel ingen hemmelighet at anlegget ikke har fungert som det skulle, og det kan koste mye penger å fikse ting fortløpende. Vi kan ta inn avfall fra andre kommuner, men grunnet selvkostregelverket må de betale like mye som vi belaster gebyret i Oslo. Det gjør at prisen per tonn vi tar inn er mye høyere enn prisen ved andre anlegg, og vi klarer ikke konkurrere. Jo mer avfall vi kan få inn, jo mer lønnsomt ville det vært å drive, sier Fredriksen.

– Folk føler seg lurt

Rapporten som skal anbefale en vei videre for eierskapet skal bli lagt fram i løpet av neste uke. På spørsmål fra Oslo bystyre om faklingsproblematikken svarte etatsdirektør Hans Petter Karlsen slik forrige uke:

– I år har vi faklet mer enn i fjor. Det er både fordi vi har hatt stopp i anlegget og fordi vi har hatt mindre matavfall inn. Fordi vi har hatt under utredning dette med eierskap og organisasjonsform har vi vært tilbakeholdne med å gjøre investeringer i det. Her er det blant annet noen teknologivalg det ikke er lurt om vi gjør om andre skal overta ansvaret.

Bildet viser Oslo Høyres gruppeleder Anne Haabeth Rygg.

Nestleder i miljø- og samferdselsutvalget i Oslo bystyre, Anne Rygg (H), rister på hodet over at store mengder miljøvennlig gass fakles i stedet for å brukes til noe nyttig. I tillegg til miljøeffekten taper etaten og kommuner penger når gassen fakles i stedet for å selges.

– Jeg tror folk føler seg lurt. De tror de gjør miljøet en tjeneste ved å kildesortere mat, men så brennes det bare. Da hadde det faktisk vært bedre å kaste matavfallet i restavfallet, da hadde det i det minste gått til fjernvarme. Nå brennes det og sørger for økte utslipp. At byrådet sitter og ser på det er helt utrolig når Europa står midt i en energikrise, sier hun.

– Jeg er tilhenger av private løsninger, og tror det finnes gode løsninger i at private interessenter kan få kjøpe seg inn i anlegget. Det kan også få ned renovasjonsgebyret i Oslo, som er positivt. Her har byrådet rotet seg inn i en juridisk hengemyr. Når Europa roper etter energi er det helt vilt at vi bare brenner gassen her, sier Rygg.

Regional koordinator i Biogass Oslofjord i Viken fylkeskommune Tord Araldsen skriver i en e-post til Dagsavisen at påstanden om at man like gjerne kan kaste matavfallet i restavfallet er feil, og hadde vært feil selv om man hadde faklet 100 prosent av gassen.

– Det er fremdeles en betydelig klimagevinst i å kildesortere matavfallet fordi det blir gjort om til bærekraftig gjødsel i tillegg til biogass. Biogjødselen inneholder organisk materiale som gir økt karboninnhold i jorda og erstatter kunstgjødsel, som er et fossilt produkt. Matavfall gir dessuten dårlig effekt i forbrenningsanlegg fordi det inneholder store mengder vann. Påstanden om at det hadde vært bedre å kaste matavfallet i restavfall er derfor helt feil, og hadde fremdeles vært feil om anlegget til Oslo hadde faklet 100 prosent av gassen, noe som sier litt om hvor stor klimaeffekt et biogassanlegg kan ha når det gjøres riktig, skriver han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen