Det ble ingen rød bølge – thriller om Senatet

– Et uavgjort-resultat, 1-1. Landet er så politisk todelt at vi ikke lenger får de helt store svingningene fra valg til valg. Derfor har Demokratene gjort et bedre valg enn historien tilsa. Hvordan kan man ellers forklare at en slagpasient vinner et senatsvalg, sier forsker Hilmar Mjelde ved Norce research til Dagsavisen.

Han refererer til demokratiske John Fetterman, som fikk slag tidligere i år og i tirsdagens mellomvalg vant en senatsplass i Pennsylvania, et race som på forhånd var ansett som ekstremt viktig og spennende. Motstanderen var den kontroversielle Trump-støttede TV-legen Mehmet Oz fra Republikanerne.

Selv om det ikke var avklart hvem som får flertallet i de to kamrene i Kongressen, kunne eksperter og kommentatorer allerede onsdag morgen konstatere følgende: Det ble ingen såkalt rød bølge, altså en stor republikansk bølge, i valget – selv om det før valget framsto som en reell mulighet.

– Det skyldes tre ting, sier Mjelde.

– For det første gjorde Republikanerne et så godt kongressvalg i 2020 at det var færre nye seter å plukke opp i år. For det andre har de nominert for mange ekstreme og svake kandidater, håndplukket av Trump. For det tredje var det færre demokrater på valg i Senatet, så Senatet var hele tiden en oppoverbakke for Republikanerne.

Fire stater avgjør thriller

Onsdag var dette situasjonen:

• Republikanerne lå best an til å få flertall i Representantenes hus, men ikke et stort flertall, og det var ikke helt garantert.
• Senatet var fortsatt helt uavklart, og avhenger av resultatet i fire stater: Arizona, Nevada, Georgia og Wisconsin.
• Hvordan det ender i Senatet kan ta tid å få svar på: enten dager eller uker. Georgia kan gå mot omkamp.

Dette er noen av de bemerkelsesverdige resultatene så langt:

• I Florida har den republikanske guvernøren Ron DeSantis vunnet et brakvalg mot sin demokratiske motpart Charlie Crist. Det øker spekulasjonene om at DeSantis kan utfordre Trump som kandidat til presidentvalget fra det republikanske partiet.
• I Pennsylvania anses seieren til demokratiske John Fetterman og tapet til Trump-støttede Mehmet Oz som svært viktig.
• I Michigan vant den demokratiske guvernøren Gretchen Whitmer et viktig valg mot Trump-støttede Tudor Dixon. Whitmer har lovet å sikre abortrettigheter i staten.

[ – Dette er veldig dårlig for Trump ]

Går mot omvalg

Det kan ta tid å få en avklaring om Senatet. Senatet består av 100 senatorer, to fra hver stat. Senatet er i dag delt 50/50 mellom de to partiene, men siden visepresident Kamala Harris har en ekstra stemme, har Demokratene i praksis flertall. Etter tirsdagens valg står det om de fire statene Arizona, Nevada, Georgia og Wisconsin.

Slik resultatene lå an onsdag, kunne det se ut til at det blir 50/50 mellom de to partiene. I Arizona ledet Demokratene, i Nevada ledet Republikanerne, i Wisconsin ledet Republikanerne og i Georgia så det helt jevnt ut med en ørliten overvekt for Demokratene. Men dette kan endre seg, på grunn av sammensetningen av de gjenstående stemmene. Poststemmer er noe av det som forsinker opptellingen. I Nevada kan det gå helt til lørdag før man vet resultatet.

I Georgia har man en regel som sier at den ene kandidaten må få over 50 prosent av stemmene for å vinne, ellers blir det omkamp. Der er det en tredje kandidat fra libertarianerne som gjør at de to fremste kandidatene, Herschel Walker fra Republikanerne og sittende senator Raphael Warnock fra Demokratene, neppe får over 50 prosent hver. Et gjenvalg vil da stå mellom de to, og det skal holdes 6. desember. Dersom ikke senatsvalget avgjøres med resultatet i de tre andre viktige statene som kan vippe flertallet, vil Georgia avgjøre.

I Representantenes hus var det overveiende sannsynlig at Republikanerne får flertall, selv om det ikke var garantert slik tallene sto onsdag ettermiddag. Ifølge prognosene onsdag ettermiddag lå det an til 224 plasser til Republikanerne og 211 til Demokratene.

Hilmar Mjelde konstaterer uansett dette:

– President Joe Biden står nå overfor et helt nytt politisk landskap. Spørsmålet er om han selv kan gå mer mot sentrum og strekke ut en hånd til republikanerne, slik Bill Clinton strakk ut en hånd til Newt Gingrich etter 1994-valget.

[ DeSantis-fan i Florida til Dagsavisen: – Han er fantastisk! ]

Trumpister skuffet

Et stort spenningsmoment før valget var hvor godt Trump-støttede kandidater ville gjøre det. De har ikke gjort det som godt som den delen av partiet håpet. Blant annet tapte Mehmet Oz i Pennsylvania, og Tudor Dixon tapte guvernørkampen i Michigan. Det var for tidlig å si om den profilerte republikaneren Kari Lake, som har fått Trumps støtte, ville vinne guvernørvalget i Arizona, men hun lå onsdag litt under sin motstander. Derimot vant Trump-støttede J.D Vance senator-racet i Ohio.

– Valget er et mulig signal om at Trump ikke lenger er kongen i partiet – at han er et anker som trekker partiet ned. Men vi må ikke overtolke – Trump har blitt avskrevet litt for ofte. Han har fortsatt sine dedikerte 35 prosent av grasroten med seg, og det kan være nok til å vinne 2024-nominasjonen, sier Hilmar Mjelde.

Et flertall til Republikanerne i Representantenes hus vil gjøre republikanske Kevin McCarthy til speaker; jobben demokraten Nancy Pelosi har i dag.

– Det blir vanskeligere for Kevin McCarthy å styre Representantenes hus med en knappere margin enn ventet. Det vil gi mer makt til ekstremistene. Det er en ironisk konsekvens av at ekstreme kandidater tapte, sier Mjelde.

Men i Florida gjorde Republikanerne et kjempevalg. Senator Marco Rubio vant gjenvalg, men viktigst av alt: Republikanske Ron DeSantis’ brakseier i Floridas guvernørvalg. Det styrker ham kraftig og øker spekulasjonene om 2024 - han er den fremste utfordreren til Donald Trump.

[ Derfor gjør Demokratene det bedre enn ventet ]

DeSantis styrket

– DeSantis er i en ideell situasjon for å utfordre Trump. Men husk at er det noe Trump kan, så er det å gjøre kål på andre republikanere, sier Mjelde.

– Dette er veldig dårlig for Trump, sa den kjente politiske analytikeren og statistikeren Nate Silver i en kommentar til det foreløpige amerikanske valgresultatet og Ron DeSantis’ brakseier, i en podkast for analysenettstedet FiveThirtyEight på morgentimene onsdag norsk tid.

Det var på forhånd ventet at Ron DeSantis ville gjøre det svært godt og gjenvelges som guvernør i Florida, men valget tirsdag var enda bedre enn ventet. Sist gang vant han kun med en hårfin margin. I valget denne gang har han vunnet med nesten 20 prosentpoeng foran demokraten Charlie Crist. Med 95 prosent av stemmene inne, hadde DeSantis 59,4 prosent av stemmene, og Crist 40 prosent.

– Takket være den overveldende støtten fra folket i Florida vant vi ikke bare valget, vi har omtegnet det politiske kartet, sa DeSantis valgnatten til sine fans i Tampa i Florida.

DeSantis ble guvernør i 2018 etter å ha fått Trumps støtte, og Trump drev kampanje for DeSantis. Men nå er de to er i økende grad blitt beskrevet som rivaler. De holdt hver sine valgmøter i Florida søndag, og snakker ikke sammen. Trump anser DeSantis som en konkurrent, lyder rapportene. Men Trump stemte på DeSantis, sa han valgdagen.

Men nå kan DeSantis’ knallsterke resultat i Florida styrke ham, og øker spekulasjonene om at han kan stille i 2024. Enkelte rapporter ville før valget ha det til at han trolig venter til 2028.

Det som nå har skjedd er det best mulige utfallet for Ron DeSantis, sier Nate Silver, som kaller seieren en «99 av 100» for ham. Selv om DeSantis tidligere ble støttet av Trump, fikk han ikke Trumps offisielle støtte denne gangen, og har heller ikke bedt om det.

– Han vinner med en stor margin, og all denne trumpismen og de Trump-støttede kandidatene gjorde det dårligere enn ventet, sier Silver.

Silver sier det kan ha kostet Republikanerne mange plasser – kanskje flertallet i Senatet og i alle fall mange plasser i Representantenes hus, selv om de mest sannsynlig får flertall i Huset. Resultatet av kongressvalget nasjonalt var onsdag morgen ikke avklart.

– Dette gir Ron DeSantis et veldig sterkt argument for at han er valgbar, sier Silver.

– Vrient å lese

Det har lenge vært ventet at Republikanerne ville få et flertall i Representantenes hus, mens Senatet har vært mer åpent. De siste ukene har det sett ut til at Republikanerne har styrket seg på målingene, etter at Demokratene i høst hadde relativt gode målinger. Demokratene har satset mye på å snakke om kampen for demokratiet og for abortrettigheter, mens Republikanerne har snakket mye om inflasjon og kriminalitet. Det så ut til at Republikanerne ville styrke seg på dette opp mot valget.

Nå ser det altså ut som det ikke ble like sterkt for Republikanerne som man kunne vente seg, gitt at Demokratene har den sittende presidenten og de høye prisene har vært et viktig tema. Inflasjonen ser ikke ut til å ha vært «det eneste» som telte for amerikanske velgere.

– Det slår meg først og fremst hvor vrient det er å lese den politiske stemningen i USA nå om dagen. Våre tommelfingerregler og teorier om amerikanske valg holder ikke lenger. Og spesielt media har feillest situasjonen i nok et valg, mener Mjelde.

– Det har skjedd bevegelser i den amerikanske velgermassen de siste syv årene som meningsmålinger, media og akademisk teori ikke fanger skikkelig opp. Jeg syns det er en veldig viktig og edrueliggjørende lærdom å ta med, sier han.

Ifølge CNNs analyser kan velgerne i forstedene ha vært viktige i å hindre valget å bli en stor rød bølge.

Foreløpige data antyder at det var godt velgeroppmøte på valget, skriver The New York Times. I mellomvalget i 2018, mens Trump var president, slo oppmøtet alle rekorder, og dette valget ser ut til å ligne mer på det enn tidligere valg med mindre oppmøte, ifølge foreløpige tall. Demokratene kan ha lyktes med å få ut sin velgerbase.

«Mange analytikere tror USA kan ha nådd et nytt nivå av permanent høy valgdeltakelse, hjulpet av hvert partis frykt for den andre siden», skriver The New York Times.

Det kan bidra til å forklare hvorfor målingene ikke fanget opp den utbredte følelsen blant demokrater, som vokste etter Høyesteretts opphevelse av Roe v. Wade og 6. januar-høringene i sommer, om at deres grunnleggende demokratiske rettigheter sto på spill, skriver avisen.

[ Kommentar: Plottet mot Amerika ]

[ Kan ta flere dager før vi har svaret ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen